Nederland ny formann for EUs ministerråd

Hvert halvår overtar et nytt medlemsland formannskapet i Rådet for Den europeiske union. Ved nyttår overlot Luxembourg ansvaret til Nederland, for første gang siden 2004 og ellevte gang siden landet ble medlem. 9. desember besøkte statsminister Erna Solberg Haag og Rotterdam for samtaler om viktige saker for Norge og Europa.

Formannskapets viktigste oppgave er å sørge for god dialog og samarbeid mellom EU-landene, og for enighet mellom EUs sentrale utøvende og lovgivende institusjoner om politiske saker.

Som organisator og tilrettelegger har formannskapslandet også muligheten til å sette sin egen agenda for unionens arbeid i seks måneder. Nederland har pekt ut tre hovedprinsipper for sitt formannskap: en union som fokuserer på det mest vesentlige, som prioriterer vekst og arbeidsplasser gjennom innovasjon og som er tett knyttet til sivilsamfunnet.

I tillegg er fire politikkområder trukket frem som særlig viktige:

• Migrasjon og internasjonal sikkerhet
• Innovasjon og arbeidsplasser
• Offentlige finanser og eurosamarbeid
• Klima- og energipolitikk

Se video:

• Nederlands egen introduksjonsvideo
• Dekorering av rådsbygningen

Migrasjon og internasjonal sikkerhet

Migrasjonskrisen har stått øverst på EUs agenda i mange måneder, og det er foreløpig få tegn til at den vil avta. Nederland fremhever at ekstern og intern sikkerhet henger tett sammen og krever en helhetlig tilnærming. Dette betyr blant annet at det er behov for bedre mottakssystemer for flyktninger både i deres nærområder og i Europa. Medlemsstatene må dele byrden mer jevnt og lete etter bedre måter å håndtere migrasjonsstrømmen på.

Les også: Norsk innsats for flyktninger og asylsøkere

Innovasjon og arbeidsplasser

Siden finanskrisen inntraff i 2008 har EU samlet og særlig euroområdet slitt med høy arbeidsledighet. Pila peker riktig vei, men arbeidsledigheten er fortsatt høy i mange land. På bakgrunn av dette har Nederland pekt ut innovasjon som en viktig forutsetning for å skape sterkere vekst og flere arbeidsplasser. Dette innebærer å fjerne hindre for bedrifter, modernisere og forenkle regelverk, i tillegg til investeringer i forskning.

Behovet for å finne riktig balanse mellom frihandelsavtaler og beskyttelse av arbeidstakere trekkes også frem. De pågående forhandlingene om TTIP-avtalen mellom USA og EU er sentrale.

Les også: Næringsministeren ber om TTIP-utredning

Offentlige finanser og eurosamarbeid

Styrking av eurosamarbeidet er et viktig ledd i å unngå fremtidige finanskriser. Siden 2008 har mange land gjennomgått reformer for å få ned budsjettunderskudd, gjeld og arbeidsledighet. Nederland, hvis finansminister Jeroen Dijsselbloem også leder Eurogruppen, vil jobbe for ytterligere styrking av valutasamarbeidet og legge vekt på videre arbeid med trygg økonomisk styring i medlemslandene.

Som et ledd i arbeidet med å integrere de europeiske økonomiene tettere, la Kommisjonen i slutten av november 2015 frem et forslag til ytterligere styrking av en europeisk bankunion.

Les også: Norges samarbeid med EU om finans og økonomi

Klima- og energipolitikk

Høsten 2015 la Europakommisjonen frem sin pakke for en sirkulær økonomi, og FNs klimatoppmøte i Paris endte med en avtale som tar sikte på å begrense temperaturøkningen i verden til 1,5 grader celsius. Sirkulær økonomi, som innebærer et «lukket» kretsløp med gjenbruk av naturressurser og materialer, vil være en viktig sak det kommende halvåret. Det vil også oppfølging av FNs bærekraftsmål, en europeisk energiunion og en ambisiøs klimapolitikk.

Les også:

• Norges miljø- og klimasamarbeid med EU
• Tid for grønn omstilling