Det nordiske samarbeidet i omstilling – Norden i Europa, Norden i Verden

Statsråd Frank Bakke-Jensens innlegg på et seminar i Trondheim i anledning Nordens dag - og "Finland 100 år".

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Det er hyggelig å være sammen med dere her i Trondheim i dag.

Takk til Foreningen Norden, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune for at dere arrangerer denne viktige markeringen av Nordens dag.

I dag er det nøyaktig 55 år siden de nordiske landene signerte Helsingforsavtalen. 55 år siden vi bestemte oss for å inngå det som i dag er blant verdens eldste og mest omfattende regionale samarbeid. 55 år siden vi fikk «vår egen grunnlov».

Det nordiske samarbeidet er mer aktuelt enn noensinne.

Verden er i dramatisk endring. Et sterkt og samlet Norden står godt rustet til å håndtere dagens og fremtidens utfordringer.

Vi har forutsetningene som skal til - og ikke minst interesse og ansvar - for å påvirke.

Men det er ikke bare det nordiske samarbeidet vi feirer her i dag.

La meg benytte anledningen til å gratulere Finland med 100-årsjubileet. I et århundre har finnene, i motgang og medgang, bygget landet i fellesskap. Jubileet, som fokuserer på fortid, nåtid og fremtid, skal gi retning for Finlands fremtidige utvikling – for de neste 100 år.

For Norge er Finland mye mer enn en god nabo.

Riktignok deler vi en 736 km lang grense i nord. I historien om det norsk-finske har folk-til-folk dimensjonen gitt samarbeidet både substans og karakter. For noen måneder siden gjennomførte vi et særdeles godt statsbesøk til Finland. Besøket befestet våre gode bilaterale relasjoner. Områder som næringsliv, forskning og innovasjon, utdanning og kultur stod sentralt.

Finland er også en viktig samarbeidspartner for Norge i den nordiske dimensjonen.

Den solide og aktive innsatsen til det finske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2016 la listen høyt for Norge – og gav oss et veldig godt utgangspunkt for videre utvikling av det nordiske samarbeidet.

Kjære alle sammen,

Norden er allerede en av de mest integrerte regionene i verden. Men vi ønsker ikke å la det være med det.

Da de nordiske statsministrene møttes på Åland i fjor kom de med en felles uttalelse som understreket en felles ambisjon - om at Norden skal bli verdens mest integrerte region.

Det er lett å se hvorfor.

Den integrerte nordiske økonomien er svært viktig for norsk velferd – også i omstillingsperspektiv. Investeringene innad i Norden er viktige for utviklingen i norsk økonomi.

  • Av den totale eksporten fra den norske fastlandsøkonomien går om lag 20 prosent (101 milliarder kroner i 2014) til Norden.
  • Seksti prosent av Norges fastlandseksport går til EU. Eksporten til Norden står for en tredjedel.

De nordiske landene har høy innovasjonsevne. Våre nordiske naboer scorer blant de aller beste på innovasjonsrangeringer i Europa og globalt. For å skape nye fremtidsrettede arbeidsplasser har Norge mye å tjene på tettere nordisk samarbeid.

Det nordiske arbeidsmarkedet innebærer høy grad av mobilitet. I tider med skiftende økonomisk aktivitet har det integrerte nordiske arbeidsmarkedet vist seg svært velfungerende.

Norge har formannskapet i Nordisk ministerråd i en tid hvor verden er i sterk endring.

Den internasjonale utviklingen påvirket det nordiske samarbeidet i 2016 og har satt rammen for det norske formannskapet i 2017.

Norden deler de samme grunnleggende utfordringene når det gjelder konkurransekraft, klima, sikkerhet og utenrikspolitikk. Samarbeid gjør Norden i bedre stand til å møte disse, og andre, utfordringer i vår tid.

Det norske formannskapet i Nordisk ministerråd har tre hovedspor.

Gjennom Norden i omstilling ønsker vi å utvikle felles konkurransekraft.

Omstillingen som Norden står overfor de neste tiårene blir krevende. Men utgangspunktet er godt. Norden er blant de beste på velferd og livskvalitet. Fremtidsoptimismen er stor. Modellen med høy sysselsetting, tillit i arbeidslivet og godt utbygd velferdsstat har vist seg robust i møte med globaliseringen.

I 2017 skal vi arbeide videre med å sikre en sentral plass for Norden i det globale, grønne skiftet. En rekke prosjekter og tiltak er allerede initiert.

Forskningsprogrammet for nordisk grønn vekst og innovasjon i regi av Nord¬Forsk, Nordisk Innovasjon og Nordisk energiforskning er nå i full gang.

Programmet har en ramme på 73 millioner kroner og vil bidra til å styrke nordisk konkurransekraft i overgangen til lavutslippssamfunnet.

I januar gikk startskuddet for seks nye prosjekter som blant annet skal se nærmere på videreutvikling av innovative, ressurseffektive og lav-karbonbaserte teknologier som er kritiske for grønn vekst - og utvikling av verktøy og metodikk for at næringsliv og industri lettere skal kunne ta i bruk grønne forretningsmodeller.

Norden skal også være en foregangs­region i håndtering av demografiske endringer, både når det gjelder eldre, helse, og måten vi integrerer og inkluderer nyankomne medlemmer av våre nordiske samfunn. Norge følger blant annet opp Finlands satsing på integreringssamarbeid. Vellykket integrering er en økonomisk, politisk og sosial nødvendighet. Det er også et medmenneskelig ansvar. Oppgavene er store, men Norden står i en særstilling når det gjelder mulighetene for å lykkes.

I løpet av formannskapsperioden setter vi fokus på integrering. Tilslaget er bredt. Vellykket integrering handler om målrettet innsats på flere fronter.

Denne våren arrangerer vi derfor en konferanse om skolen og barnehagen som sentrum for integrering og demokratisk medborgerskap – og en konferanse om kultur og frivillig sektors rolle i integreringsdebatten.

I februar organiserte vi en nordisk konferanse om likestilling, integrering og fremtidens arbeidsliv her i Oslo.

Norden i Europa er det andre hovedsporet. Det europeiske samarbeidet er vår mest grunnleggende utenriks­politiske og økonomiske interesse. Det indre marked er avgjørende for våre økonomier og vår velferd.

Nå står Europa midt i en krevende brytningstid. Da er det viktig med et tydelig Norden som støtter opp om det europeiske samholdet og samarbeidet. Her deler Norden de samme grunnleggende interessene enten vi er EU-medlem eller Efta-/EØS-medlem.

Norge ønsker å bygge videre på det finske for­mannskapets prioritering av «mer nordisk nytte i EU». Jeg vil berømme Finland for den viktige pådriverrollen de har hatt. Vi tar med oss ambisjonen og erfaringene videre i 2017.

I likhet med Finland er det ikke vårt mål at Norden skal opptre som en fast gruppe i europapolitikken. Heller ikke i Norden er vi alltid enige. Og ofte er det hensiktsmessig å samarbeide bredere enn med bare de nordiske landene. Det er heller ikke rom for nye ressurskrevende strukturer.

Fokus bør være påvirkning av EUs politikk i tidlig fase. I 2017 vil vi prioritere å ar­beide for større nordisk synlighet i Brussel og mer bruk av fellesnordiske innspill på områder der vi har felles interesser.

Tematisk vil vi fokusere på tre områder av strategisk interesse for de nordiske landene, der vi er og bør være en foregangsregion: Energi, klima og miljø, og digitalisering. En viss tematisk prioritering skal likevel selvsagt ikke stå i veien for felles engasjement på andre viktige politikkområder, som for eksempel arbeidsmarkedspolitikken.

  • På energiområdet er Norden verdensledende innen fornybar energi, og vi har Europas mest integrerte regionale kraftmarked.
  • En annen viktig prioritet er utarbeidelsen av en ny handlingsplan for det nordiske energipolitiske samarbeidet 2018–2021, blant annet basert på Ollilä-rapporten.
  • På miljøområdet har vi nettopp iverksatt en strategisk analyse. Tidligere klima- og miljøminister Tine Sundtoft vil i løpet av 2017 foreslå nye samarbeidsområder miljø- og klima­arbeidet.
  • Digitalisering er en annen kjernekomponent i utviklingen av europeisk konkurranse­kraft, og høyt prioritert i vårt formannskap. Norden ligger i tet på digitale løsninger. Nylig rangerte EU-kommisjonen Norge som nummer to i Europa på digitale prestasjoner og digital konkurranseevne i undersøkelsen Desi – den viktigste digitale benchmarken i Europa på landnivå[1]. Under formannskapet vil vi bidra til å ta det regionale digitale samarbeidet og integrasjon et langt skritt videre.

Den 24. og 25. april inviterer vi derfor til en stor nordisk-baltisk ministerkonferanse om nettopp digitalisering.

Et tettere digitalt samarbeid mellom de nordisk-baltiske landene kan gi økt verdiskaping, flere arbeidsplasser og bidra til bedre tjenester for innbyggerne på tvers av nabolandene i nord.

Gjennom det tredje hovedsporet, Norden i verden, skal vi videreutvikle det strategiske utenrikspolitiske partnerskapet for å møte disse og andre store globale utfordringene. Norden har de siste årene opplevd at kriser rykker nærmere. Folkeretten utfordres. Konflikt rundt Middelhavet får følger for sikkerheten i Europa. De nordiske landene er permanente venner i utenrikspolitikken og har et sterkt omdømme. Det gir oss også påvirkningskraft.

Til sist så vil jeg gjerne fremheve det norske formannskapets fokus på arbeidet med grensehindre. Forebygging og fjerning av grensehindre skaper arbeidsplasser, styrker konkurransekraften og bidrar til vekst.

Grensehinderrådet har en viktig funksjon i dette arbeidet.

Samarbeidsministrene hadde 9. februar en viktig diskusjon om veien videre for Grensehinderrådets arbeid og hva Rådet skal legge vekt på fremover. Det er viktig løpende å vurdere hvordan arbeidet gjøres med tanke på økt effektivitet og gode resultater. Fra norsk side ser vi frem til en evaluering med tanke på dette i løpet av vårt formannskap.

Det ble besluttet at det skal foretas en ekstern evaluering av Grensehinderrådets virksomhet. Evaluering vil trolig tidligst foreligge i september. På grunnlag av rapporten vil samarbeidsministrene foreslå tiltak.

Kjære alle sammen,

Tilliten og samholdet i Norden gir oss spesielle forutsetninger for samarbeid. Men skal vi lykkes må vi samtidig være effektive og målrettede.

I siste instans hviler legitimiteten i samarbeidet på den merverdi det skaper for våre innbyggere.

Det norske formannskapet vil etterstrebe aktualitet og relevans i samarbeidet ved å fokusere på noen av de aller viktigste utfordringene Norden står overfor. Vi vil arbeide for resultater og merverdi for innbyggerne.

Slik vil vi sikre det nordiske samarbeidets fortsatte tillit og legitimitet, også i årene som kommer.

Takk for oppmerksomheten. Og gratulerer med dagen!

***

[1] https://www.ikt-norge.no/kommentar/norge-nr-2-i-europamesterskapet/