Sanksjoner mot Russland innført i norsk rett

– I dag har regjeringen innført de mest omfattende sanksjonene noensinne i norsk rett. Sanksjonene er reaksjon på Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina og er også et uttrykk for Norges solidaritet med det ukrainske folket, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Som en reaksjon på Russlands angrep på Ukraina har EU innført sanksjoner som den norske regjeringen umiddelbart varslet at Norge ville slutte seg til. Sanksjonene som Norge nå innfører er massive og omfattende. Sanksjonene skal ramme finansieringen av Russlands ulovlige krigføring i Ukraina. De vil hindre eksport av teknologi, varer og tjenester som kunne blitt brukt i russisk krigføring. De rammer finansieringen av det russiske regimet. Og de rammer personer i Russland og Hviterussland som har vært med på å beslutte, gjennomføre og begrunne det ulovlige angrepet på Ukraina.

– Vi rammer det russiske regimet med å fryse økonomiske midler, med å innføre innreiseforbud og oppheve enkelte visumlettelser til Norge og å stanse eksport, handel og transaksjoner som enten kan bidra direkte til krigsmaskineriet eller til å finansiere og støtte krigføringen. Vi innfører sanksjoner sammen med EU og andre land for å sikre at tiltakene treffer sterkt og effektivt, sier utenriksministeren.

Sanksjonene som nå er vedtatt gjør at norske statsborgere og selskap, og andre som er i Norge, må forholde seg til dem. Det er tiltak rettet mot finanssektoren, energisektoren, transportsektoren, eksportkontroll og listeføring av mange hundre personer. Brudd på tiltakene er straffbart. Norske bedrifter må være aktsomme og undersøke tiltakene der det er grunn til å tro at listeførte selskaper og personer er involvert. Norske banker må ha gode systemer for å stanse betalinger som forsøkes utført til listeførte personer og selskaper.

– Det er begrenset handel mellom Norge og Russland med varer og tjenester. Men for enkelte virksomheter blir det likevel betydelige konsekvenser. Dette gjelder særlig i Øst-Finnmark, der vi nå kommer med noen økonomiske tiltak for å lette på utfordringene for bedrifter og lokalsamfunn. Dette er særlig viktig for å sikre arbeidsplasser og for å legge til rette for varig omstilling, sier næringsminister Jan-Christian Vestre.

Sanksjonene er en omfattende utvidelse av sanksjonene som Norge innførte i 2014 etter Russlands annektering av Krym, og de er nå innarbeidet i norsk rett. Det sikrer at norske myndigheter har et helhetlig regelverk som gir grunnlag for å håndheve sanksjonene og som gjør det enklere å forholde seg til lovverket.

– Vi forstår at dette kan være krevende å forholde seg til, og vi har en løpende dialog med næringslivet. Vi vil arrangere  informasjonsmøter, vi har opprettet en informasjonstelefon, en egen e-postadresse og vi legger ut informasjon på regjeringen.no. Vi er opptatt av å sørge for at norske bedrifter skal finne nødvendig informasjon om denne store og omfattende sanksjonspakken, sier utenriksministeren.

Mer informasjon ligger på nettsidene til regjeringen.no og i selve forskriften. Forskriften trer i kraft umiddelbart.

– Dette er en første pakke som med denne kongelige resolusjonen og departementsvedtak tilsvarer EUs tiltak frem til og med 9. mars 2022. Et unntak er tiltakene mot Russia Today og Sputnik. Dette gjelder prinsipielle spørsmål, og vi tar oss tid til å gjøre grundige vurderinger, sier Huitfeldt.

EU vedtok 15. mars ytterligere tiltak som vi nå vurderer med sikte på rask innarbeidelse i norsk rett. – Vi må forvente flere sanksjoner mot Russland og Hviterussland, avslutter Huitfeldt.