Godkjente regler for tryggere og mer miljøvennlige vogntog

Av ambassaderåd Eli Jonsvik, EU-delegasjonen

Bankkortavgifter, tryggere og mer miljøvennlige vogntog samt likestilling var blant hovedsakene på plenumsmøtet til Europaparlamentet i mars. Ambassaderåd Eli Jonsvik ved EU-delegasjonen rapporterer.

Fra åpningen av plenumssesjonen i Europaparlamentet 9. mars 2015.
Fra åpningen av plenumssesjonen i Europaparlamentet 9. mars 2015. Foto: European Union 2015 - kilde EP

Europaparlamentet var samlet til plenumssesjon i Strasbourg 9. – 12. mars 2015. Her er hovedpunktene:

  • Begrensninger på bankkortavgifter vedtatt, kan tre i kraft 6 måneder etter godkjenning i Rådet
  • Direktiv som skal sikre tryggere og mer miljøvennlige vogntog godkjent
  • Nordisk glede over at vogntog på mer enn 25,25 meter og 60 tonn fortsatt kan krysse grensene mellom to land som godkjenner dette
  • EP krever uavhengig internasjonal etterforsking av mordet på Boris Nemtsov
  • En rekke utfordringer gjenstår i Serbia, Kosovo, Montenegro og Makedonia
  • Oppfordret til sterkere innsats for likestilling mellom kvinner og menn i EU
  • EU bør utnytte langt flere muligheter til å prege internasjonal politikk

Europaparlamentets arbeid er organisert i 7 politiske grupper. I plenum sitter gruppene etter en høyre-venstre akse, og fra tilskuerplass er mønsteret i røde og grønne stemmelamper ofte tydelig under avstemningene. Aksen for tilhengere av føderale-nasjonale løsninger kan være utslagsgivende i en del saker. I enkelte debatter kan det høres tegn på mer nasjonale standpunkter. Marsplenumssesjonen i Strasbourg gir eksempler på interessante variasjoner mellom disse tre dimensjonene. 

Bankkortavgifter

I denne saken er imidlertid den store graden av enighet det som er mest iøynefallende, 621 stemte for, bare 26 nei og 29 stemte avholdende. Forbrukerkrav synes å ha trumfet andre hensyn. Vedtaket innebærer at avgiftene som banker tar av detaljhandelen for å behandle kundenes kortbetalinger, blir begrenset av felles EU-regler. De vedtatte grensene gjelder både innenlands og for grenseoverskridende kortkjøp, men ikke for uttak i bankautomater. Hensikten er at de lavere avgiftene skal komme både detaljhandelen og forbrukerne til gode. Reglene må nå godkjennes av Rådet og vil kunne tre i kraft 6 måneder etterpå.

Vogntog

Også her var graden av enighet stor, men med et visst innslag av nasjonale hensyn. Europaparlamentet godkjente et direktiv som regulerer krav til vogntog, inkludert lengde og vekt. Målsettingen er å sikre tryggere og mer miljøvennlig transport i Europa. I diskusjonen ble det særlig lagt vekt på mer aerodynamisk (rundere) utforming av vogntogene, utforming som reduserer skadene ved kollisjon, og at man godtar høyere vekt dersom det samtidig blir tatt i bruk mer miljøvennlig teknologi og en utforming av førerhuset som gir bedre sikt.

Parlamentarikere fra Sverige og Finland var svært aktive i debatten. I Norden har et sentralt spørsmål vært om vogntog på mer enn 25,25 meter og 60 tonn fortsatt skulle kunne krysse landegrensene. En rekke nordiske parlamentsmedlemmer fra ulike ender av det partipolitiske spekteret sa seg glade for at det fortsatt vil være mulig mellom to land som godtar dette. Den grønne gruppen advarte om at så lange vogntog har uheldige miljøeffekter og er trafikkfarlige. Forslaget må formelt godkjennes av Rådet og endrer et direktiv som er tatt inn i EØS-avtalen.

Energiunionen

Diskusjonen inngikk som del av debatten om prioriteringene foran neste møte i Det europeiske råd 19. og 20. mars. På samme måte som forrige gang gjorde nasjonale hensyn seg klart gjeldende, bla fra polsk hold.

Enkelte nye momenter: Sosialdemokratenes leder la vekt på lavere grad av kullavhengighet. Kommissær Timmermans ønsket at Europa ble mindre avhengig av gassimport. Konkurransekraften ble sterkere understreket, særlig av den største konservative gruppen EPP. Her sa talsmannen at klimamålene var viktige, men at Europa måtte se nøye på om andre land fulgte etter at for å sikre at konkurransekraften ikke ble forverret.

Russland

Drapet på Boris Nemtsov var hovedsaken i debatten. EP vedtok en resolusjon som krever en uavhengig internasjonal etterforsking. I debatten ble det understreket at EU må treffe proaktive tiltak i forholdet til Russland. Det må gjøres klart at det er Putin, ikke russerne, som er problemet. Visumliberalisering for ungdom, forskere og små og mellomstore bedrifter ble nevnt som et mulig tiltak. Når det gjaldt Ukraina ble behovet for mer økonomisk støtte særlig fremhevet. Lederen for britiske UKIP skilte seg ut ved å fremheve at Putin er demokratisk valgt, og at EP må ta hensyn til dette.

Likestilling mellom kvinner og menn

De partipolitiske skillelinjene dominerte i debatten. Rapporten om tilstanden i EU var ført i pennen av en belgisk sosialdemokrat og fremhevet at mye gjenstår på områder som inntektsforskjeller, kvinners økonomiske avhengighet, rett til foreldrepermisjon, kjønnsrelatert vold og rett til prevensjon og abort. Etter at det var gjort en del kompromisser for å få med deler av EPP, ble resolusjonsforslaget vedtatt med 441 stemmer for, 205 mot og 52 som stemte avholdende.

Resolusjonen tar til orde for hele 10 dagers betalt farspermisjon. EUs medlemsland (Rådet) oppfordres til å løse den låste situasjonen i forhandlingene om et direktiv om morspermisjon som har stått stille siden 2010. Den nest største konservative gruppen som domineres av briter og polakker (ECR) markerte særlig sin motstand mot formuleringer om kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter. Representantene fra britiske UKIP kalte rapporten for sludder, en av dem mente at regler for toalettseter ble det neste dumme EU-påfunnet. Representanter fra sentrum-venstre hevdet at motstanderne prøvde å gemme seg bak argumenter om nasjonal selvråderett, men i virkeligheten sto for et ytterst konservativt kvinnesyn.

Felles utenriks- og sikkerhetspolitikk

EP behandlet også en utførlig rapport om virksomheten til EUs felles utenrikstjeneste EEAS. En tilhørende resolusjon ble vedtatt med 36 stemmer for, 145 mot og 64 som stemte avholdende. Resolusjonen understreker at EUs utenrikspolitikk må være proaktiv, troverdig og strategisk. Grunnlaget må være en felles visjon om EUs interesser og verdier samt en felles trusseloppfatning. Det understrekes at EU står ansikt til ansikt med radikalt endrete sikkerhetsomgivelser. 

Russlands brudd på folkeretten har undergravet det europeiske rammeverket for fred. EU må redusere sin energiavhengighet av Russland og sikre at de eksterne energisikkerhetsmålene er i tråd med intern energipolitiske målsettinger. De nylige terrorangrepene i Paris og København viser at konflikter i det sørlige naboskapet får virkninger på europeisk sikkerhet. Mer ressurser til forsvar og sikkerhet haster. En troverdig utenrikspolitikk må bygge på tilstrekkelige forsvarskapabilitet i medlemslandene og en effektiv felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det oppfordres til å ta ambisiøse avgjørelser på toppmøtet i juni.

Kommentar

Den nye Kommisjonen har som kjent til hensikt å fremme færre lovforslag enn den foregående. Nå er det fortsatt for tidlig hvordan dette blir fulgt opp i praksis, vanligvis vil det bli fremmet langt flere lovforslag på slutten av mandatperioden enn i begynnelsen. Men i kulissene er det allerede mye debatt om mulige konsekvenser for Europaparlamentets arbeid.

Deler av debatten er konkret og dreier seg om hvor mange plenumssesjoner som er nødvendige, hvor lenge sesjonene skal være, og hvor de skal holdes. I år skal det holdes 12 plenumssesjoner i Strasbourg. Antall og sted er traktatfestet, endringer forutsetter enstemmighet i Rådet. Lengden er visstnok ikke like tydelig definert, p.t. varer sesjonene en kort uke, dvs. mandag til torsdag. I tillegg er det planlagt 10 «miniplenum» i Brussel av en dags varighet. Det er ikke noe skille mellom hvilke saker som kan behandles hvor. 

Langt de fleste av europaparlamentarikerne (511 av 751) støtter kampanjen for at EP bare skal ha ett sete (underforstått i Brussel), og at parlamentet selv skal kunne bestemme hvor det møter. Men Strasbourg har også sine støttespillere, først og fremst på fransk side. Mulige forslag om kortere og/eller færre sesjoner vil dermed møte atskillig prinsipiell motstand fra de som er mest engasjert i stedsdebatten.

Samtidig hevdes det at den største politiske gruppen, EPP, ønsker flere «møtefrie» uker som kan benyttes til arbeid i hjemlandet/egne valgdistrikter. Andre politiske grupper skal ha motforestillinger.

EP er nå medlovgiver til nesten all EU-lovgivning. De mange debattene som ikke er direkte knyttet til fremlagte lovforslag, betraktes likevel som en viktig del av lovgivningssyklusen. EP ser det som sin oppgave også å være med på å legge premissene for kommende forslag og på å overvåke vedtatte lover. En reduksjon i antallet lovforslag vil kunne gi bedre tid til disse fasene. Enkelte parlamentarikere har pekt på behovet for bedre behandling av det store antallet foreslåtte forordninger. EP har mulighet til å avvise disse, men skal hittil ikke ha hatt tilstrekkelig tid til forsvarlig gransking.

Det pekes også på muligheten/behovet for bedre ivaretakelse av de mange tilsyns- og kontrolloppgavene EP har i forhold til andre EU-institusjoner. I EP er det delte meninger om Junckers målsetting om en mer «politisk» Kommisjon, vil kunne redusere parlamentarikernes rolle. Konsekvensene av ordningen med visepresidenter er heller ikke opplagte. Hva som ligger i tilsyn med Kommisjonens arbeid kan gi rom for nye spekulasjoner om justeringer i maktbalansen mellom EU-institusjonene.

Se også:

Samleside om Europaparlamentet