Regjeringens tiltak knyttet til krigen i Ukraina
Pressemelding | Nr: 56/22 | Dato: 18.03.2022 | Statsministerens kontor
Regjeringen foreslår å styrke den sivile og militære beredskapen i Norge med til sammen omlag 3, 5 milliarder kroner. Norge implementerer også sanksjonene mot Russland, og regjeringen foreslår blant annet å gi 50 millioner i støtte til spesielt rammede bedrifter i Øst-Finnmark. Samtidig forbereder vi oss på ulike ankomstscenarier. Anslaget er nå at det kan komme opp imot 35 000 flyktninger, det høyeste antallet noensinne.
– Krigen i Ukraina har enorme konsekvenser for det ukrainske folk. Den vil skape varige endringer for verden, for Europa og for Norge. Regjeringen planlegger nå både for det umiddelbare og for det langsiktige, sier statsminister Jonas Gahr Støre
I dag redegjorde statsministeren for Stortinget om regjeringens tiltak for å håndtere ulike konsekvenser av krigen i Ukraina. Tiltakene regjeringen foreslår, blir samlet i en proposisjon og lagt fram for Stortinget i starten av april.
Styrker forsvar og beredskap
Regjeringen foreslår å styrke forsvaret med 3 milliarder kroner og den sivile beredskapen med 500 millioner kroner allerede i år.
– Krigen har endret Europa, og vi står overfor en ny sikkerhetspolitisk virkelighet. Norge må ha god sivil beredskap, og vi må innrette forsvaret vårt best mulig for å møte den nye virkeligheten, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
- Les pressemeldingen hos Justis- og beredskapsdepartementet
- Les pressemeldingen hos Forsvarsdepartementet
Flyktninger
Krigen i Ukraina har ført til den største flyktningestrømmen siden 2. verdenskrig. 3 millioner Ukrainere har allerede forlatt landet.
– Vi vet ikke hvor mange som vil komme hit, så vi planlegger for flere ulike scenarier. Vi skal ta godt imot de som søker trygg havn hos oss, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Hver dag kommer det ukrainske flyktninger over grensen til Norge. Totalt har det kommet nærmere 3000 flyktninger, så langt. Det er usikkert hvor mange som vil komme, men det planlegges nå for at det kan komme 35 000 flyktninger hit.
Norge vil ta vår andel av flyktningene i samarbeid med andre europeiske land og har allerede besluttet å tilby å hente 2 500 flyktninger fra Moldova. I tillegg tilbyr vi 550 plasser til medisinsk evakuering og tar samtidig sikte på å ta imot nærmeste pårørende, avgrenset til å gjelde ektefelle, egne barn, foreldre eller tilsvarende nære familiemedlemmer, antatt om lag 2750 personer.
Sanksjoner
EU har vedtatt flere sanksjonspakker. Norge varslet umiddelbart at vi ville innføre sanksjonene også i Norge.
– President Putin feilberegnet det sterke samholdet mellom europeiske og allierte land. Vi har stått sammen for Ukraina. Vi har stått sammen mot Russlands ulovlige krig, sier Støre.
I dag er sanksjonene som EU har vedtatt, fram til og med 9. mars, innført i norsk rett.
– Vi innfører de mest omfattende sanksjonene noensinne på europeisk jord. Det er et naturlig valg å stå sammen med europeiske og nordiske land.. Målet er å ramme Russlands evne til å føre sin ulovlige krig. De rammer også Hviterussland som delaktig, sier Støre.
Støtte til Øst-Finnmark
Norsk handel med Russland er liten, og derfor vil ikke sanksjonene ramme mange bedrifter, men noen rammes likevel hardt, særlig i Øst-Finnmark.
– Regjeringen vil derfor fremme forslag om å utvide låneordninger, bevilge 50 millioner kroner fordelt via fylkeskommunen, og etablere en støtteordning til virksomhetene som nå rammes særlig hardt av Russlands krigføring og av sanksjonene, sier statsministeren.