Historisk arkiv

Minneord ved Jens Evensens bisettelse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Jan Petersens minneord ved Jens Evensens bisettelse i Asker kirke, 19.02.04. (20.02.04)

Utenriksminister Jan Petersen

Minneord ved Jens Evensens bisettelse

Asker kirke, 19. februar 2004

Med Jens Evensens bortgang har Norge har mistet en folkerettsekspert av betydelig internasjonalt format og Utenriksdepartementet en av sine fremste embetsmenn.

Han brukte sitt store talent til å arbeide for en fredeligere verden basert på forpliktende internasjonal rettsorden og samarbeid. Respekt for menneskeverdet lå alltid i bunnen for hans gjerning. Jens Evensen kom dermed til å representere de grunnpillarer som norsk utenrikspolitikk er tuftet på. Han vil også bli stående som et eksempel på at det ikke er noen motsetning mellom det å fremme nasjonale interesser og samtidig virke for en mer rettferdig verden for hele menneskeheten.

Som vi alle vet begrenset ikke Jens Evensens lysende karriere seg til hans virke i Utenriksdepartementet. Men etter hans 12 år i departementet regner vi han likevel stolte som "vår mann". Hos oss vil han bli husket som en smilende mann som alle syntes at de kjente og alle var dus med.

Det var med velberådd hu at utenriksminister Halvard Lange i 1961 hentet høyesterettsadvokat Jens Evensen inn som sjef for Utenriksdepartementets rettsavdeling. Evensen ble rett mann på rett plass til riktig tid.

Evensen innså at det var viktig for Norge å få brakt i stand et rammeverk som ville sikre olje- og gassrikdommer for den norske stat - om Nordsjøen skulle vise seg å inneholde slike forekomster. Å få et slikt rammeverk på plass og å få avtalefestet grenser for norsk sokkel, ville nemlig ikke bli enklere den dagen forekomstene måtte vise seg å være der, mente Evensen. Her var han altså fremsynt som få. Og han var alltid optimist. Er du ikke optimist, kan du slutte å arbeide, sa han.

Han ledet så arbeidet med å meisle ut et regelverk for utdeling av rettigheter og konsesjoner på norsk kontinentalsokkel. Dette la grunnlaget for norsk nasjonal styring med oljeformuen. For det skylder den norske stat og alle vi som kan nyte godt av oljeinntektene Jens Evensen stor takk, for å si det beskjedent.

Som sjef for Utenriksdepartementets rettsavdeling, senere som havrettsminister, ivret Evensen for å vinne frem med konseptet om etableringen av økonomiske soner på inntil 200 nautiske mil, med rett for kyststaten til å utforske og utnytte havets levende ressurser. FNs havrettstraktat som ble forhandlet frem i 1982 etter et tiår med diplomatisk maraton, bærer i ikke liten grad Evensens signatur.

Jens Evensen ble ikke mindre kjent da han under sin tid i Rettsavdelingen med hell på Regjeringens vegne førte saken mot militærjuntaen i Hellas for den europeiske menneskerettskommisjonen. Ikke minst under denne prosessen viste han sitt store engasjement for menneskelig verdighet, frihet og demokrati.

Da vi valgte å si nei til norsk medlemskap i EF i 1972, ble Jens Evensen av regjeringen Korvald bedt om å lede forhandlingene om en handelsavtale med Fellesskapet. Igjen hadde Evensen en lykkelig hånd med det oppdraget han ble gitt. Han viste tillit og fikk tillit, både her hjemme og ute.

På Regjeringens vegne vil jeg uttrykke dyp respekt og takknemlighet for det store og banebrytende arbeid som Jens Evensen gjennom en menneskealder fikk utrettet til beste for landet vårt og for det internasjonale rettssamfunnet. Jeg lyser fred over hans minne.

Til toppen