Næringslivet og Norsk kulturarv

Statsråd Gunnar Berge

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Næringslivet og Norsk kulturarv

Innlegg på seminaret "Næringslivet og Norsk kulturarv" i Oslo 9.november 1995

Kjære deltakere - venner av historie, kultur og miljøverdier!

Vi er samlet her i dag for diskutere hvordan vi sammen kan ta ansvaret for å holde kulturarven i hevd. Det er en stor og viktig oppgave vi i fellesskap bør ta på oss. Den norske kulturarven handler om en felles arv av egenart og identitet. En arv som er nedfelt i kulturlandskapet, i bygninger og byggverk, båter og fartøy, husflid og håndverk, folketradisjoner og mattradisjoner. Norsk Kulturarv vil bidra til å føre vår felles kulturarv inn i fremtiden, men trenger flere å spille på lag med.

En av medspillerne har vært og er Kommunal- og arbeidsdepartementet. Vårt engasjement skriver seg tilbake til 1987 og et fire-årig forsøksprogram for Privat Tjenesteyting i Distriktene. Kombinasjonen kultur og næring fikk særlig oppmerksomhet i dette arbeidet. Vernesenter for Bygdekultur i Vågå og Vestkystprosjektet i Bergen var to av flere prosjekt som fikk betydelig støtte fra departementet.

Med utgangspunkt i disse prosjektene vokste det etter hvert fram en idé om en nasjonal stiftelse som skulle drive i skjæringspunktet kultur og næring, mellom offentlig og privat virksomhet. Utfra den befatning vi hadde med dette arbeidet tok vi på oss oppgaven med å lede en arbeidsgruppe som blant annet skulle avklare Norsk Kulturarvs arbeidsoppgaver. Miljøverndepartementet, Kulturdepartementet, Landbruksdepartementet, Riksantikvaren, Hordaland og Oppland fylkeskommuner deltok i arbeidet. Arbeidsutvalget la fram sin innstilling i 1992 og konkluderte med at Norsk Kulturarv skulle styrke kulturvernet ved å utføre oppgaver som eksisterende organisasjoner ikke dekket. Det tenkes her på Riksantikvaren, fylkeskommunene, de kulturhistoriske museene, Norsk Kulturråd eller Fortidsminneforeningen. En konkluderte også med at et Norsk Kulturarv delfinansiert av private midler og med næringsutnytting av kulturminner vil gi et vesentlig bidrag både til kulturminnevernet og sysselsettingen i distrikts-Norge. Norsk Kulturarv ble stiftet i 1993.

Hvorfor har vi valgt å støtte Norsk Kulturarv.

Målsettingen til Norsk Kulturarv er som kjent å aktivt arbeide for vern av kulturminner og kulturmiljø, og legge til rette for en forsvarlig utnytting av disse. For å nå disse målene skal Norsk Kulturarv være en:

• Finansieringskilde for eiere av kulturminner og kulturmiljø, til restaurering og vern
• Kompetanse og informasjonsformidler innenfor kulturminnearbeidet
• Katalysator for næringsutnytting av kulturminnene

De offentlige midlene som er stilt til rådighet for restaurering og vedlikehold av fredede og andre verneverdige bygg er for knappe til at eiere av slike bygg kan makte denne oppgaven. Departementet ønsker derfor å være med i arbeidet som skal bidra til at flere av våre verneverdige bygninger blir tatt vare på. Å ta vare på kulturarven er i seg selv et mål, men sett fra Kommunal- og arbeidsdepartementets ståsted er også en av begrunnelsene for å være bidragsyter, å utnytte kulturarven i næringssammenheng. Jeg vil her særlig fremheve turismen/reiselivet.

Jeg tror jeg vil ha de fleste med meg når jeg sier at det turistene først og fremst forbinder med og kommer til Norge for å oppleve er natur, kultur og rent miljø. Undersøkelser viser at kundene blir stadig mer kvalitetsbevisste. Mange turister vil for eksempel heller bo i et norsk stabbur, i et gammelt våningshus eller i en rorbu enn i et moderne og pregløst stor-hotell.

Stadig flere gardbrukere satser på bygdeturisme som alternativ eller supplerende næringsvei. Moderne jorbruksdrift har ført til at mange bygninger som før var virksomme er blitt overflødige. Disse driftsbygningene har en stor kapital og et stort potensiale i seg. Mulighetene er mange og løsningene er kreative. Nedlagte driftsbygninger ominnredes og pusses opp til nye formål, låver blir omgjort til konsertsaler, fjøs blir til galleri og muséer og rorbuer til kaféer.

Forutsetningen for denne gjenbruken er at kulturminnene blir bevart på en forsvarlig måte og at tiltakene som settes i verk ikke reduserer kvaliteten. I denne sammenheng vil jeg framheve Riksantikvaren som har vært og er en viktig støttespiller for Norsk Kulturarv.

Alternativet til gjenbruk vil i mange sammenhenger være forfall og tap av verdifulle kulturminner. Spørsmålet blir om vi ønsker oss et framtidig kulturlandskap uten gamle hus og bygninger, et landskap hvor stabbur, låver, rorbuer, stavkirker osv. ikke eksisterer. For egen del er svaret nei, og jeg tror jeg vil ha flertallet med meg.

Arbeidet med å ta vare på kulturminnene er noe som ikke kan vente. Tiden jobber dessverre mot oss på dette feltet, og kulturminnene har mange "fiender". Luftforurensningen er en av dem. Bevaring av kulturarven er en sentral oppgave for myndighetene, men vi alene greier ikke å ivareta denne oppgaven på en tilstrekkelig måte. Jobben må deles på flere hender.

Kommunal- og arbeidsdepartementet har gitt 11 millioner til stiftelsens grunnfond. I tillegg har vi gitt midler til drift av prosjekter i oppstartingsfasen. Målet for framtiden er at Norsk Kulturarv skal kunne drive videre ved hjelp av egne inntekter, samarbeidsavtaler med private bedrifter og offentlig støtte til konkrete prosjekter. Av private bedrifter har Norsk Kulturarv allerede fått med seg Fokus Bank og Elopak og håpet er at også dere kan være med i framtida.

Den økonomiske støtten som Norsk Kulturarv søker vil vel falle inn under kategorien sponsing. Sponsing er et utbredt fenomen. Det foreligger ikke noen sikre tall for hvor stort det norske sponsormarkedet er, men jeg har latt meg fortelle at de totale kostnadene antas å være opp mot 6 milliarder kroner pr. år. Jeg har lyst til å komme inn på noen generelle forhold om hvilken betydning sponsing kan ha, både for næringslivet og for mottakeren, dvs kulturlivet og idretten.

En av næringslivets begrunnelser for sponsing synes åpenbart å være behovet for profilering utad. For at noen skal kjøpe en vare er det nødvendig at de er oppmerksom på at den finnes. Forbrukere er dessuten ikke rasjonelle aktører som kun vurderer pris og kvalitet når de foretar kjøp av varer og tjenester. En viktig del av det produktet som kjøpes kan være knyttet til den profilering produsenten har valgt å gi det. Produktet blir et livsstilsvalg. Bruk av sponsing kan bidra til at mennesker forbinder produktet med kvalitet, presisjon, hurtighet osv.

En annen grunn er behovet for profilering innad. Sponsing av en kjent aktør eller en kulturell institusjon som mennesker forbinder med bestemte karakteristika vil kunne øke motivasjonen til de ansatte i bedriften, samt få betydning for det interne miljøet. I tillegg til å skape en kobling mellom den aktuelle aktøren og bedriftens egenskaper vil gjerne tilleggsaktiviteter knyttet til sponsingen kunne brukes som et belønningssystem for de ansatte. Et eksempel på dette er at de ansatte får anledning til å delta på spesielle arrangementer.

En tredje grunn kan være muligheten til å få være med i en "sponsorfamilie." Mange aktører eller institusjoner blir sponset av flere bedrifter. Umiddelbart skulle en kanskje tro at det er en ulempe. Imidlertid gir dette en mulighet til å komme inn i et nettverk med aktuelle samarbeidspartnere eller kunder.

En fjerde grunn er ønsket om å støtte noe en verdsetter, uten at bedriften nødvendigvis betrakter det som viktig at de får mye igjen. Men sponsingen vil kunne bli positivt lagt merke til hos sentrale beslutningstakere og skape goodwill for selskapet. I samband med internasjonale satsinger kan slik sponsing være spesielt viktig. Et eksempel på dette er det japanske oljeselskapet Idemitsu som stilte 55 millioner kroner til rådighet for utbygging av Munch-museet i samband med at de etablerte seg i Norge. Et annet eksempel er utstillingen "5 000 år med kinesisk kunst" som i disse dager vises på Høvikodden, og hvor Norsk Hydro er en viktig bidragsyter. Denne utstillingen vil følges opp neste år med at Norsk Hydro viser sin norske malerisamling i Kina, Singapore ogShanghai. I tillegg til å gi mulighet for relasjonspleiefinansiering bidrar disse tiltakene trolig til mye goodwill.

For en bedrift som ønsker å bruke sponsing som virkemiddel er det ikke uviktig om det velges å satse på sponsing av idrett eller kultur. Hvilket formål som velges vil avhenge av hva bedriften ønsker å oppnå. Sponsing av idrett vil være et effektivt valg ut fra de fleste av argumentene ovenfor. Spesielt er det effektivt hvis en ønsker å nå det brede lag. Det skyldes bl.a. den voldsomme mediedekningen idrettsarrangementer har i både fjernsyn, radio og aviser. Bedrifter som ønsker å profilere seg som seriøse, som leverandører av kvalitet, og som kanskje først og fremst ønsker å drive relasjonspleie overfor viktige samarbeidspartnere i inn- og utland velger kanskje heller å satse på kultur.

Sponsormidler har ofte stor betydning for mottakerne. For eliteidretten for eksempel er sponsorinntekter i dag en nødvendig forutsetning for å gjennomføre de nødvendige aktivitetene. Betydningen for kulturlivet er generelt mindre, men flere av aktørene, enten det nå er symfoniorkestre, parker eller museer har inngått avtaler med næringslivet. Som følge av det har det vært mulig å øke og kvalitetsheve tilbudet til allmenheten.

Sponsing har stor betydning for både næringslivet og aktører innenfor idretts- og kulturlivet. Derfor er det viktig at begge parter er seg bevisst de muligheter og begrensninger som ligger i sponsing. Det kan være ødeleggende for begge parter dersom det oppstår uklarheter om hvordan for eksempel kontraktene skal forstås.

Som utenforstående betrakter kan en like eller mislike all profileringen og reklamen. Det er imidlertid liten tvil om at sponsing av kultur og idrett bidrar til å profilere Norge som nasjon, i og utenfor landet, og ved det kan bidra til å styrke vår nasjonale konkurranseevne i det internasjonale samfunnet.

Det er grunn til å tro at Norsk Kulturarv vil kunne bli en betydelig organisasjon i framtiden, slik som de internasjonale brødrene National Trust, English Heritage og Historic Scotland i Storbritania. Bevaringstanken begynner å slå solide røtter, og ordet kultur har stor tiltrekningskraft i stadig flere sammenhenger. Den som støtter Norsk Kulturarv både gir og får, og nytten og gleden tror jeg vil være like stor for begge parter.

Takk for oppmerksomheten!