Norge har blitt medlem av ELIXIR

Moderne biovitenskaplig forskning genererer enorme mengder data. Behovet for bioinformatikk er i ferd med å bli en flaskehals for forskningen. Derfor bygger europeiske land nå i fellesskap opp en infrastruktur for å lagre, analysere og dele data. 

Infrastrukturen er for kostbar å bygge og for ressurskrevende å drifte for et land alene. Gjennom den felleseuropeiske infrastrukturen vil alle medlemslandene få tilgang til topp moderne infrastruktur for å analysere og håndtere biologiske data.

– Vi er glade over at Norge sammen med de andre europeiske landene kan bygge opp en moderne forskningsinfrastruktur for å analysere, lagre og dele data. Økt kapasitet for å håndtere stadig større datamengder fra biovitenskaplig forsking er avgjørende. ELIXIR vil gi forskere fra alle medlemslandene det nødvendige utstyret for å drive forskning av høy kvalitet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Dataene og IT-verktøyene skal også gjøres tilgjengelig for bioindustri, forvaltning og andre relevante brukere, for eksempel fra miljø- og medisinsk forskning.

Norges forskningsråd er svært glad for at Norge blir medlem av den felleseuropeiske infrastrukturen. 

- Det ligger en bevisst og langsiktig satsing på bioinformatikk bak dette vedtaket, og også betydelige investeringer i forskningsinfrastruktur. Dette gjør at Norge nå kan gå inn med en norsk node i den felleseuropeiske infrastrukturen, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.

 

Norsk node spesialisert på marin forskning

Infrastrukturen er desentralisert, med en sentral enhet i England, og nasjonale noder i hvert av medlemslandene. 

Den norske noden ELIXIR.no fikk 50 millioner kroner i bevilgning fra Forskningsrådets nasjonale satsing på forskningsinfrastruktur i 2011 til å bygge opp tjenester som etterspørres av norsk og internasjonal livsvitenskapelig forskning. Målet var deltakelse i det felleseuropeiske prosjektet. Den norske plattformen skiller seg fra de andre nodene i nettverket fordi den har en tydelig marin profil.   

- Innenfor forskning knyttet til helse og forståelse av gener og sykdomssammenhenger er behovet for en infrastruktur som ELIXIR spesielt stort. Norge har i tillegg behov knyttet til nasjonale ressursområder, for eksempel oppdrettsnæringen. Arvestoffet til laks og torsk må forstås før vi kan optimalisere oppdrettsnæringen og få en bærekraftig og sunn matproduksjon. Her har Norge gode forskningsmiljøer og mye kunnskap og den norske noden er spesielt rettet mot marin forskning, sier professor Inge Jonassen, som leder den norske ELIXIR-noden.

Dette er ELIXIR: 

ELIXIR ble en formell juridisk enhet den 18. desember 2013. Medlemslandene er foreløpig Storbritannia, Sverige, Sveits, Tsjekkia, Estland og Norge. Det er det europeiske laboratoriet for molekylærbiologi (EMBL) som er vertskap for infrastrukturen. Flere av de 17 landene som har signert intensjonsavtale om å bli medlem, forventes å gå inn som fullverdige medlemmer.

 Forskningsinfrastrukturen består først og fremst av dataressurser, det vil si innsamlede data fra forskningsgrupper i hele Europa som vil bli samlet på en plattform og gjort tilgjengelig for livsvitenskap-miljøer i hele Europa. Infrastrukturen kan også brukes av bioindustri, det offentlige og forskere fra livsvitenskap, miljøforskning og medisinsk forsking. Gjenbruk av de samme dataene vil bety at man kan hente ut merverdi av forskningsdataene, og dermed øke utbyttet av Europas samlede investeringer i livsvitenskap. I tillegg består infrastrukturen av IKT-verktøy for å søke, analysere og koble sammen data. En tredje komponent ved denne forskningsinfrastrukturen er opplæring av forskere i å gjøre bioinformatiske analyser og bruke IKT-verktøyet utviklet for bioinformatikk. 

http://www.elixir-europe.org/