Regjeringens fiskeripolitikk og konsekvenser av kvotemeldingen

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsens innlegg på Fiskarlaget Nord

Sjekkes mot framføring

Kjære årsmøte, 

Jeg vil starte med få takke Fiskarlaget for god dialog og godt samarbeid så langt. Dersom man ønsker å påvirke politikken og kjempe for en vei, er det min erfaring at man alltid får bedre gjennomslag og sjanse for å lykkes dersom man snakker med en stemme. Det har Fiskarlaget alltid vært flinke til. De har tatt diskusjonen på kammerset, og utad snakket med en stemme. Sånn har vi det i regjering også. Høyre er større enn KrF og Venstre.  Vi tar diskusjonen på kammerset og er enig utad.

Uenighet kan også gi en positiv dynamikk. Min erfaring er at man oppnår gjennom samarbeid. Derfor er vi veldig opptatt av nær og tett dialog med næringen. Det er alltid greit å forholde seg til Norges Fiskarlaget som har en tung stemme, ikke nødvendigvis fordi at vi alltid er enige. Et bilde på samarbeid som jeg synes er bra er da Magne Hansen i Bodø domkor en gang sa; korsang er så mye mer enn summen av hver enkelt sangers stemme.

Bunnplanken for at fiskeriene skal være en evig fornybar næring er en kunnskapsbasert bærekraftig forvaltning av fiskebestandene. Vi har satset betydelige og økt bevilgningene til marin forskning.

Det har vært en krevende vår. Koronakrisa har rammet norsk næringsliv med voldsom styrke. Svært mange er arbeidsledige og permitterte. Situasjonen likner ingenting vi har vært borti tidligere.

Vi var tidlig ute med å få definert sjømatproduksjon som en samfunnskritisk funksjon. For å ha tett og god dialog med næringen fikk vi også opprettet et koronaforum, hvor næringen og myndighetene kunne samles. Det opplevde jeg som svært nyttig.

Det vi trenger mer enn noen gang, er en bærekraftig og lønnsom fiskerinæring. Og ståpå-folk som dere. Som skaper nye arbeidsplasser og bidrar til verdiskaping langs hele kysten. Og som ivaretar en kritisk samfunnsfunksjon: Matproduksjon.

Nå er kvotemeldinga vedtatt i Stortinget. Med det har vi fått noen avklaringer som gjør at vi kan ta steg i riktig retning.

Vi har vært i en utrednings- og idefase i flere år. Forslagene er debattert og vurdert. Nå er beslutningene fattet. Og vi er i siste fase: Å iverksette de vedtakene som er fattet av Stortinget.

 

De beslutningene som er tatt gir forutsigbarhet for næringen. Men de har også skapt noen uklarheter. Det ville skapt mer uklarhet å utsette eller ikke vedta Kvotemeldinga.

Jeg vil benytte denne anledningen til å si noe om to av temaene som ble belyst i meldinga. Nemlig hvordan vi vurderer spørsmålet om fordeling av strukturgevinst og hvordan vi vurderer spørsmålet om inndeling av kystfiskeflåten i nye grupper.

Strukturgevinsten oppstår når strukturkvotene, som går ut på dato, skal refordeles.

I dag er om lag halvparten av fiskekvotene strukturkvoter. Når strukturkvotene begynner å gå ut på dato fra 2027, skal disse etter hvert refordeles.  Det store spørsmålet er hvordan.

Stortinget vedtok enstemmig at det ikke skal være mulig å forlenge tidsbegrensningen i strukturkvoteordninga.

Stortinget vedtok også enstemmig at det ikke skal etableres en statlig kvotebeholdning.

Det var likevel et flertall i Stortinget som vedtok at strukturgevinsten skal "fordeles til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote".

Regjeringserklæringen er klar; Vi skal videreføre ressursfordelingen mellom fartøygruppene. Vi skal fortsatt ha en variert flåte med små og store fartøy. Det oppfatter jeg også at det er et bredt politisk ønske om. Det vil være førende når vi skal utrede og finne gode løsninger. Dette er et spørsmål om forenkling og behov for forutsigbarhet. Kvotemeldingen angir retning. Vi finne gode løsninger, og da er vi avhengige av en god dialog.

Er så fordelingen av strukturgevinst endelig avklart?

Neppe.

For det første var ikke vedtaket om fordeling av strukturgevinst enstemmig. Det betyr at de partiene som var imot dette, trolig ikke vil føle seg bundet av dette vedtaket, om de skulle komme i regjeringsposisjon.

For det andre er ikke konsekvensene av Stortingets vedtak kartlagt. Stortinget vedtok enstemmig at det før iverksettelse skal foretas en konsekvensutredning av eventuelle elementer av Stortingets beslutninger, som ikke allerede er konsekvensutredet i meldinga. Det betyr med andre ord at Stortingets vedtak om fordeling av strukturgevinst må konsekvensvurderes.

Jeg kan derfor ikke gi en endelig avklaring på fordelinga av strukturgevinst, her og nå. Vi må derimot bruke tiden godt nå fremover for å få økt kunnskap om effektene av fordeling av strukturgevinsten. Særlig gjelder det kystfartøygruppene.

I dette arbeidet vil vi ha dialog med alle fiskeriorganisasjonene og andre interessenter som vil bli påvirket av et slikt vedtak.

Jeg mener det vil være klokt å legge frem et forslag for Stortinget om hvordan strukturgevinsten skal fordeles, slik at Stortinget kan få gjort en endelig avklaring, på det rette tidspunkt, og i god tid før strukturgevinsten skal fordeles. Det vil gi en meget god mulighet til både påvirke prosessen og bidra til at vi finner en god og balansert løsning.

Hva ligger så i inndeling av kystfiskeflåten i nye grupper?

I kvotemeldinga foreslo regjeringen at 'gruppeinndeling etter hjemmelslengde' skal erstattes med 'gruppeinndeling etter faktisk lengde'.

Det betyr at fartøy som i dag har større 'faktisk lengde' enn 'hjemmelslengde' flyttes opp til gruppen 'etter faktisk lengde'. Og motsatt. Altså en forenkling.

De fartøyene som bytter gruppe får med seg kvotegrunnlaget de har, og får de samme rammebetingelser som resten av fartøyene i den nye gruppen.

Når dette er gjort, vil kvoteandelene som ligger i de ulike kvotegruppene ligge fast, og regelverket være slik at man ikke kan fiske om man ikke har et fartøy, som er innenfor gruppens øvre og nedre størrelsesgrense.

De som ønsker å endre gruppe, må selge seg ut av den gruppen de er i, og kjøpe seg inn i ny gruppe.

Dette stilte Stortinget seg bak. Og dette skal nå gjennomføres.

Stortinget mente imidlertid at 'gruppeinndeling etter faktisk lengde', kunne gi noen utfordringer og ønsket derfor noe fleksibilitet.

Derfor ble det vedtatt at det skal være en overgangsperiode der fartøyeier kan velge å bli i 'gruppen etter faktisk lengde', eller bringe fartøyet fysisk i tråd med opprinnelig hjemmelslengde.

La meg prøve å forklare med et eksempel:

Roger Fiske eier to fartøy: "Storegga" som er 13 meter, men har hjemmelslengde på 10 meter, og "Lilleegga" som er 10 meter og har samme hjemmelslengde.

Dersom Roger ikke foretar seg noe, blir "Storegga" flyttet fra gruppen under 11 meter, til gruppen mellom 11 og 15 meter. Rogers kvoter vil bli som tidligere. Og han vil i tillegg få tilgang til strukturkvoteordningen i gruppen 11 til 15 meter.

"Lilleegga" derimot blir i sin gamle gruppe. Men, dersom Roger har hatt "Storegga" og Lilleegga" i et og samme samfiskelag, ser jeg for meg at han ikke lenger vil kunne ha det, siden fartøyene nå er i ulik lengdegruppe.

"Lilleegga" vil imidlertid kunne fortsette med samfiske noen år til, dersom Roger finner en annen å samfiske med.

Alternativt kan Roger, før overgangen til et nytt kvotesystem, velge å skifte ut "Storegga" til "Lille Storegga". Da vil Roger ha to fartøy i gruppen under 11 meter. Og da kan Roger bruke "Lille Storegga" og "Lilleegga" i et og samme samfiskelag, og fiske begge kvotene på ett fartøy.

Roger kan også søke om å benytte overgangsordningen med "Storegga", siden faktisk lengde er forskjellig fra hjemmelslengden. Da har han tre år på seg til å velge gruppe. I denne overgangsperioden vil fartøyet fortsatt tilhøre gruppen under 11 meter, og samreguleres med denne gruppen.

Siden Roger ikke har valgt gruppe, vil han imidlertid ikke kunne benytte strukturkvoteordningen i gruppen 11 til 15 meter.

Mye arbeid gjenstår fortsatt i forvaltningen. Men jeg synes det er viktig å bruke denne anledningen til å si noe om de spørsmålene som er sentrale for dere og hva vi tenker så langt, slik at dere kan vurdere hvordan dere ønsker å legge opp driften fremover.

Vi vil komme tilbake til disse spørsmålene, i forskjellige høringer.

Helt avslutningsvis vil jeg si noe om et annet viktig arbeid. Og det er oppfølgingen av kontrollutvalget.

For vi må og skal ta opp kampen mot de som driver urent spill. Også internasjonalt.

Målet er ikke bare å avdekke og straffe fiskerikriminalitet. Men også å avverge at det i det hele tatt skjer.

Det handler om å sikre like konkurranseforhold og det handler om en bærekraftig forvaltning. Kort og godt handler det om at denne næringa skal gi verden mat og skaffe lønnsomme, trygge arbeidsplasser langs kysten i generasjoner framover.

Rapportering om fangst og førstehåndsomsetning er i dag basert på manuell inntasting av data. Det gir rom for feilrapportering. De minste fartøyene har heller ikke krav til rapportering i dag. Dette gjør kontrollørenes jobb, av dette flåtesegmentet, svært vanskelig.

Vi må derfor få på plass en digital rapportering fra alle fartøy, også de minste. Vi må også få gjort noe med kravene til veie-systemer på landanleggene. Det langsiktige målet er å lage en helhetlig dokumentasjonsløsning for alle som jobber med villfisk.

Det gjør det vanskeligere for de som prøver å jukse. Og det vil gi norsk fiskerinæring et konkurransefortrinn i de markedene som er opptatt av dokumenterbar bærekraft.

I en tid med økt usikkerhet i markedene er arbeidet med markedsadgang helt avgjørende. Vi må få solgt fisken, vi klarer ikke spise alt selv. Da må vi ikke skape usikkerhet rundt EØS-avtalen. Den er helt avgjørende for sjømateksporten til det europeiske markedet. Vi jobber nå med å få på plass en ny rammeavtale mellom Norge, EU og Storbritannia om Nordsjøforvaltningen. Det er også en rekke bilaterale spørsmål som kvotebytte og fortsatt adgang til å fiske i hverandres soner som må avklares med Storbritannia. Jeg har stor tro på at vi får landet løsninger her. Samtidig arbeides det med et langsiktig handelsregime, slik at norske eksportører skal få så god markedsadgang til det britiske markedet som mulig.

Vi har en viktig jobb foran oss. Vi må sørge for at fisken i havet blir høstet på en bærekraftig måte. Det er veldig bra at næringen selv også tar initiativ og deltar i utredning og innhenter mer kunnskap om konsekvenser av ulike valg ved fordeling av strukturgevinsten.

Målet er å skape enda større verdier av de verdifulle marine ressursene våre.

Takk for oppmerksomheten!