Debatterte økonomisk krise og USA-EU-avtale om overføring av passasjerdata

Rapport fra EU-delegasjonen

Europaparlamentet møttes til plenumssesjon i Strasbourg 17. – 20. april. Hovedsakene var en ny debatt om den økonomiske krisen hvor Kommisjonen presenterte en ny arbeidsmarkedspakke og en egen tiltakspakke for Hellas og en debatt og avstemming over den mye omtalte avtalen mellom USA og EU om overføring av passasjerdata (PNR-avtalen). EU-delegasjonen rapporterer.

Europaparlamentet møttes til plenumssesjon i Strasbourg 17. – 20. april. Hovedsakene var en ny debatt om den økonomiske krisen hvor Kommisjonen presenterte en ny arbeidsmarkedspakke og en egen tiltakspakke for Hellas og en debatt og avstemming over den mye omtalte avtalen mellom USA og EU om overføring av passasjerdata (PNR-avtalen). EU-delegasjonen rapporterer.

Med PNR-avtalen med USA på plass, har man ryddet av veien et viktig usikkerhetsmoment i forholdet mellom EU og USA, og kommisjonspresident José Manuel Barroso varslet i sin tale om den økonomiske krisen at man nå også vil se på muligheter for ytterligere å styrke handelssamkvemmet over Atlanteren.

Her følger en gjennomgang av enkelte hovedpunkter fra sesjonen, slik vi har sett dem på avstand fra Brussel:

Eurokrisen, Kommisjonens arbeidsmarkedstiltak og ny tiltakspakke for Hellas
Europaparlamentet gjennomførte onsdag 18. april en debatt om den økonomiske krisen med kommisjonspresident José Manuel Barroso og kommissær Olli Rehn. Invitasjon til å delta var også sendt til rådspresident Herman Van Rompuy og president i Den europeiske sentralbanken (ECB) Mario Draghi, men ingen av disse hadde anledning til å delta.

Barroso benyttet sin innledning til å presentere to nye initiativ fra Kommisjonens side: En arbeidsmarkedspakke og en egen tiltakspakke for Hellas. Førstnevnte pakke inneholder blant annet på konkrete tiltak for små og mellomstore bedrifter, innspill til reform av nasjonale arbeidsmarkeder, og tiltak for bedret mobilitet over landegrensene. Støttepakken for Hellas frigir nye EU-midler til investeringer og tiltak for å skape ny vekst og aktivitet i økonomien. Videre gis det innspill til en nasjonal skattereform og andre administrative tiltak for å bedre det greske statsapparatet.

Kommisjonspresidenten advarte på det sterkeste mot å tro at man nå har lagt krisen bak seg, og lovet at Kommisjonen vil legge full tyngde i arbeidet med å gjennomføre det veikartet man ble enig om under rådsmøtet i oktober i fjor, og han varslet strengt oppsyn med medlemsstatenes levering i henhold til dette. Barroso varslet fornyet innsats i arbeidet med å fremforhandle frihandelsavtaler og nevnte også muligheten for en ytterligere fordyping av handelsrelasjonene med USA. Videre tok han til orde for en utvidelse av lånerammene for den europeiske investeringsbanken og tok til orde innføring av såkalte project bonds til finansiering av investeringer i transeuropeisk infrastruktur. Han informerte også om at Kommisjonen i løpet av året vil komme med en ny handlingsplan for det indre marked (”Single Market Act II”), med forslag til ytterligere tiltak for å styrke gjennomføringen av det indre marked.

Leder for EPP (sentrum-høyregruppen) Joseph Daul uttrykte gjennomgående tilfredshet med de tiltak EU nå har gjennomført for å stabilisere økonomien etter utbruddet av finanskrisen. Han mente at man har etablert et tilfredsstillende system for kontroll av medlemsstatenes gjeldssituasjon og budsjettunderskudd, noe som har vært helt nødvendig for å gjenreise tilliten til det økonomiske systemet. Han understreket at behovet nå er å finne rom for impulser som kan skape ny vekst, og han la spesiell vekt på tiltak som kan hjelpe små og mellomstore bedrifter.

Også sosialistleder Hannes Swoboda uttrykte betinget støtte til de tiltakene Barroso varslet i sin innledning. Han etterlyste imidlertid langt sterkere tiltak i kampen mot den voksende arbeidsledigheten og den tiltakende sosiale krisen i Europa og mente at rene anbefalinger fra Kommisjonens side ikke vil være tilstrekkelig til å tvinge medlemsstatene til å endre kurs fra dagens ensidige fokus på innstrammingstiltak.

Guy Verhofstadt fra den liberale gruppen var langt mer kritisk. Han mente at krisen nå er tilbake med full styrke og viste til økende rentebelasting for land som Spania og Italia. Han mente at situasjonen kun vil kunne bringes under kontroll dersom Den europeiske sentralbanken gis anledning til å utstede egne ”euro bonds”, og dersom eurosonen samlet sett gjøres ansvarlig for deler av landenes gjeld.

Rebecca Harms fra de Grønne delte denne skepsisen og mente at mye tyder på at ECBs inngrep for å bedre bankenes kreditt-tilgang kun har bidratt til å utsette krisen, og hun var kritisk til om dette vil ha noen varig effekt.

Krisestemningen var på mange måter tilbake i parlamentet, og fra mange hold spør man seg om effekten av ECBs kredittilførsel til markedet nå er i ferd med å avta. Det kom i denne forbindelse kjente oppfordringer til ECB om utstedelse av ”eurobonds” og ytterligere styrking av de finansielle musklene til EFSF/ESM. I tillegg ser man et stadig tydeligere høyre/venstreskille i politikken, hvor venstresiden etterlyser investeringer og mener at innstrammingspolitikken nå er blitt for ensidig og at den har gått for langt. Sentrum-høyresiden fokuserer på sin side mer på behovet for deregulering av (arbeids)markedet og økt fokus på gjennomføring av det indre marked som redskap for å fremme ny vekst.

Avtale om overføring av passasjerdata til USA (PNR) godkjent
En av hovedsakene på parlamentets aprilsesjon var avtalen mellom EU og USA om overføring av passasjerdata (PNR), som er et verktøy i bekjempelsen av terrorisme og internasjonal kriminalitet. Den kontroversielle avtalen gir amerikanske myndigheter tilgang til data om europeiske flypassasjerer på transatlantiske flyvninger og har vært debattert i flere år.  Personvernhensyn har stått sentralt i debatten. Saksordfører Sophie in´t Veld (liberale/ALDE) anbefalte parlamentet å stemme mot å godkjenne avtalen – på samme måte som hun gjorde da saken var opp til avstemming i komiteen - men det endte også i plenum med et flertall for avtalen. 409 stemte for, 226 mot og 33 avsto fra å stemme. Parlamentet tilslutning til avtalen er nødvendig for at den skal kunne tre i kraft og erstatte en midlertidig avtale om overføring av passasjerdata fra 2007.

I debatten forut for avstemmingen gikk skillelinjene i stor grad mellom dem som mente at avtalen ikke nødvendigvis var perfekt, men det beste alternativet for å sikre et rettslig rammeverk for overføring av passasjerdata og for å sikre tryggheten til europeiske passasjerer (sentrum-høyre (EPP og ECR) og deler av sosialistgruppen S&D) og dem som mente at den fortsatt ikke godt nok ivaretar personvernhensyn og er et brudd med fundamentale rettigheter (de liberale (ALDE), venstresosialistene (GUE) og deler av S&D). I etterkant av avstemningen trakk saksordfører Sophie in't Veld sitt navn fra Europaparlamentets rapport da den endelige avgjørelsen var i strid med hennes anbefaling. Hun uttalte at hun er skuffet over at man etter ni år med forhandlinger med USA kun fikk en dels motvillig støtte fra et delt Europaparlament. Et forslag fra venstresosialistene om å henvise saken til EU-domstolen ble avvist.

Den nye avtalen er et rettslig rammeverk for overføring av passasjerdata og inneholder blant annet styrkede regler for politisamarbeid, lagringstid, bruk og oppreisning. Innenrikskommissær Cecilia Malmström var i debatten tydelig på behovet for denne avtalen og understreket de tre viktigste årsakene for å godkjenne avtalen
*den sikrer et rettslig rammeverk for overføring av passasjerdata til USA (alternativet bilaterale avtaler/ingen avtale)
*er en stor forbedring i hensynet til personvernet fra tidligere avtaler/avtaleutkast
*den er et viktig verktøy i bekjempelse av terrorisme og andre alvorlige internasjonale forbrytelser

Rådet/formannskapet representert ved den danske justisministeren Morten Bødskov sa seg også enig i at avtalen ikke var 100 prosent perfekt, men en viktig og forbedret avtale som han oppfordret parlamentarikerne til å godkjenne. Han understreket også at dette ikke var slutten på debatten om overføring av passasjerdata til og med USA.

Avtalen vil etter planen bli formelt godkjent av Rådet på justis- og innenriksrådsmøtet 26. april.

Kong Abdullah II av Jordan talte til Europaparlamentet
I sin tale la kongen vekt på EU og Jordans felles interesse for et trygt nabolag og fokuserte på den arabiske våren og behovet for fremgang i fredsprosessen mellom Israel og palestinerne, der han anerkjente EUs rolle som svært verdifull.  Kong Abdullah II sa at Jordan har omfavnet den arabiske våren og viste til reform av grunnloven, styrking av politiske partier og sivile rettigheter. Han sa at den arabiske våren kom til å vare mye lenger enn en årstid og at ulike land vil ta ulike veier. Han understreket også de økonomiske utfordringene i regionen som har svært høy ungdomsledighet (100 millioner). Dette var kongens tredje besøk i Europaparlamentet.

Avvising av Kommisjonens forslag om utfasing av skattefordel på diesel
Europaparlamentet avviste med 374 mot 217 stemmer og 73 avstående Kommisjonens forslag om reform av energiskattedirektivet. Parlamentet uttrykte særlig motstand mot å fase ut skattefordelen på diesel, noe som vil føre til en dramtatisk prisstigning.

Debatt om Syria og Myanmar med Catherine Ashton
Høyrepresentant Catherine Ashton møtte i Strasbourg der hun ga en uttalelse og diskutere situasjonen i Syria og utviklingen Myanmar. Mali og EUs Svartehavsstrategi sto også på agendaen.

I tillegg til bekymring for situasjonen og oppfordringer til det syriske regime om å legge ned våpnene, var det i debatten om Syria i hovedsak tre ting parlamentarikerne var opptatt av; at EU undersøker brudd på EUs våpenembargo, bistår for å avhjelpe flyktningsituasjone og støtter opp om å samle opposisjonen. De liberales Guy Verhofstadt tok  - som i tidligere debatter om Syria – til orde for mer handling fra EUs side inkludert sikre soner, humanitær korridor - med eller uten støtte fra Sikkerhetsrådet - samt støtte til opposisjonen. Ashtons tale kan leses her.

I forhold til Myanmar var Ashton var optimistisk og pekte blant annet på fremgang på tre sentrale områder– nasjonal forsoning, frigivelse av politiske fanger, fred og forsoning mellom etniske grupper. Samtidig som hun også understreket alt arbeidet som ligger fremover i tid. I debatten var det bred enighet om å belønne fremgangen i Myanmar, og det ble oppfordret til gjennomgang og gradvis opphevelse av sanksjonene. Fra de grønnes side ble det advart mot å oppheve sanksjoner som ville komme det militære til gode. Ashton reiser til Myanmar neste uke. Ashtons tale kan leses her.

Ashton nevnte også at EU gir ytterligere støtte til Myanmar på 150 millioner euro. I tillegg til pågående helse, utdannings og jordbruksprogrammer, vil dette gå til et nylansert program for å hjelpe den nasjonale menneskerettighetskommisjonen i landet. EU vil også støtte kapasitetsbygging i offentlig forvaltning og støtte valgkommisjonen. Ashton understreket at hun særlig vil jobbe for å sikre fred og stabilitet mellom etniske grupper. Å fjerne sanksjonene er ikke nok og EU ønsker nå å oppfordre europeiske selskaper om å se etter muligheter i Myanmar.