Norges Råfisklag

Tale under Norges Råfisklags generalforsamling

Kjære alle sammen!

Tusen takk for invitasjonen hit i dag!

Norge eksporterte torsk, sei, hyse og annen bunnfisk for 4 milliarder kroner i første kvartal i år. Det er 15 prosent, eller over 500 millioner kroner mer enn første kvartal i 2015. Volumet økte med 17 prosent og det er særlig ferske og fryste produkter som øker.

Det gleder meg stort at årets skrei-sesong har vært kjennetegnet av god kvalitet, høy pris og stor etterspørsel. Norge eksporterte fersk, hel kvalitetsmerket Skrei i 2016 for nesten 190 millioner kroner – en økning på over 50 millioner kroner fra 2015.

                                                                       ***

Kvalitet ligger som grunnstein for alt arbeid.

Sjømatrådet utvikler kvalitetsmerkeordninger for å synliggjøre kvaliteten på norsk sjømat, og for å skape konkurransefortrinn for norske sjømataktører.

Den best etablerte er kvalitetsmerkeordningen for skrei som i dag er en anerkjent ordning for en etterspurt merkevare. Her er det råfisklagets kontrollører som fører tilsyn.

Kvalitet er nødvendig i hele verdikjeden.

I 2015 trådte prøveordningen med kvalitetstilsyn i kraft.  Norges Råfisklag har siden 2015 ført tilsyn for hvitfisksektoren i Nordland, Troms og Finnmark.  Kvalitetstilsyn er en måte å få fiskesalgslagene, og nå i prøveperioden Råfisklaget, til å påse at næringen selv tar ansvar for å fremme kvaliteten på råstoffet.

Tilbakemeldingen fra Råfisklaget er at prøveordningen hittil har hatt positive effekter.  

Det er på samme tid spennende at Råfisklaget årlig deler ut pris til årets kvalitetsfisker! Dette viser at dere tenker helhetlig rundt kvalitet. Slikt gjør en fiskeriminister glad!

Jeg er derfor veldig stolt over å få dele ut den gjeve prisen litt senere i dag!

                                                      ***

Riktig kvalitet til riktig anvendelse er viktig for å utløse potensialet i sjømatnæringen. 

For det er et betydelig vekstpotensial i de marine næringene.

En forutsetning for å realisere dette potensialet er satsing på forskning og utvikling.

Forskning prioriteres høyt av regjeringen, og vi har allerede økt bevilgningene til marin forskning med til sammen 110 millioner kroner i 2014 og 2015.

I statsbudsjettet for 2016 økte vi bevilgningene til marin forskning og forskningsinfrastruktur ytterligere med i overkant av 190 millioner kroner.

100 millioner kroner av denne økningen skal gå til opprusting av de marine forskningsfartøyene, og ytterligere 20 millioner kroner er foreslått til dette formålet i revidert nasjonalbudsjett 2016.

Satsingen følger opp Masterplan for marin forskning og skal gi mer kunnskap som grunnlag for bærekraftig vekst i sjømatnæringen.

I forbindelse med behandlingen av sjømatindustrimeldingen har Stortinget også bedt om en "opptrappingsplan for ressursforskning". Jeg vil komme tilbake til opptrappingsplanen i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet.

Utviklingen av ny kunnskap og teknologi gjør det mulig å utnytte ressursene mer effektivt, bærekraftig og lønnsomt.

Regjeringen arbeider for tiden med en nasjonal bioøkonomistrategi.

Økt satsing på totalutnyttelse av fornybare biologiske ressurser er sentralt i bioøkonomien.

Sjømatnæringa er i dag en av Norges største bioøkonomier.

I 2014 tok vi i land i 3,4 millioner tonn sjømat. Av dette var nærmere 900 000 tonn restråstoff.

Av dette restråstoffet ble 71 prosent utnyttet, altså i overkant av 600 000 tonn.

Marint restråstoff utgjør en viktig verdiskapende ressurs i norsk fiskeri- og havbruksnæring, og stadig flere bedrifter i næringen er opptatt av restråstoffutnyttelse.

Det har også vokst fram en marin ingrediensindustri i Norge som ønsker å bruke norskprodusert marint restråstoff i sin produksjon. Her skjer det mye spennende.

Jeg besøkte rekeprodusenten Stella Polaris. Der utvinner de en naturlig ingrediens til helsekost mot høyt blodtrykk fra rekeskall. Dette var imponerende!

Selv om vi i dag bruker mye av restråstoffet har vi potensial til å øke utnyttelsesgraden.

Dette gjelder særlig i hvitfisksektoren hvor bare 37 prosent av restråstoffet utnyttes.

Årsaken til at det utnyttes minst restråstoff innen hvitfisk er sammensatt. Mye av hvitfisken sløyes fremdeles ute i båtene og en betydelig andel av restråstoffet går på havet.

Jeg vet at mange av dere som er her i dag, leverer alt råstoff til landanleggene. Uansett ønsker jeg å oppfordre hele næringen til å slutte opp under målsettingen om å ta vare på og utnytte alt råstoffet.

Også når det gjelder bruksområder for marint restråstoff kan vi gjøre betydelig mer. Dessverre går kun 14 prosent av total mengde til humant konsum.

Lykkes næringen med å utvikle gode produkter, også produkter som gir helsegevinster, kan denne andelen økes betraktelig!

Økt bruk av restråstoff er nøkkelen til å øke verdien av fisken.

Mye av potensialet for økt verdiskaping i en moderne bioøkonomi, ligger også i det å få til mer synergier på tvers av næringer, sektorer og fagområder. Derfor er det veldig viktig med kunnskapsflyt mellom råvareprodusenter, teknologiutviklere og prosessindustri. 

Kunnskapsoverføring og teknologiutvikling har ført med seg mange gode muligheter for bedre utnyttelse og lønnsomhet i fiskeri- og havbruksnæringen.

Denne utviklingen gagner blant annet levendelagring av torsk. Det er stor interesse for levendelagring i næringa, og vi må bidra til at kompetansenivået er tilstrekkelig.

Det er gledelig å se at volumene som går til levendelagring øker jevnt og trutt – med det som kan bli en ny toppnotering i år.

Vi viderefører kvotebonusen ut 2017 og skal evaluere ordningen innen den tid. For å sikre forutsigbarhet for aktørene bør ordningen med kvotebonus i tillegg videreføres i noen år ut over dette. Men jeg vil påpeke at kvotebonus er en midlertidig stimulans til næringen står på egne ben.

                                                         ***

Skal sjømatindustrien opprettholdes og utvikles må den, skape større verdier av sine produkter.

Regjeringen har lagt fram en sjømatindustrimelding med konkrete tiltak for å styrke konkurransekraften i sjømatindustrien i Norge. Vi ser i disse tider, med lav oljepris og økende arbeidsledighet, at dette er viktigere enn noen gang.

Selv om vi ble enige om mye, vil flertallet på Stortinget på mange områder fortsatt utrede og lage nye strategier. Vi skal for eksempel lage en strategi for rekruttering, en strategi for helårsarbeidsplasser i sjømatindustrien og en strategi for bruk av alt restråstoff.

Når det gjelder de tre pliktene vil en samlet næringskomite at en kommisjon skal se på disse i sammenheng. Med den debatten som har vært om dette kan det være fornuftig å utvide kommisjonens arbeid slik at vi får et bredest mulig forlik.

Jeg vil sørge for at en kommisjon blir satt ned så raskt som mulig, så denne kan begynne å jobbe for en endelig løsning.

Når det gjelder tiltak for økt konkurransekraft vil jeg trekke frem at Stortinget ønsker å sette ned et ekspertutvalg. Dette skal se på forenklinger og forbedringer i systemet for førstehåndsomsetningen av fisk.

Jeg er glad for at komiteen deler regjeringas syn på å opprettholde fiskernes eierskap til salgslagene og fortsatt ha lovpålagt førstehåndsomsetning gjennom salgslagene.

Førstehåndsomsetningen har betydning for den samlede verdiskapingen i sjømatnæringen. Det er derfor viktig at salgslagene utøver sitt mandat på en måte som sikrer effektive og gode markedsplasser med like konkurransevilkår for aktørene. Dette er også næringskomiteen enig i.

Næringen har tatt signalene i meldingen og allerede funnet sammen på sentrale punkter. Ingenting er bedre enn at partene seg imellom har klart å finne løsninger. Dette er også i tråd med intensjonen i meldingen om at de ulike delene av verdikjeden for villfisk i større grad må jobbe sammen. 

Regjeringens arbeid med å gjennomføre alle de vedtak Stortinget har fattet har akkurat startet. Vi vil også her legge vekt på et godt samarbeid med hele sjømatnæringen. 

                                                            ***

Når alt dette er sagt vil jeg minne om at det viktigste for sjømatnæringen er tilgang på markeder for våre produkter.

Arbeidet med å bedre markedsadgang for norsk sjømat er en kontinuerlig prosess, og det legges vekt på å etablere nye frihandelsavtaler gjennom EFTA.

Jeg vil også fremheve at vi jobber målrettet for å begrense effekten og omfang av veterinære handelshindre.

Handelspolitikken drives i dag framover utenfor WTO, av nye regionale frihandelsavtaler, slik som TPP i Asia og Stillehavet og TTIP mellom EU og USA.

TPP-avtalen kan bidra til at Norge får enda dårligere markedsadgang til TPP-land som vi ikke har avtale med, som for eksempel Japan.

Forhandlinger med Japan har lenge vært prioritert fra norsk side, men Japan har hittil ikke vært villig til å innlede forhandlinger med oss. Vi vil derfor intensivere innsatsen overfor Japan for å forhandle frem en mulig frihandelsavtale. Jeg ser derfor frem til vårt besøk i Japan.

EUs satsing på nye handelsavtaler med New Zealand, Australia og Japan gjør det enda viktigere for oss å satse videre i Asia.

EFTA jobber nå med å ferdigstille de pågående forhandlingene med Vietnam og Malaysia. Denne uken tar vi også opp igjen forhandlingene med Indonesia. Dette har vi jobbet med siden forhandlingene ble satt på vent i forbindelse med det indonesiske presidentvalget i 2014. Så dette er gode nyheter!!  

Det mest gledelige er at vi nå har skrevet under frihandelsavtalen med Filippinene. Dette betyr nye markedsmuligheter og tollfri markedsadgang til et marked på 100 millioner mennesker, med stadig økende betydning.

I tillegg til Asia jobber Norge for at EFTA skal styrke handelsrelasjonene med Australia, Afrika og Mercosur. Dette er prosesser som vil ta tid, men jeg skal besøke Brasil i løpet av dette året.

USA er i denne kontekst en større sak på grunn av TTIP-forhandlingene. Norge er naturlig nok ikke en del av forhandlingene og det er usikkert når en avtale vil foreligge.

Men, en avtale vil kunne ha konsekvenser for konkurransevilkårene for sjømatnæringen i USA og i EU.

Nærings- og fiskeridepartementet utlyste nylig en utredning om konsekvenser av TTIP for Norge og ulike norske veivalg. Oppdraget gikk til NUPI og de vil nødvendigvis måtte se nøye på konsekvensene for sjømatnæringen.

Ambisjonen er at utredningen skal inngå i et beslutningsgrunnlag for regjeringen for hvordan vi skal forholde oss til TTIP.

Vi kommer til å fortsette jobben for å sikre frihandel for fisk i EU – men jeg må understreke at dette er en krevende sak. Motstanden mot å gi Norge bedre markedsadgang i EU er tydelig – og den blir mer åpenbar når vi snakker om bearbeidede produkter. I tillegg, er det klart at for å gi noe til Norge, vil EU ha noe tilbake.

                                                      ***

Kjære alle sammen!

Spørsmålet om hvordan vi skal øke verdien av fiskeriressursene våre er et veldig viktig spørsmål.

Jeg mener vi må fortsette å produsere varer av høy kvalitet. Slik dere gjør i dag.

Men vi må også finne nye måter å bruke hele fisken på. Vi kan ikke kaste det som i fremtiden kan bli verdifulle ingredienser i nye produkter. Derfor satser vi stort på forskning og innovasjon. Dette skal ta oss inn i fremtidens fiskeri!

I tillegg legger vi vekt på å øke konkurransekraften i norsk sjømatindustri. Og vi jobber kontinuerlig med å bedre markedstilgangen for norsk sjømat.

Dette tror vi er oppskriften på å øke verdien av våre viktige ressurser fra havet!

Takk for meg!