Sanksjoner som svar på Russlands militære aggresjon mot Ukraina – veileder for næringslivet

Som en reaksjon på Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina, har EU innført omfattende sanksjoner som Norge har sluttet opp om. Sanksjonene er fortløpende blitt gjennomført i norsk rett.

Sanksjonene mot Russland er uten historisk sidestykke og de blir stadig strengere. Den hittil siste pakken av sanksjoner ble vedtatt 29. april: Nye sanksjoner mot Russland innført i norsk rett - regjeringen.no.

Med den siste sanksjonspakken innsnevres muligheten til å handle med Russland ytterligere. De viktigste endringene gjelder forbud mot anløp for russiske skip til havner på Fastlands-Norge og forbud mot godstransport på vei for russiske veitransportforetak. Et forbud mot godstransport for hviterussiske veitransportforetak ble vedtatt 5. mai.

I tillegg er langt flere varer blitt underlagt eksportkontroll. Det er også blitt forbudt å importere kull og annen fast fossil brennstoff, samt varer som genererer betydelige inntekter for Russland, og forbudt å eksportere varer som kan bidra til å styrke Russlands industrielle kapasitet – alt fra råstoffer til høyteknologi og kjemikalier.

Tiltakene retter seg også mot digitale lommebøker og kryptobetalinger, så selv i tilfeller hvor det er lov å drive handel blir det i praksis stadig vanskeligere.

 

Alle i Norge har en selvstendig plikt til å overholde de til enhver tid gjeldende sanksjoner. Utenriksdepartementet anmoder derfor alle om å sette seg godt inn i regelverket, herunder hvilke forbud som gjelder, hvilke leveranser som krever forhåndstillatelse av Utenriksdepartementet før eksport og hvilke utenlandske aktører det ikke er tillatt å handle med.

Mange i norsk næringsliv har spørsmål om hvilke konsekvenser sanksjonene mot Russland får for deres bedrift. Utenriksdepartementet har derfor opprettet en servicetelefon hvor næringslivet kan henvende seg.

Telefonen vil være betjent mellom kl. 10 og 12 på hverdager. UD vil ikke kunne gi konkret juridisk rådgivning, men vil bistå med å svare på spørsmål så langt det er mulig. Vi forventer imidlertid at alle gjøre egne vurderinger knyttet til regelverket og søker ekstern juridisk bistand ved behov. Nummeret til servicetelefonen er 23 95 15 15.

Næringslivet kan også sende inn spørsmål til sanksjoner@mfa.no.

Gjelder henvendelsen din en konkret eksport som du ønsker å gjennomføre til Russland, må saken sendes inn på vanlig måte til Utenriksdepartementets seksjon for eksportkontroll via E-lisens. I henvendelsen er det viktig at du oppgir informasjon om hvilken vare, teknologi eller tjeneste du ønsker å eksportere, samt hvem som er mottaker på russisk side.

Generelt må alle norske aktører som handler med Russland vurdere følgende hovedspørsmål:

  • Er mitt produkt/min tjeneste rammet direkte av de spesifikke tiltakene i forskriften?
  • Involverer mitt kontraktsforhold en person eller juridisk enhet som er listeført, eller noen som er eid eller kontrollert av en listeført?
  • Har jeg undersøkt med min bankforbindelse om transaksjoner relatert til kontraktsforholdet lar seg gjennomføre i praksis?

EU-kommisjonen legger fortløpende ut en rekke spørsmål og svar på disse sidene. Vi anbefaler at du leser der, samt nedenstående informasjon, før du eventuelt kontakter Utenriksdepartementet.

Vi gjør oppmerksom på at Utenriksdepartementet arkiverer e-post i vår saksbehandling. Departementet er underlagt offentlighetsloven. Det betyr at alle kan kreve innsyn i saksdokument, journaler og liknende register hvis ikke annet følger av lov eller forskrift. Justisdepartementets veileder har nærmere opplysninger om unntaksreglene.

På bakgrunn av dette anbefaler vi å utelate sensitiv informasjon i e-post til sanksjoner@mfa.no. Saker som inneholder sensitiv informasjon børsendes inn via Utenriksdepartementets søknadsportal E-lisens.

Utenriksdepartementet har lovfestet taushetsplikt om all informasjon som sendes departementet i medhold av Lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v..

Hvor kan man finne en oversikt over de nye sanksjonene?
En oversikt over EUs restriktive tiltak som følge av Russlands invasjon av Ukraina finnes på nettsiden EU restrictive measures against Russia over Ukraine (since 2014). Tiltakene er hovedsakelig gjennomført i norsk rett i forskrift av 15. august 2014 om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet, og finnes på Lovdatas nettsider. Enkelte elementer gjennomføres gjennom eksportkontrollregelverket, se nettsidene om Eksportkontroll på regjeringen.no. Videre vil reiserestriksjoner mot listeførte gjennomføres med hjemmel i utlendingsregelverket, se generell instruks til UDI her. På Svalbard gjennomføres reiserestriksjoner med grunnlag i forskrift 3. februar 1995 nr. 96 om bortvisning og utvisning av personer fra Svalbard, som er hjemlet i Svalbardloven.

Videreføres tidligere innførte restriktive tiltak mot Russland?
Alle eksisterende tiltak mot Russland videreføres. Norge gjennomfører våpenembargo mot Russland. Dette innebærer at det ikke er tillatt å eksportere varer og teknologi oppført i vedlegg I til eksportkontrollforskriften til Russland.

Krav om forhåndstillatelse for eksport av visse varer og teknologi til bruk i oljeleting er blitt videreført, men fra 24. mars er det forbudt å eksportere slike varer og teknologi, med en overgangsperiode for oppfyllelse av allerede inngåtte kontrakter.

Har Norge innført de samme sanksjonene mot Russland som EU?
Norge har sluttet opp om og gjennomført i norsk rett alle restriktive tiltak mot Russland vedtatt av EU, unntatt forbudet mot Sputnik og RT. Listeføringene vedtatt av EU i femte sanksjonspakke 8. april trådte i kraft i Norge samme dag. Norge gjennomførte 29. april 2022 resterende deler av EUs femte sanksjonspakke mot Russland i norsk rett. 

EU-kommisjonen legger fortløpende ut en rekke spørsmål og svar på nettsidene Sanctions adopted following Russia’s military aggression against Ukraine. Vi anbefaler at man leser der før man eventuelt kontakter Utenriksdepartementet.

Hva er de nye tiltakene i 5. sanksjonspakke fra EU som nå er gjennomført i norsk rett, kort oppsummert?
Med den siste sanksjonspakken innsnevres muligheten til å handle med Russland ytterligere. Mange flere varer er blitt underlagt eksportkontroll. Det er forbudt å eksportere varer som kan bidra til å styrke Russlands industrielle kapasitet. Dette gjelder alt fra råstoffer til høyteknologi og kjemikalier. Det er forbudt å importere kull og annen fast fossilt brennstoff (f.eks. torv, koks og tjære). Det er også forbudt å importere varer som genererer betydelige inntekter for Russland. Dette gjelder alt fra kaviar og vodka til sement og gummiprodukter. Se forskriftens vedlegg for utførlige lister over hvilke produkter som er omfattet.

Tiltakene retter seg også mot digitale lommebøker og kryptobetalinger, pengesedler og verdipapirer. Dette innebærer at selv i tilfeller hvor det er lov å drive handel, blir det i praksis stadig vanskeligere å gjennomføre transaksjoner med russiske aktører i praksis.

Det er videre forbudt å tildele eller forlenge utførelsen av offentlige kontrakter til russiske aktører,  å gi støtte til visse russiske aktører, og å registrere og yte visse tjenester til russiske truster.

Nærmere informasjon om forbudet mot anløp for russiske skip til havner på Fastlands-Norge og forbud mot godstransport på vei for russiske veitransportforetak er inkludert nedenfor.

Det er også innført unntak for humanitære formål i Ukraina fra frysforpliktelsen og fra restriksjoner knyttet til Luhansk og Donetsk. Dettte innebærer et automatisk unntak for enkelte humanitære organisasjoner. Andre organisasjoner kan søke om humanitært unntak, og Utenriksdepartementet vil kunne gi generell dispensasjon eller unntak i enkelttilfeller.

Hva inneholder de tiltakene fra EU som hittil er gjennomført i norsk rett?
Tiltakene er særlig rettet mot finanssektoren, energisektoren, transportsektoren og inneholder en rekke bestemmelser om eksportkontroll, herunder forbud mot eksport og import av en rekke varer, teknologier og tjenester til og fra Russland og til bruk i Russland. Over 1100 personer og enheter er listeført (se om listeføring lenger ned). Frys av penger og formuesgoder tilhørende Putin og Lavrov er inkludert.

De restriktive tiltakene inkluderer følgende sentrale punkter:

Eksportkontroll (merk at energisektoren og transportsektoren rammes, i tillegg til spesifikke varer og tjenester, som f.eks. militært utstyr og flerbruksteknologi):

  • Forbud mot handel og investeringer til og fra de ikke-regjeringskontrollerte delene av Luhansk og Donetsk.
  • Forbud mot eksport av flerbruksvarer og teknologi oppført i vedlegg II («liste II») til eksportkontrollforskriften.
  • Forbud mot eksport av varer som kan bidra til å styrke Russlands militære og teknologiske kapasiteter oppført i forskriftens vedlegg IX. Omfatter et bredt utvalg av elektronikk, datamaskiner, telekom, informasjonssikkerhet (krypto), sensorer og lasere, navigasjon og avionikk, samt varer for marint bruk og luftfart.
  • Forbud mot eksport av varer og teknologi knyttet til maritim navigasjon oppført i forskriftens vedlegg XVI.
  • Forbud mot eksport av varer, teknologi og tjenester for bruk i oljeraffinering oppført i forskriftens vedlegg XI.
  • Forbud mot eksport av varer og teknologi til bruk i luftfarts- og romindustrien, samt forbud mot vedlikehold og relaterte tjenester oppført i forskriftens vedlegg XII.
  • Forbud mot eksport av en lang rekke «luksusvarer»

Les mer om innstrammingene innenfor eksportkontroll på Eksport av varer,teknologi og tjenester til Russland.

Forskriften vedlegg IX inneholder en lang liste over varer og teknologi som omtalt i forskriften § 16a første ledd og § 16b første ledd. Vedlegget tilsvarer vedlegg i EUs rettsakter. De er dessverre litt vanskelig tilgjengelig med tanke på blant annet tollkoder. EU har derfor i ettertid lagd en indikativ tabell med 8-sifrede CN-koder. Dokumentet finner du her.

De omfattende sanksjonene mot Russland innebærer at alle eksportører bør kontakte sin bank i forkant av leveranser til Russland for å sikre at betaling kan gjennomføres.

Finansielle tiltak (ikke uttømmende liste)

  • Forbud mot direkte eller indirekte handel med, eller investeringer i, finansielle instrumenter utstedt av Russland eller den russiske sentralbanken, samt forbud mot finansiering av russisk statsgjeld. Tiltak som begrenser tilførsel av ny kapital til Russland og som begrenser kapitalbevegelser.
  • Forbud mot transaksjoner som gjelder forvaltningen av Russlands sentralbanks reserver og eiendeler.
  • Forbud mot transaksjoner med tolv russiske statlig-eide selskap
  • Forbud mot å yte kredittvurderingstjenester mm til russiske personer og enheter
  • Forbud mot å investere, delta eller på annen måte medvirke i prosjekter som samfinansieres av det russiske fondet for direkteinvesteringer.
  • Forbud mot å yte spesialiserte finansielle formidlingstjenester som brukes til å utveksle finansielle data med visse russiske banker. Forbud mot å yte spesialiserte finansielle formidlingstjenester som brukes til å utveksle finansielle data med visse russiske banker. Dette omfatter Swift.
  • Forbud mot å selge, levere, overføre eller eksportere pengesedler i Euro, annen offisiell valuta i EUs medlemsland og norske kroner, til Russland eller til fysiske og juridiske personer, i Russland, herunder Russlands regjering og Russlands sentralbank, eller til bruk i Russland
  • Det russiske skipsregistret (Russian Maritime Register of Shipping) er lagt til listen over enheter som omfattes av forbudet mot handel med visse omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter mv.

Jern- og stålsektoren

  • Importforbud knyttet til en rekke produkter
  • Forbud mot kjøp, transport av og tjenesteyting knyttet til en rekke varer

Energisektoren

  • Nye restriksjoner knyttet blant annet til nye investeringer i den russiske energisektoren, samt eksportrestriksjoner på utstyr, teknologi og tjenester for energiindustrien (med enkelte unntak).

Transportsektor

  • Flyforbud for fly operert av russiske flyselskap, russiskregistrerte fly, samt ikke russisk-registrerte fly som er kontrollert av russiske personer.
  • Forbud mot eksport av forsvarsmateriell oppført i eksportkontrollforskriftens vedlegg I.
  • Forbud mot anløp av russiske skip til havner på Fastlands-Norge. Forbudet omfatter ikke fiskefartøy.
  • Forbud mot godstransport på vei for transportforetak etablert i Russland. Persontransport er ikke omfattet. Forbudet er også gjennomført for hviterussiske transportforetak.

Listeføringer

  • Hittil er om lag 1100  fysiske personer og 80  enheter/selskaper listeført, inkludert de medlemmer av Dumaen som stemte for anerkjennelse av Luhansk og Donetsk, samt en rekke andre individer/enheter som omfatter russiske banker, media og næringsliv, russiske oligarker, samt personer med tilknytning til det russiske regimet og militæret, inkludert økonomiske frystiltak rettet mot president Putin og utenriksminister Lavrov.

(Se flere spørsmål nedenfor knyttet til listeføringer)

Når trer reglene i kraft i Norge? Finnes det overgangsbestemmelser?
Enkelte av forskriftsbestemmelsene inneholder visse overgangsordninger for å gi berørte aktører tid til å innrette seg etter de nye sanksjonene. Norge innfører tilsvarende overgangsordninger i den norske forskriften som de gitt av EU, men med forskyvning av datoer som tar hensyn til at den norske forskriften ble endret etter at EUs vedtak trådte i kraft. De ulike cut-off-datoene finner man som del av de enkelte paragrafene, ikke i en egen paragraf med overskriften «Overgangsbestemmelser».

Datoene i de ulike bestemmelsene varierer. Eksempelvis viser noen til kontrakter inngått før 18. mars, mens andre viser til kontrakter inngått før 19. mars. Dette henger sammen med EUs regler og system. Den norske sanksjonspakken er en samling av flere EU-vedtak som har ulike bestemmelser knyttet til utgangspunktet for og lengden på overgangsperiodene.

Se i tillegg eget punkt nedenfor under spørsmålet om betaling av forfalte beløp kan gjennomføres, for mer informasjon om overføringer til frosne konti for kontrakter inngått før en fysisk eller juridisk person ble listeført, jf. § 7 i forskriften. 

Forskriftsendringene 29. april 2022 trådte i kraft samme dag. Forbudet mot havneanløp gjelder imidlertid ikke før 7. mai. Det er også gitt overgangs­bestemmelser, på visse vilkår, for transport på vei som startet før 29. april.

Finnes det unntaksbestemmelser?
Enkelte forbud, restriksjoner og påbud i forskriften har unntaksbestemmelser. Noen unntak gjelder uten videre, mens andre krever at Utenriksdepartementet gir en særskilt tillatelse. Man må undersøke de enkelte bestemmelsene i forskriften for nærmere detaljer.

Der forskriften viser til at tillatelse til eksport kan gis av Utenriksdepartementet, må man sende inn henvendelse om dette via departementets søknadsportal E-lisens. E-lisens kan også benyttes til søknader om andre unntak. Dette gjelder ikke søknader om tillatelse til havneanløp eller veitransport som skal sendes til sanksjoner@mfa.no.

Vil det komme flere sanksjoner?
Sanksjonene som er vedtatt så langt er svært omfattende. EU har signalisert at de fortløpende vurderer om tiltakene som er gjennomført har ønskelig effekt, eller om det er behov for ytterligere tiltak. Norge vil vurdere tilslutning til alle tiltak som vedtas av EU og andre allierte. Både EU, USA og våre andre allierte følger utviklingen i situasjonen tett. Norge vil på vanlig måte få invitasjon til å slutte opp om EUs tiltak. 

I tillegg har EU vedtatt omfattende sanksjoner mot Hviterussland. Disse er også gjennomført i norsk rett. 

Utenriksdepartementet oppfordrer alle som handler med Russland  og Hviterussland om å utvise årvåkenhet og følge med på eventuelle endringer i regelverket. Endringer i sanksjonene vil bli annonsert på regjeringen.no.

Har Norge innført forbud mot å kringkaste innhold fra de regimekontrollerte mediene Russia Today (RT) og Sputnik?
Forbudet vedtatt av EU er ikke med i sanksjonspakkene som er blitt innført i norsk rett. Grunnloven har et særskilt sterkt vern av ytringsfriheten, blant annet ved et forbud mot forhåndssensur. Regjeringen har på denne bakgrunn besluttet å ikke følge opp EUs sanksjoner på dette ene punktet.

Hva innebærer det at en person/enhet er listeført?
Det vil si at personen/enheten underlegges økonomiske frystiltak og/eller reiserestriksjoner.

Forskriften § 3 har bestemmelser om økonomiske frystiltak. Det innebærer:

  • Frys av penger og formuesgoder som tilhører, innehas eller kontrolleres av dem
  • Forbud mot å stille til rådighet penger eller formuesgoder, verken direkte eller indirekte, eller være til fordel for dem. I praksis vil dette kunne innebære at det er forbudt å handle med listeførte enheter og personer. Forbudet kan også omfatte levering av tjenester.

Med å fryse midler menes å hindre noen i å råde faktisk eller rettslig over midlene. Typiske eksempler på dette er å sperre tilgangen til en bankkonto, forvaltede midler eller ikke å foreta eller gjennomføre en betalingsoverføring. Det er visse unntak i forskriften. Utenriksdepartementet kan eksempelvis gi tillatelse til at listeførte får tilgang til økonomiske ressurser (penger, varer mm) når det anses nødvendig for å dekke listeførtes grunnleggende personlige behov. Se forskriften §§ 4 – 6 om unntak. 

Reiserestriksjoner innebærer at personen kan nektes transitt gjennom og innreise til Norge. (Se eget spørsmål og svar om reiserestriksjoner)

Hvor kan man finne ut hvem som er listeført og underlagt finansielle sanksjoner?
EUs konsoliderte liste over personer og enheter underlagt sanksjoner er tilgjengelig på nettsiden Consolidated list of persons, groups and entities subject to EU financial sanctions. Lenken går til en nettside som driftes av EU. De som er listeført som følge av Ukraina-konflikten er merket med landkode («programme») UKR (Ukraina).

De som er listeført under landkoden «UKR» i EU er også listeført i Norge, jf. vedlegg I til forskriften. For å finne listeførte under denne forskriften på EUs konsoliderte liste, bruk søkefunksjonen (Ctrl+F) og søk på landekoden «UKR».

I tillegg er en rekke individer og enheter listeført under andre sanksjonsregimer, eksempelvis Hviterussland. Listeførte under det regimet finner du ved å søke på landkode («programme») «BLR». Liste over alle gjeldende sanksjoner i norsk rett finner du på nettsiden Sanksjoner (regjeringen.no). Hver enkelt forskrift har en henvisning til hvor man kan finne hvem som er listeført under det regimet.

Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet har i tillegg enkelte vedlegg med selskaper og enheter som er underlagt andre sanksjoner enn frystiltak. Alle må lese bestemmelsene i forskriften og tilhørende vedlegg for å sjekke hvilke restriksjoner og listeføringer som gjelder på de ulike områdene.

Det er ingen personer, grupper eller enheter som kun er sanksjonert av Norge.

Hvor mye må jeg kontrollere rundt personer, selskaper, leverandører, kunder mm?
Det er ditt ansvar å sjekke om de du har eller har tenkt å inngå avtaler med er listeført. (Se spørsmål og svar om hvordan du sjekker dette). Du må også ha oversikt over eventuelle mellomledd og hvem sluttbrukeren er, og sjekke om de står på listene. Dette kjenner mange fra før via stikkordene «know your counterparty/customer» eller at man foretar «due diligence». 

Du må også sjekke om noen av mellomleddene eller motparten er eid eller kontrollert av en listeført person eller enhet (se eget spørsmål og svar om «begrepene «eie» og «kontrollere»). Hvis svaret er ja, vil forbudet mot å tilgjengeliggjøre penger eller formuesgoder for listeførte gjelde, uavhengig av om mellomleddene eller sluttbrukerne er i Russland, EU eller på annen måte utenfor EU.

Nå som et stort antall aktører er listeført, øker risikoen for kontakt med listeførte.

Mer om begrepene «eie» og «kontrollere»
Det er flere tolkningsspørsmål knyttet til begrepene «eie» og «kontrollere».

Forpliktelsen til å fryse penger og formuesgoder omfatter alt som «tilhører, innehas eller kontrolleres» av listeført person eller enhet. Det er også forbud mot å stille midler til rådighet, «direkte eller indirekte», eller «til fordel for» listeførte fysiske og juridiske personer. I det følgende redegjøres det for sentrale kriterier for å kunne fastslå hvor langt frysforpliktelsen rekker.

i. Eierskap: Avgjørende ved vurdering av om en juridisk person eller enhet eies av en annen person eller enhet, er om sistnevnte person eller enhet eier over 50 prosent av eiendomsrettighetene til enheten, eller har en majoritetsinteresse i den. 

ii. Kontroll: Ved vurdering av om en juridisk person eller enhet kontrolleres av en annen person eller enhet, enten alene eller i henhold til avtale med annen aksjonær eller tredjepart, bør det vurderes hvem som:

a) har rett eller myndighet til å oppnevne eller fjerne et flertall av medlemmene i en juridisk persons eller enhets administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan,

b) ved utøvelse av stemmerett har oppnevnt et flertall av medlemmene i en juridisk persons eller enhets administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan som har sittet i stillingen i inneværende og foregående regnskapsår,

c) i henhold til aksjonæravtale alene kontrollerer et flertall av aksjonærenes eller medlemmenes stemmerett,

d) i henhold til avtale eller vedtekter har rett til å utøve dominerende innflytelse over en juridisk person eller en enhet, dersom dette er tillatt etter loven,

e) har myndighet til å utøve en dominerende innflytelse som nevnt i bokstav d), uten å inneha denne retten,

f) har rett til å benytte alle eller deler av en juridisk persons eller enhets aktiva,

g) leder en juridisk persons eller enhets virksomhet som en samlet enhet og offentliggjør konsoliderte regnskaper,

h) hefter solidarisk for en juridisk persons eller enhets økonomiske forpliktelser, eller garanterer for dem.

Dersom ett eller flere av disse forholdene er oppfylt, anses den juridiske personen eller enheten å være kontrollert av den listeførte, med mindre det motsatte kan fastslås i det enkelte tilfellet.

Vi viser til Frysveilederen punkt 2.5.2 «Frysforpliktelsens rekkevidde - eierskap eller kontroll». Se også spørsmål 24 og 25 med svar om dette i Frysveilederens Del II.

24. Skal midler tilhørende selskaper eid eller kontrollert av listeførte personer fryses? Ja, sanksjonene/tiltakene omfatter spesielt utpekte personer, eller selskaper og selskaper eid eller kontrollert av disse utpekte personene.

25. Hvordan kan jeg vite om et selskap er eid eller kontrollert av et sanksjonert selskap eller person? Selskaper som eies 50 prosent eller mer, eller kontrolleres av en listeført person eller selskap, vil normalt være gjenstand for de samme frysforpliktelsene som kontrollerende eller eiende listeførte enhet. Det er ingen absolutt grense for når en enhet anses kontrollert av en annen, slik at dette må vurderes fra sak til sak. For veiledning på kontrollaspektet, se veilederens kap. 2.5.1 ii).

Frysveilederen omtaler frys av «penger» og retter seg mot rapporteringspliktige banker. Den behandler ikke frys av gjenstander, som for eksempel biler, leilighet, kunst. Frysveilederen sier imidlertid at «For andre formuesgoder som tilhører personer som omfattes av frysforpliktelsene, vil innholdet i denne veiledningen være retningsgivende."

Frysveilederen bygger på EUs dokument med «best practice» som er tilgjengelig her. Kap VIII side 22 – 24 handler om «Ownership and control». Se også annen veiledning fra EU-Kommisjonen på deres generelle sider om sanksjoner (under overskriften: Guidance on the implementation of EU sanctions). Der er det flere uttalelser om dette, også knyttet til andre sanksjonsregimer som bruker tilsvarende begrep. Se blant annet EU-kommisjonens uttalelse av 8. juli 2021.

Hva skal man gjøre dersom to eller flere listeførte personer til sammen eier mer enn 50 prosent i selskap X?
Vil selskap X anses for å «tilhøre, innehas eller kontrolleres» av listeført og derfor være underlagt restriktive tiltak? En naturlig forståelse av forskriftens ordlyd i § 3 "tilhører (…) fysiske eller juridiske personer oppført i vedlegg I" tilsier at eierskapet skal vurderes samlet for alle listeførte fysiske og juridiske personer. Hvis en listeført person/enhet eier 20 prosent av selskap X og en annen listeført person/enhet eier 35 prosent, vil selskap X anses å være eid og kontrollert av listeførte. Motsatt ville vært tilfellet om forskriften f.eks. hadde hatt følgende ordlyd: "tilhører, innehas eller kontrolleres av en fysisk eller en juridisk person". Hensynene bak bestemmelsen trekker i samme retning. I EU har man også kommet til samme konklusjon om at eierandeler skal konsolideres. Les mer om dette her: EU guidance on aggretation in Russia sanctions - EU Sanctions.

Dette betyr at selskap X vil være underlagt restriktive tiltak så lenge en eller flere listeførte til sammen eier med enn 50 prosent i selskapet. Avtaler med selskapet vil da kunne være forbudt siden det kan innebære at det stilles penger eller formuesgoder til rådighet for listeførte.

Hvordan kan jeg sjekke om min avtalepart er koblet til sanksjonene?
Du har selv ansvar for å sjekke om de du har eller inngår avtaler med er omfattet av sanksjonene. Hva vet du om eierforholdene? Hvem kontrollerer selskapet? Hva med mellomledd og sluttbruker? Slik informasjon kan etterspørres av din avtalepart. Noe informasjon er også tilgjengelig på nett, men mye informasjon om eierskapsstrukturer etc. er vanskelig tilgjengelig. Om din avtalepart ikke kan eller vil legge frem informasjon om disse forholdene, bør avtaleforholdet revurderes. 

Hva skjer hvis jeg har en kontrakt med en listeført person eller bedrift som er underlagt økonomiske frystiltak?
Listeføring innebærer at: «Ingen penger eller formuesgoder skal stilles til rådighet, verken direkte eller indirekte, eller være til fordel for (listeførte) fysiske eller juridiske personer», jf. forskriften § 3 andre ledd. Levering av varer eller andre formuesgoder (både materielle og ikke-materielle) til en listeført person/enhet er som hovedregel forbudt. Forbudet gjelder ikke bare den listeførte personen (fysisk eller juridisk), men også selskaper og enheter eid eller kontrollert av en listeført, inkludert selskaper og organisasjoner i Norge og EU. Dette utledes fra forbudet om «indirekte» å stille verdier til rådighet for en listeført. Her er det viktig at hver enkelt utfører «due diligence» på sine forretningspartnere, eventuelle mellomledd og sluttbruker. Se også forskriftens § 8a om ansvarsfrihet ved frys eller tilbakeholdelse av midler (med mindre det kan bevises at dette skjedde som følge av uaktsomhet), og ny bestemmelse i forskriftens § 20 a om krav til tilknytning til kontrakter eller transaksjoner. Sistnevnte slår fast at ingen krav skal imøtekommes i tilknytning til kontrakter eller transaksjoner der gjennomføringen er påvirket, direkte eller indirekte, helt eller delvis, av tiltakene som pålegges gjennom denne forskriften.

Kan jeg levere varer og tjenester til listeførte eller selskap som er eid eller kontrollert av listeførte?
Forskriften § 2 bokstav b definerer "formuesgoder" som alle typer aktiva, materielle eller immaterielle, fast eiendom eller løsøre, som ikke er penger, men som kan benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester.

Tidligere tolkningsuttalelser fra EU om rekkevidden av frysforpliktelsene legger til grunn en vid forståelse av definisjonen av "formuesgoder", slik at det i praksis dekker alle varer og tjenester, direkte og indirekte. Begrunnelsen for dette er at det å tilby en tjeneste til en sanksjonert enhet vil kunne sette dem i stand til å anvende tjenesten til å fortsette  sin virksomhet, og dermed skaffe ytterligere penger, varer eller tjenester. Se eksempelvis denne uttalelsen fra EU: “Providing services to or working for the Entity can be considered as making economic resources indirectly available to the designated person, insofar as it enables the latter to obtain funds, goods, or services.”

Utenriksdepartementets utgangspunkt er at denne forståelsen må legges til grunn også i Norge, både for tjenester for listeførte selskaper og for selskaper som er eid eller kontrollert av listeførte personer. 

Kan betaling av forfalte beløp til listeførte gjennomføres?
Det følger av forskriften § 7 andre ledd, bokstav b at de økonomiske frystiltakene ikke er til hinder for at finans- eller kredittinstitusjoner mottar penger fra en tredjeperson som gjør opp «beløp forfalt til betaling i henhold til kontrakter, avtaler eller forpliktelser som var inngått eller oppstod før den dato den fysiske eller juridiske personen ble listeført», så lenge disse midlene går inn i en frosset konto og de aktuelle midlene også blir fryst.

Er betaling av ordinære skatter og avgifter til Russland som del av alminnelig næringvirksomhet i Russland omfattet av sanksjonene?Nei. Betaling av ordinære skatter og avgifter, herunder MVA, er ikke omfattet av de gjeldende sanksjonene mot den russiske sentralbanken. Bestemmelsen i forskriftens § 8ca bokstav a knytter seg til juridiske personer oppført i vedlegg XIX til forskriften. Den russiske stat som sådan er ikke listeført. Se også nærmere veiledning fra EU om dette punktet.

Vil oligarkers eventuelle eiendeler i Norge kunne beslaglegges/båndlegges?    
Den norske forskriften § 3 sier allerede i dag at alle penger og formuesgoder som «tilhører, innehas eller kontrolleres av» listeførte personer (fysiske og juridiske), skal fryses. Videre står det at «ingen penger eller formuesgoder skal stilles til rådighet, verken direkte eller indirekte, eller være til fordel for» listeførte personer.

Hvis en oligark er listeført, skal vedkommendes penger og formuesgoder fryses. Norske banker må ha gode systemer for å fange opp kunder som er omfattet av de finansielle sanksjonene og for å stanse betalinger som forsøkes gjennomført til listeførte personer og selskaper, herunder til selskaper som er eid eller kontrollert av listeførte. Forbudet gjelder også frys av formuesgoder, det vil si alle typer aktiva, materielle eller immaterielle, fast eiendom eller løsøre, som ikke er penger, men som kan benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester.

Forskriften § 8 pålegger fysiske og juridiske personer omgående å gi opplysninger til Utenriksdepartementet som kan fremme overholdelse av frysbestemmelsene i forskriftens kapittel 2.

Det har oppstått noen særspørsmål om hvordan frys av formuesgoder skal gjennomføres/håndheves i praksis. Vi er i prosess med å utrede dette nærmere. Dette er komplisert, blant annet fordi det ofte kan være vanskelig å fastslå at en listeført er reell eier av gjenstanden. Hvilke norske myndigheter som eventuelt i fremtiden vil kunne stå for slike beslag, vil vurderes nærmere gjennom arbeidet som nå er igangsatt.

EU-kommisjonen har for øvrig nedsatt en «task force» for å vurdere liknende spørsmål på EU-nivå.

Hva med pengetransaksjoner til og fra Russland og russiske borgere?
Det er en del spørsmål knyttet til gjennomføring av pengetransaksjoner til og fra Russland og russiske borgere. Overføringer til Russland kan eksempelvis være utbetaling av lønn, hyre, forsikringsoppgjør, vedlikeholdsutgifter og ulike typer betaling i henhold til kontrakt. Hvis man ønsker å gjennomføre en pengetransaksjon til Russland eller russisk borger, må man undersøke om det kan rammes av forbud etter forskriftens kapittel 2 om finansielle restriksjoner. Der er det blant annet forbudt å stille penger til rådighet for listeførte personer, jf. forskriftens vedlegg I. (Se flere spørsmål og svar knyttet til listeføring).

Fra 12. mars 2022 utestengte EU sju russiske banker fra det internasjonale banksystemet Swift (herunder Bank Otkritie, Novikombank, Promsvyazbank, Rossiya Bank, Sovcombank, VEB and VTB Bank). Russlands nest største bank VTB er blant dem som står på listen. Se forskriftens § 8k og vedlegg XV.

Forskriften fikk 24. mars nytt forbud i § 8ca første ledd mot transaksjoner med  juridiske personer oppført i vedlegg XIX eller personer som handler på vegne av disse med de unntak som følger av bestemmelsen. Vedlegg XIX lister opp 12 russiske enheter som er kontrollert eller eid av det offentlige i Russland.

Swift bidrar til at banker kan sende penger til hverandre på tvers av landegrenser. Swift knytter sammen mer enn 11.000 banker og institusjoner i mer enn 200 land. Utestengelse fra Swift vil gjøre internasjonale transaksjoner betydelig mer krevende, og vil sette store begrensninger på import/eksport. Utestengelsen fra Swift er en del av virkemidlene for å stenge Russland ute av det internasjonale finanssystemet.

Ved innføring av femte sanksjonspakke i norsk rett er det blitt forbudt å yte tjenester for kryptoeiendeler i form av lommebøker, kontoer eller deponeringstjenester dersom kryptoeiendelene overstiger 10 000 euro per lommebok, konto eller deponeringstjeneste, jfr. forskriftens § 8d.

Det er også innført forbud mot å selge, levere, overføre eller eksportere pengesedler i euro, annen offisiell valuta i EUs medlemsland og norske kroner.

På generelt grunnlag vil sanksjonene og utestengelse av banker fra Swift kunne gjøre det vanskeligere å gjennomføre transaksjoner også med motparter som ikke selv er sanksjonert, men som benytter banker som direkte eller indirekte påvirkes av tiltakene. Det kan i prinsippet være mulig å bytte til en bank, eller til en bank som kan sende/motta betalinger via en bank, som ikke er utestengt fra Swift, forutsatt at betalingen ikke er knyttet til sanksjonerte kunder, personer eller varer. Foretakene og bankene må sørge for at forpliktelsene til å ikke bruke sanksjonerte banker, til å ikke kjøpe eller selge varer og tjenester som omfattes av restriksjonene eller til listeførte, etterleves.

Hva innebærer forbudet mot å motta visse innskudd fra Russland?
Det er etter forskriftens § 8 d forbudt å motta innskudd fra russiske statsborgere eller fysiske personer bosatt i Russland, eller juridiske personer som er etablert i Russland, dersom den samlede verdien av den fysiske eller juridiske personens innskudd overstiger 100. 000 euro per kredittinstitusjon.

Dette gjelder ikke statsborgere i Norge, land som er medlem av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet eller Sveits, eller fysiske personer med midlertidig eller fast oppholdstillatelse i Norge, land som er medlem av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet eller Sveits.

Det gjelder heller ikke innskudd som er nødvendige for handel over landegrensene mellom Norge og Russland med varer og tjenester som ikke omfattes av forbud.

Hvilke overførsler til kredittinstitusjoner er omfattet av "innskudd" i forskriftens § 8d?
Følgende definisjon av «innskudd» kan legges til grunn: en kreditsaldo som er resultat av penger på en konto eller av midlertidige situasjoner som følger av normale banktransaksjoner, og som en kredittinstitusjon er forpliktet til å tilbakebetale i henhold til gjeldende juridiske vilkår og kontraktsvilkår, herunder tidsinnskudd og spreinnskudd, men ikke kredittsaldoer

i. som bare kan dokumenteres ved et finansielt instrument i medhold av verdipapirhandelloven § 2-2 med mindre det er et spareprodukt som kan dokumenteres ved et innskuddsbevis utstedt til en navngitt person, og som forelå 16. juli 2014

ii. der hovedstolen ikke kan tilbakebetales til pari kurs,

iii. der hovedstolen bare kan tilbakebetales til pari kurs i henhold til en særlig garanti fra eller avtale med kredittinstitusjonen eller en tredjepart.

Det følger av definisjonen av "innskudd" i § 2p at "en kreditsaldo som er resultat av penger på en konto eller av midlertidige situasjoner som følger av normale banktransaksjoner, og som en kredittinstitusjon er forpliktet til å tilbakebetale i henhold til gjeldende juridiske vilkår og kontraktsvilkår, herunder tidsinnskudd og spreinnskudd" er omfattet. Samtlige innskudd som er omfattet av Bankenes sikringsfond er også omfattet av forskriftens definisjon. Innskudd som ikke er dekket av Bankenes sikringsfond må vurderes konkret mot forskriftens definisjon. 

Det er ikke av betydning hva innskuddet skal benyttes til, herunder vil bl.a. midler som skal plasseres som sparing og midler som skal investeres være omfattet. Unntak for når innskudd ikke er omfattet av forbudet eller når slike innskudd kan aksepteres av følger av § 8d tredje ledd og av unntakene i §§ 8d og 8e.

Hvilke foretak er omfattet av begrepet «per kredittinstitusjon»?
Forbudet i § 8d gjelder kredittinstitusjoner, som definert i § 2 første ledd bokstav k "foretak hvis virksomhet består i å motta fra offentligheten innskudd eller andre midler som skal betales tilbake, og å yte kreditt for egen regning". Andre foretak er ikke omfattet av forbudet i § 8d.

Filialer av en kredittinstitusjon skal regnes som en del av en og samme kredittinstitusjon, slik at innskuddene totalt ikke kan utgjøre mer enn 100.000 euro. Datterselskap anses som selvstendige juridiske enheter og her vil beløpsgrensen på 100.000 euro gjelde for hvert enkelt foretak.

En kunde som omfattes av § 8d første ledd har et beløp som tilsvarer 50.000 euro i en norsk bank. Hva skal banken gjøre hvis kunden overfører ytterligere 75.000 euro til samme bank?
Eksisterende beløp må regnes med når det beregnes om grensen på 100.000 euro er nådd. Banken kan i det nevnte tilfelle bare akseptere et innskudd på inntil 50.000 euro. Banken kan avvise og returnere betalingen, og informere kunden om beløpsbegrensningen. Det er ikke grunnlag for å fryse midler tilhørende personer som ikke er omfattet av påbud om frys i § 3.

Hva skal banken gjøre hvis en kunde omfattet av § 8d første ledd hadde innskudd som overstiger 100.000 euro da forbudet trådte i kraft (18. mars 2022)?
Forbudet omfatter nye innskudd. Det er ikke i strid med forskriften at beløp større enn 100.000 euro blir stående i banken, men dette skal rapporteres i samsvar med § 8i. Beløp tilhørende personer som ikke er omfattet av frystiltak skal ikke fryses.

Hva skal banken gjøre hvis den har kunnskap om at kunde A, som er omfattet av § 8d, setter inn penger på f.eks. nærstående og egne barns konti?
Hvis banken avgjør at midlene i virkeligheten tilhører kunde A, må banken påse at kunde As totale beløp ikke overstiger 100.000 euro. Det avgjørende i vurderingen er hvem som faktisk eier midlene.

Kan en kunde omfattet av § 8d første ledd fritt disponere innestående beløp?
Ja, men med de begrensninger som følger av forskriftens øvrige bestemmelser.

Rapporteringsplikt for kredittinstitusjoner

Fristen for å rapportere etter § 8i bokstav a er "senest 20. juni 2022". Det er ingen frist for rapportering etter §8i bokstav b. Hvilken tidsfrist gjelder?
Det kan legges til grunn at tidsfristen 20. juni 2022 fra bokstav a også gjelder for bokstav b.

Hvordan kan en bank identifisere at en kunde har fått statsborgerskap eller oppholdstillatelse i Norge eller EU medlemsstat gjennom en ordning for statsborgerskap ved investering eller en ordning for oppholdstillatelse ved investering?
Norge har ikke og kommer ikke til å innvilge statsborgerskap eller oppholdstillatelse gjennom ordninger som nevnt §8i bokstav b. En rekke EU stater har eller har hatt slike ordninger og bankene må benytte eksisterende kundeinformasjon, og om nødvendig gjennomføre ytterligere kundetiltak, for å identifisere kunder omfattet av  §8i bokstav b. Det minnes også om den generelle rapporteringsplikten som følger av § 8.

***

Utenriksdepartementet vil komme med nærmere veiledning om format og andre praktiske forhold ved rapporteringen som skal gjennomføres i henhold til § 8i i god tid før rapporteringsfristen går ut.

Generelt om håndheving
Tiltakene som er innført i norsk rett må etterleves av alle norske statsborgere og selskaper, og samtlige på norsk territorium må forholde seg til disse. Brudd på tiltakene er straffbart. Også omgåelse er straffbart. For norske bedrifter innebærer tiltakene  en aktsomhetsplikt. De må undersøke om deres virksomhet rammes av noen av tiltakene, og sjekke om det er grunn til å tro at listeførte selskaper eller personer er involvert. Norske finansinstitusjoner må ha gode systemer for å screene egen kundemasse og transaksjoner, og stanse betalinger som forsøkes utført til listeførte personer og selskaper. 

Utenriksdepartementet har ansvaret for å gjennomføre sanksjonsregimer regjeringen slutter opp om, og utformer for eksempel forskriften som vil gjøre at sanksjonene kan tre i kraft i Norge. Ansvaret for eksportkontroll, som er relevant i denne sammenheng, ligger også i Utenriksdepartementet. I praksis vil en rekke departement og etater som Finanstilsynet, Tolletaten, PST, grensepoliti med flere spille en rolle i håndhevingen av regelverket.

Dersom din virksomhet ønsker Utenriksdepartementets vurdering i en konkret eksportkontrollsak, bes det om at du sender inn en skriftlig henvendelse eller søknad om eksport via departementets søknadsportal E-lisens.

Litt mer om reiserestriksjoner
De aller fleste listeførte individene er underlagt reiserestriksjoner. Det vil si forbud mot innreise til eller transitt gjennom Norge. Reiserestriksjoner gjennomføres med hjemmel i utlendingsloven § 126 som sier at det av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, kan treffes vedtak eller beslutning om å nekte en tillatelse eller rettighet som ellers kunne blitt gitt etter utlendingsloven eller utlendingsforskriften. Utlendingsdirektoratet gjennomfører reiserestriksjonene basert på en generell instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet, se GI-01/2018. På Svalbard gjennomføres reiserestriksjoner med grunnlag i forskrift 3. februar 1995 nr. 96 om bortvisning og utvisning av personer fra Svalbard, som er hjemlet i Svalbardloven. Her er det Sysselmesteren som beslutter bortvisning.

Vil oligarkers eventuelle eiendeler i Norge kunne beslaglegges/båndlegges?    
Den norske forskriften § 3 sier allerede i dag at alle penger og formuesgoder som «tilhører, innehas eller kontrolleres av» listeførte personer (fysiske og juridiske), skal fryses.  Videre står det at «Ingen penger eller formuesgoder skal stilles til rådighet, verken direkte eller indirekte, eller være til fordel for» listeførte personer.

Hvis en oligark er listeført, skal vedkommendes penger og formuesgoder fryses. Norske banker må ha gode systemer for å fange opp kunder som er omfattet av de finansielle sanksjonene og for å stanse betalinger som forsøkes gjennomført til listeførte personer og selskaper, herunder til selskaper som er eid eller kontrollert av listeførte.

Forskriften påbyr også frys av formuesgoder, det vil si alle typer aktiva, materielle eller immaterielle, fast eiendom eller løsøre, som ikke er penger, men som kan benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester. Dette innebærer at det vil være ulovlig å gi en listeført tilgang på et formuesgode som ikke den listeførte allerede er i besittelse av, og å bidra til at formuesgodet benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester.

Det oppstår noen særspørsmål om håndheving av bestemmelser om frys av formuesgoder. Vi er i prosess med å utrede dette nærmere. Hvilke norske myndigheter som vil stå for eventuelle beslag, vil avklares nærmere gjennom arbeidet som nå er igangsatt.

EU-Kommisjonen har for øvrig nedsatt en «task force» for å vurdere liknende spørsmål på EU-nivå.

Sanksjoner rettet mot de ikke-regjeringskontrollerte delene av Luhansk og Donetsk
Forbudene knyttet til Luhansk og Donetsk gjelder flere områder, blant annet importforbud til Norge for varer med opprinnelse fra disse to regionene. Det er også forbud mot å selge, levere, overføre eller eksportere en rekke varer og teknologi til fysiske eller juridiske personer i Luhansk og Donetsk. Bestemmelser finnes i forskriftens kapittel 3 a og vedlegg. Det er også andre forbud, som forbud mot å yte faglig bistand eller formidlingstjenester, finansiering eller finansiell bistand knyttet til disse kategoriene av varer og teknologi. 

Hva innebærer det at det er vedtatt betydelige innstramninger i eksportkontroll?
Sanksjonene innebærer en lang rekke forbud rettet mot flerbruksvarer som angitt i vedlegg II til eksportkontrollforskriften. Det er blant annet forbudt å eksportere flerbruksvarer- og teknologi til Russland, og å levere teknisk bistand tilknyttet flerbruksvarer. Les mer om innstrammingene innenfor eksportkontroll på Eksport av varer, teknologi og tjenester til Russland. 

Er handel med stål rammet av sanksjonene mot Russland?
I forskriften § 17e og vedlegg XVII er det innført nye forbud knyttet til stål. Bestemmelsen og vedlegg XVII utdyper hvilke produkter som er dekket av restriksjonene. I tillegg må man undersøke om noen av de man handler med er listeført (se over om hvordan man finner dette) eller om det er andre restriksjoner. 

Er eksport av matvarer (fiskenæringen) rammet av sanksjonene mot Russland?
I forskriften er det innført forbud mot eksport mv. knyttet til en rekke luksusvarer. Se forskriften § 17f og vedlegg XVIII som utdyper hvilke produkter som er dekket av restriksjonene. Der er blant annet kaviar, trøfler og vin nevnt.

Eksport av matvarer for øvrig er p.t. ikke  rammet av sanksjoner, men man må undersøke om noen av de man handler med er listeført (se over om hvordan man finner dette) eller om det er andre restriksjoner. Det kan også være importrestriksjoner i Russland eller andre land som legger begrensninger på eksporten.

Eksport av matvarer kan også bli berørt av forbudet mot godstransport på vei for russiske veitransportforetak og forbudet mot havneanløp for russiske skip. Sistnevnte forbud gjelder ikke fiskefartøy, men skip som frakter fisk kan være omfattet.

Er eksport og import av energi rammet av sanksjonene mot Russland?
Det er innført et forbud mot import mv. av kull og annen fast fossilt brensel dersom de har sin opprinnelse i Russland eller eksporteres fra Russland, se § 17h og vedlegg XXII. Det er også forbudt å eksportere flybensin, se § 17c og vedlegg XX. Eksport og import av energi til og fra Russland er ellers p.t. ikke rammet av sanksjonene, men man må undersøke om noen av de man handler med er listeført (se over om hvordan man finner dette) eller om det er andre relevante restriksjoner, eksempelvis knyttet til flerbruksvarer.

I forskriften § 17a er det innført restriksjoner knyttet blant annet til nye investeringer i den russiske energisektoren, samt eksportrestriksjoner på utstyr, teknologi og tjenester for energiindustrien (med enkelte unntak).

Det er videre forbud mot eksport av varer til bruk i raffinering av olje og omdanning til væske av naturgass, se forskriften § 17 b og vedlegg XI. Det er også forbud mot eksport av varer og teknologi tilpasset energisektoren til fysiske eller juridiske personer i eller til bruk i Luhansk og Donetsk, se § 14 c i forskriften og vedlegg II. Det er forbud mot import av varer fra Luhansk og Donetsk, se § 14 a i forskriften. Det kommer i tillegg til eksisterende forbud vedrørende Krim og Sevastopol, se forskriften kapittel 3.

Hva ligger i forbudet mot eksport av luksusvarer?
I forskriften § 17f er det innført forbud mot eksport av en rekke luksusvarer oppført i forskriftens vedlegg XVIII. EU-kommisjonen legger fortløpende ut en rekke spørsmål og svar på disse sidene, blant annet mer informasjon knyttet til luksusvarer. 

Hva innebærer de amerikanske sanksjonene mot Russland for norsk næringsliv?
Spørsmål knyttet til de amerikanske sanksjonene må rettes til amerikanske myndigheter. Norske myndigheter kan heller ikke svare på hva som skiller sanksjonene fra USA og de fra EU.

Har Russland innført motreaksjoner?
Vi forventer at Russland vil komme med reaksjoner. Et tiltak som er innført allerede fra russisk side  gjelder flyforbudet – norske fly er sperret fra å fly i russisk luftrom.

Media har vist til at Russland arbeider med mot-sanksjoner som kan innebære beslaglegning av eiendeler, omlegging av betalingsordninger for gjeld til utenlandske selskaper og straffansvar for å avslutte virksomhet i Russland. Det påligger den enkelte å følge med på utviklingen her. Norske myndigheter kan ikke veilede eller tolke russisk regelverk. Det gjelder også eventuelle importforbud fra Norge.

En mulig russisk reaksjon vil være å avslutte gassleveranser til europeiske land. Dette vil ramme energisikkerheten i Europa, og vil også kunne føre til økte strømpriser i Norge. Gasseksporten er imidlertid en viktig inntektskilde for Russland også, og særlig i den økonomiske situasjonen Russland står i nå, er det ikke gitt at dette er en reaksjon som vil bli gjennomført.

Vil regjeringen kompensere selskaper for eventuelle tap som følge av tiltakene? (fra NFD)
Regjeringen har lagt frem en pakke med fire tiltak for å hjelpe på situasjonen for lokalsamfunnet og bedrifter i Øst-Finnmark.

Se pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Hvorfor har Norge sluttet seg til EUs tiltak?
Norge har siden Russlands okkupasjon av Krim i 2014 og destabilisering i Øst-Ukraina stått sammen med EU, USA og andre likesinnede land i reaksjonen på Russlands grove folkerettsbrudd. Norge har sluttet opp om samtlige av EUs restriktive tiltak ved å vedta identiske tiltak. Det eneste unntaket er tiltakene mot Russia Today og Sputnik.

Den 24. februar 2022 gikk Russland til en brutal invasjon av Ukraina. Invasjonen utgjør et grovt brudd på folkeretten. Som svar på Russlands militære aggresjon slutter vi opp om og gjennomfører EUs nye skjerpede tiltak. Dette dreier seg om å slå ring om helt grunnleggende interesser for Norge: at rett må gå foran makt. Vi må stå sammen med våre allierte og partnere og vise solidaritet med det ukrainske folk. Dette er i Norges sikkerhetspolitiske interesse. Målet er at Russland skal skifte kurs og erkjenne at denne type aggressiv fremferd ikke aksepteres. Det mest effektive vil derfor være å slutte seg til tiltak som har bred internasjonal støtte.

Kan russiske fartøy legge til i norske havner?
Forbud mot anløp av russiske skip til havner på Fastlands-Norge ble vedtatt 29. april.

Havneforbudet innebærer at det fra 8. mai vil være forbud mot havneanløp for russiskflaggede fartøy. Også russiske skip som er omregistrert til annet flagg etter 24. februar vil være omfattet. Forbudet gjelder for skip over 500 bruttotonn som seiler kommersielt i internasjonal fart, yachter og enkelte lystfartøy og fritidsfartøy.

De fleste fiskefartøy vil falle utenfor alternativet om skip over 500 bruttotonn som seiler i kommersiell internasjonal fart. Det er uansett bestemt i forskriften at alle fiskefartøy faller utenfor. Fiskerisamarbeidet med Russland sikrer den langsiktige, bærekraftige forvaltningen av fiskebestandene i Barentshavet. Havneforbudet er ikke til hinder for at fiskefartøy eksempelvis kan lande fisk og gjennomføre mannskapsbytter. Det kan imidlertid være andre restriktive tiltak som kommer til anvendelse.

Havneforbudet begrenses til Fastlands-Norge. Forbudet får dermed ikke betydning for behovet for godstransport med skip til Svalbard. Begrensningen til havner på fastlandet skyldes blant annet forpliktelser knyttet til skipsanløp i Svalbardtraktaten.

Utenriksdepartementet kan i visse tilfeller gi tillatelse til havneanløp. Det følger av forskriften at Utenriksdepartementet kan gi tillatelse på de vilkår departementet finner hensiktsmessig etter å ha slått fast at anløpet er nødvendig for kjøp, import eller transport av matprodukter. Det er strenge og spesifikke vilkår for slik tillatelse og det skal foretas en konkret vurdering fra sak til sak. Søknader om tillatelse til havneanløp kan sendes til sanksjoner@mfa.no. Manglende svar på søknaden er ikke å anse som tillatelse.

Det er innført noen restriksjoner som eksportforbud for radio- og navigasjonsutstyr til skip. I tillegg er blant annet det russiske sjøfartsregisteret satt på listen over statseide selskaper som er underlagt økonomiske restriksjoner.

Se også:

Kan norske firmaer utføre oppdrag for russiske skip i Norge som f.eks reparasjon og oppdatering av utstyr?
Forskriften har flere begrensninger knyttet til å yte tjenester og «faglig bistand», det vil si «enhver form for teknisk støtte i forbindelse med reparasjon, utvikling, produksjon, montering, prøving, vedlikehold eller enhver annen form for teknisk tjeneste, uansett om bistanden ytes i form av instruksjon, rådgivning, opplæring, overføring av driftskunnskaper eller ferdigheter eller konsulenttjenester; faglig bistand omfatter også muntlig bistand». Denne definisjonen finner du i forskriftens § 2 bokstav h.

Det kan ikke utføres oppdrag for russiske skip som er eid eller kontrollert av en listeført person eller enhet. Se eget punkt om begrepene «eie» og «kontrollere» og forbud mot å stille penger eller formuesgoder «til rådighet, verken direkte eller indirekte, eller være til fordel for» listeførte personer.  

Kan det leveres varer til russiske skip i norsk/russisk/tredjelandsfarvann?
Hvis det ikke er restriksjoner knyttet til de aktuelle varene og ingen listeførte er involvert, vil utgangspunktet være at  man kan levere varer til russiske skip. Det kan likevel ikke leveres varer til russiske skip som er eid eller kontrollert av en listeført person eller enhet. Se eget punkt om begrepene « eie» og "kontrollere» og forbud mot å stille penger eller formuesgoder «til rådighet, verken direkte eller indirekte, eller være til fordel for» listeførte personer. 

Man må altså foreta flere undersøkelser. Hvilke varer er det snakk om? Er det restriksjoner knyttet til dem? Hvem eier og/eller kontrollerer skipet? Hvem er motpart, eventuell mellomledd og sluttbruker? Er det noen listeførte inne i bildet? Flere bestemmelser bygger på forutsetningen om at det er irrelevant hvor vareleveransen skjer. Sentrale spørsmål er heller om eksporten er til personer i Russland eller til bruk i Russland. Dette innebærer at det kan være forbudt å eksportere en listeført vare via et annet land for endelig sluttbruk i Russland.

Hva vil skje med russiske fiskebåter eid av personer på sanksjonslisten som enten befinner seg eller ankommer norske havner?
Ifølge gjeldende sanksjonsforskrift § 3 skal alle penger og formuesgoder som tilhører, innehas eller kontrolleres av listeførte, fryses. Videre skal ingen penger eller formuesgoder stilles til rådighet, verken direkte eller indirekte, eller være til fordel for den listeførte. Poenget er å forhindre at listeførte får tilgang til økonomiske midler, og på den måten bidra til endring av uønsket adferd.

Får russiske registrerte fartøyer lov til å seile gjennom norsk sjøterritorium? Vi kan stenge luftrommet, hvorfor kan vi ikke stenge havområdene våre?
Som kyststat er Norge forpliktet etter havretten, som gir skip fra alle stater rett til uskyldig gjennomfart gjennom sjøterritoriet. Dette er en rett som ikke kan suspenderes eller oppheves gjennom sanksjoner.

Vil Norge la russiske skippere som er russiske statsborgere beholde sine farledsbevis i norske farvann?
Farledsbevisordningen er åpen for navigatører av alle nasjonaliteter som har tilstrekkelig erfaring og kompetanse, og åpner ikke for å diskriminere på bakgrunn av nasjonalitet. Gjeldende sanksjoner mot Russland omfatter ikke losordningen, og lospliktige fartøy kan benytte navigatører av alle nasjonaliteter med gyldig farledsbevis til å oppfylle losplikten.

(Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet)

Forbud mot russisk godstransport på vei ble vedtatt 29. april. Forbudet gjelder for transportforetak etablert i Russland og er gjort gjeldende umiddelbart. For transport som ble innledet før 29. april, gjelder ikke forbudet før 7. mai på visse vilkår. Persontransport er ikke omfattet.

Tilsvarende bestemmelser ble vedtatt 5. mai for hviterussisk veitransport av gods. Forbudet vil ikke gjelde før 13. mai 2022 for godstransport på vei som ble innledet før 5. mai 2022 og forutsatt at kjøretøyet allerede befant seg på norsk territorium denne datoen.

Utenriksdepartementet kan i visse tilfeller gi tillatelse til veitransport. Søknader om tillatelse til veitransport sendes til sanksjoner@mfa.no. Manglende svar på søknaden er ikke å anse som tillatelse.