Ny nasjonal strategi for livskvalitet

Regjeringen vil utvikle en nasjonal strategi for livskvalitet, og at livskvalitet skal være et supplerende mål på samfunnsutviklingen i Norge.

Økonomisk vekst i form av økt BNP har lenge blitt brukt til å måle et lands fremskritt og utvikling. Antagelsen har vært at høy materiell velferd vil gi gode liv, men BNP sier ikke nok om hvordan folk har det. Regjeringen vil derfor utvikle en nasjonal strategi for livskvalitet. Det er behov for mer kunnskap om livskvaliteten i befolkningen og at livskvalitet blir et supplerende mål på samfunnsutviklingen.

– Et godt liv handler om mye mer enn økonomiske og materielle goder. Det handler om å oppleve mestring, mening, trygghet, tilhørighet og gode sosiale relasjoner. Fremskritt i samfunnet bør også måles ut ifra om vi lykkes i å gjøre livet bedre for hele befolkningen, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.

Strategien skal bidra til mer kunnskap om livskvaliteten i befolkningen, og til at det utvikles politiske tiltak som skaper et mer helsefremmende og rettferdig samfunn. Strategien skal gjenspeile befolkningens opplevelse av hva som er viktig for et godt liv.

Den første nasjonale målingen av livskvalitet ble gjennomført av SSB i 2020. Hovedformålet med undersøkelsen er å få kunnskap om livskvalitet i den norske befolkningen og å belyse forskjeller i livskvalitet blant ulike grupper.

I målingen oppgir 26 prosent av befolkningen at de har høy tilfredshet med livet, mens nesten like mange, 22 prosent svarer at de har lav tilfredshet med livet. Et gjennomgående funn er at yngre oppgir at de er mindre tilfredse enn eldre, og at de med lav utdanning og lav inntekt er mindre tilfreds enn de med høy utdanning og inntekt. Den andre nasjonale målingen planlegges lansert i november 2021.

Folkehelseinstituttet har i tillegg gjennomført flere fylkesvise målinger, også under pandemien. Målingene av livskvalitet som ble gjennomført i Oslo, Vestland, Agder og Nordland under pandemien viste at i faser med høy tiltaksbyrde var langt flere plaget av ensomhet, dårligere livskvalitet og psykiske plager enn i faser med lettelser.

– Målinger av livskvalitet kan være et viktig verktøy og en indikasjon på utviklingen i befolkningen og i samfunnet. God livskvalitet er en viktig verdi i seg selv, men vi vet også at det styrker motstandskraften vår i møte med belastninger. Derfor trenger vi mer kunnskap om utviklingen av livskvalitet i ulike grupper slik at vi utjevne sosiale forskjeller og skape et mer helsefremmende og rettferdig samfunn, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Stadig flere land bruker nå befolkningens livskvalitet som supplerende mål på samfunnsutviklingen i tillegg til BNP. New Zealand lanserte som første land i verden i 2019 et "wellbeing budget", som er et statsbudsjett med mål å øke befolkningens livskvalitet.

Arbeidet med å fremme livskvalitet vil også bidra til å skape bærekraftige samfunn i tråd med FNs bærekraftsmål. Gjennom strategien skal regjeringen peke ut retningen for livskvalitetsarbeidet i Norge som også kan være til inspirasjon for andre land og organisasjoner.