Skal du eksportere?

Bedrifter som skal eksportere strategiske varer, teknologi eller tjenester må kjenne til reglene for eksportkontroll i Norge.

«Strategiske varer» er en betegnelse for:

  • Varer, teknologi eller tjeneste
  • som kan være av betydning for andre lands utvikling, produksjon eller anvendelse av produkter til militær bruk
  • eller som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne
  • gjelder også varer som kan benyttes til å utøve terrorhandlinger

Det er eksportørenes ansvar å sørge for at det foreligger en gyldig eksportlisens for eksport av strategiske varer, teknologi eller tjenester. En eksportlisens er en tillatelse fra Utenriksdepartementet som gir adgang til å utføre bestemte varer ut av landet. Eksportkontrolloven og eksportkontrollforskriften fastsetter reglene for dette.

Du trenger en eksportlisens både om eksporten er permanent, for eksempel ved et salg, eller midlertidig, for eksempel for en reparasjon i utlandet.

En midlertidig utførsel finner sted når en vare eksporteres fra Norge for en kort periode, og deretter returneres til Norge. Eksempler på situasjoner der dette er aktuelt:

  • Utstilling av en vare på en messe eller tilsvarende arrangement
  • Demonstrasjon av en vare for en potensiell kunde
  • Reparasjoner i utlandet 

Skal du eksportere en vare klassifisert som forsvarsmateriell eller flerbruksvare midlertidig fra Norge, krever dette eksportlisens. Når du søker, må du dokumentere at utførselen er midlertidig. Lisensen utstedes under forutsetning av at varen returneres til Norge, og lisensen er tydelig merket med en slik klausul. Dokumentasjon som følger en lisenssøknad skal vise den faktiske situasjonen. Dersom varen vil bli ødelagt eller destruert hos mottaker, må det fremgå av dokumentasjonen på søknadstidspunktet.

Din plikt når varen returneres til Norge

Retur av varen til Norge skal dokumenteres overfor Utenriksdepartementet med kopi av innførselsdeklarasjon. En innførselsdeklarasjon utstedes av Tolletaten eller som en ATA-carnet utstedt av Oslo Handelskammer. Innførselsdeklarasjonen, tydelig merket med lisensnummer, sendes Utenriksdepartementet umiddelbart etter at varen er returnert til Norge eller samtidig med kvartalsrapportene. Les mer om ATA-carnet på Tolletatens nettside: ATA-carnet - Tolletaten.

Behov for mer informasjon eller veiledning?

Eventuelle spørsmål om midlertidig utførsler rettes til Utenriksdepartementet i E-lisens.

Som eksportør skal du første foreta en egenvurdering av om en vare, teknologi eller tjeneste krever eksportlisens. Hva som krever eksportlisens er oppført i to ulike varelister. Begge disse er vedlegg til eksportkontrollforskriften.

Vareliste I gjelder forsvarsmateriell. Dette omfatter:

  • Våpen
  • Ammunisjon
  • Annet militært utstyr

Vareliste II gjelder flerbruksvarer. Dette omfatter:

  • Varer som i utgangspunktet er sivile varer, men som også har militære anvendelsesområder.

Du kan lese mer om varelistene på oversikten over varelister. Utenriksdepartementet kan også bistå med vurdering av om en vare, teknologi eller tjeneste er lisenspliktig. En slik vurdering kalles en produktvurdering.

Alle søknader til Utenriksdepartementet skal fremmes via E-lisens. Logg inn på E-lisens ved å gå inn på https://elisens.eksportkontroll.no.

Mer informasjon: Slik søker du lisens - regjeringen.no

Når du sender inn en søknad gjelder følgende:

  • Søknaden må være fullstendig og godt opplyst for at Utenriksdepartementet kan ta stilling til søknaden.
  • opplysninger om leveransen i sin helhet, blant annet informasjon om kjøper, leveringsadresse, sluttbruker, sluttbruk, varer mm.
  • dokumentasjon i form av enten sluttbrukererklæring eller dokumentasjon som godtgjør sluttbruk, sluttbruker eller omstendighetene rundt leveransen.

Behandlingstid

Behandlingstiden for søknader vil variere, men i utgangspunktet må eksportører påregne følgende saksbehandlingstider: Se Oversikt over forventede saksbehandlingstider

Departementet vil bestrebe å behandle alle søknader tidsmessig og uten unødig opphold iht. forvaltningsloven.

Søk i god tid

Departementet understreker viktigheten av å søke i god tid før varene planlegges sendt fra Norge. Det kan ikke påregnes hastebehandling av søknader.

Hvilke lisenstyper kan benyttes hvor? Her får du hjelp til å søke om riktig type lisens for eksport av forsvarsmateriell på Liste I.

Landgruppene

Departementet benytter fire landgrupper i eksportkontrollsammenheng:

Landgruppe 1: De nordiske land, Nato medlemsland og særlig nærstående land.

Landgruppe 2: Andre land enn de som omfattes av gruppe 1 og som er godkjent av departementet som mottakere av våpen.

Landgruppe 3: Land utenfor gruppe 1 og 2 og som Norge ikke selger våpen og ammunisjon som definert som varekategori A til, men som kan motta annet materiell som definert som varekategori B.

Landgruppe 4: land som befinner seg i et område hvor det er krig eller krig truer, land hvor det er borgerkrig eller land hvor en omhyggelig vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område tilsier at eksport av våpen og militært materiell ikke bør finne sted, eller land som er omfattet av bindende sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd eller andre tiltaksregimer som Norge har sluttet seg til (EU- eller OSSE-tiltak).

Lisenstypene

De ulike lisensypene som kan benyttes varierer fra land til land. Nedenfor omtales de lisensene som kan benyttes for landgruppe 1, 2 og 3, samt egne lisenser til EØS-området.

Til landgruppe 1, 2 og 3

  • Eksportlisens – enkeltstående eksport av varer. Gyldig et år.
  • Tjenestelisens – enkeltstående tjenesteytelse. Gyldig et år.
  • Teknologioverføringslisens – enkeltstående teknologioverføring. Gyldig et år.
  • Global eksportlisens - enkelt eller/og flerstående overføringer av en eller flere forsvarsrelaterte varer til en eller flere faste mottagere utenfor EØS, innen Nato og andre nærtståendeland. Maks gyldighet tre år med mulighet for forlengelse.
  • Prosjektlisens – en eller/og flerstående utførsler av forsvarsrelaterte varer, tjenester og teknologi til en eller flere samarbeidspartnere eller/og underleverandører i forbindelse utviklingsprosjekter hvor en statlig myndighet innen landgruppe 1 den endelige sluttbruker.

Til landgruppe 4

  • Eksportlisens – enkeltstående eksport til landgruppe 4 kan innvilges i visse tilfeller.

Til EØS-landene

Eksportører skal benytte egne lisenstyper for eksport til EØS-landene: Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia og Nord-Irland, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

  • Generell overføringslisens – enkeltstående overføring av forsvarsrelaterte varer til mottagere innen EØS. Eksportører lager denne lisensen selv. Eksportører skal først formelt registrere seg for bruk av generell overføringslisens i Utenriksdepartementet.
  • Individuell overføringslisens – enkeltstående overføring av forsvarsrelaterte varer til enkeltstående mottager innen EØS-området. Gyldig et år.
  • Global overføringslisens – enkeltstående eller flere overføringer av en eller flere forsvarsrelaterte varer til en eller flere faste mottagere innen EØS-området. Gyldig tre år.
  • Global tjenesteoverføringslisens - enkelt eller/og flerstående tjenesteytelser tilhørende en eller forsvarsrelaterte varer mot en eller flere faste mottagere innen EØS-området. Gyldig tre år.

Gyldighetstid

Normalt kan alle lisenstyper forlenges etter at gyldighetstiden er utløpt.

Utenriksdepartementet informerer med dette om gjeldende praksis for eksportkontroll av skytjenester. Denne veilederen tar sikte på å forklare eksportkontroll av teknologi, med særlig fokus på bruk av skytjenester.

Hvordan kontrolleres bruk av skytjenester?

Eksport eller overføring av teknologi reguleres gjennom eksportkontrollforskriften § 3: «Eksport av visse varer, nærmere angitt teknologi, herunder immaterielle ytelser, tekniske datapakker eller produksjonsrettigheter for varer eller visse tjenester krever lisens fra Utenriksdepartementet om ikke annet følger av denne forskrift».

Data som lagres på skytjenester omfattes av begrepet «teknologi». Videre må teknologien være av en slik karakter at den kan være av betydning for andre lands utvikling, produksjon eller bruk av produkter til militær bruk.

Gjeldende praksis for eksportkontroll av skytjenester

Opplastet teknologi til skytjenester anses ikke som en eksport før noen autoriserer lesetilgang, jf. § 3 i eksportkontrollforskriften. Den som autoriserer lesetilgang anses som eksportør (ikke personer som laster opp eller eier IP).

For å behandle eksportkontrollert informasjon i en skytjeneste, kreves en teknologilisens. Vilkårene for en slik lisens er at selskapet enten må oppfylle kravene i NSMs IKT-grunnprinsipper eller ta i bruk ende-til-ende-kryptering for all eksportkontrollert teknologi.

Under en teknologilisens kan ansatte i norske selskaper reise til utlandet og arbeide med eksportkontrollert informasjon som om de skulle være i Norge, under forutsetning av at informasjon/tilgang ikke deles med uautoriserte. Informasjonen tilgjengeliggjøres ikke for andre personer som ikke ville ha hatt tilgang til informasjonen om de hadde befunnet seg innenfor landets grenser. Skal informasjon deles med en mottaker utenfor Norge eller i Norge, men ikke norske statsborgere, gjelder de ordinære kravene til lisens, jf. eksportkontrollforskriften § 3.

Kontrollert teknologi som er lagret i skytjenester og gjøres tilgjengelig for en annen person utenfor Norge, anses som eksport og er alltid lisenspliktig. All lisenspliktig og autorisert tilgang skal loggføres og arkiveres i skytjenesten og kunne legges frem i etterfølgende revisjon.

Administrativt personell ved datasentrene som kun vil ha teoretisk adgang til teknologi, vil som hovedregel ikke regnes som mottagere/sluttbrukere av lisenspliktig teknologi.

Teknologi og skytjenester: Definisjoner

Skytjenester: Digitale tjenester for alt fra dataprosessering og datalagring til programvare, og som leveres over internett.

Teknologi: Eksportkontrollforskriften definerer teknologi som informasjon nødvendig for utvikling, produksjon eller funksjon, installasjon, vedlikehold, reparasjon, overhaling samt bruk av et produkt. I denne sammenhengen skal «informasjon» forstås som for eksempel:

  • Tekniske data, for eksempel planskisser, arbeidstegninger, design og spesifikasjoner, ofte i form av rapporter.
  • Diagrammer
  • Modeller
  • Manualer og instruksjoner

Eksport: Med eksport menes i denne sammenheng enhver utførsel fra Norge av teknologi som omfattes av eksportkontrollforskriften, dvs. vareliste I og vareliste II. Krypterte data uten autorisert lesetilgang, regnes som uleselig, og regnes ikke som lisenspliktig etter forskriften.

Kryptering: Virkemiddel for vern av informasjon. Ved hjelp av matematiske metoder, skjules informasjonen og omdannes til uleselig kryptotekst. Kun autoriserte personer får utlevert en nøkkel som kan «låse opp», eller dekryptere, kryptoteksten, og gjøre den leselig og anvendelig.

Ende til ende-kryptering: Informasjon som krypteres allerede fra avsender, og forblir kryptert i nettskyen, helt til en autorisert mottaker i andre enden låser den opp.

Kryptering i ro (Encryption-at-rest): Informasjon er kryptert i det den ligger lagret på disk. Denne type kryptering er ment å beskytte mot eksempelvis uautorisert fysisk tilgang til diskene.

Kryptering av data i transitt (Encryption for data-in-transit): Informasjonen er kryptert i det den transporteres mellom forskjellige systemer. Eksempelvis når informasjon transporteres fra en sluttbrukers pc til skyleverandøren sine servere eller internt  mellom skyleverandørens servere. Denne type kryptering er ment å beskytte mot uvedkommende som avlytter kommunikasjonslinjer hvor informasjonen flyter.

Teoretisk tilgang: Alle aktører som (også bare i teorien) kan komme i kontakt med lisenspliktig teknologi. Mange typer aktører er knyttet til sky-virksomheten, både på bruker- og driftssiden. Tidligere praksis har vært at alle som kommer, eller kan komme, i kontakt med denne informasjonen, skal føres opp på lisensen. I forbindelse med skytjenester, har dette blitt en uoverskuelig problemstilling fordi såpass mange aktører/funksjoner er involvert på driftssiden.

Betydning av kryptering

Skytjenester legger til rette for at nettopp immaterielle ytelser og tekniske datapakker kan plasseres i datasentre i og utenfor Norge, og enkelt gjøres tilgjengelige for brukere uavhengig av hvor de befinner seg.

Konfidensialiteten av kryptert data og teknologi handler forenklet sett om hvilke krypteringsalgoritmer som er brukt, nøkkelhåndteringsprosesser som sørger for at kun autoriserte personer blir gitt tilgang til nøkkel brukt for dekryptering, samt miljøet de prosessene operer i. For skyløsninger vil de tekniske og prosessuelle aspektene ved kryptering og nøkkelhåndtering ofte håndteres av skyleverandøren. Dersom autorisasjon og prosessen for nøkkelutdeling ikke er sikker, vil også konfidensialiteten til enhver data og teknologi beskyttet med disse nøklene være kompromittert.

Det stilles derfor krav om at skyløsningen skal implementere de tiltak som er beskrevet i siste versjon av NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet for å sikre konfidensialitet og dataintegriteten til teknologi som omfattes av eksportkontrollregelverket.

Etterlevelse av de nevnte grunnprinsipper innebærer krav til kryptering som sikrer konfidensialitet og dataintegritet til teknologi i transitt og teknolog i ro. Dersom tiltakene som følge av NSMs grunnprinsipper ikke oppfylles, skal data og teknologi lastet opp til skyløsningen være beskyttet med ende-til-ende kryptering. Krypterte data, enten de er i transitt eller ro, er grunnleggende uleselige, og derfor ikke anvendbare for ikke-autoriserte mottakere. Kryptert teknologi er derfor ikke lisenspliktig før teknologien gjøres tilgjengelig (lesbar), jf. § 3 i eksportkontrollforskriften.

Praktisk rundt selve søknad om teknologilisens for skytjenester
Søknad fremmes i E-lisens. Bruk søknadsskjemaet «Søknad om teknologilisens».

I søknaden skal du opplyse:

  • Hvilke type lisenspliktig teknologi, inkludert klassifisering etter vareliste I eller vareliste II, som er lagret i skyen og skal deles;
  • Hvordan lisenspliktige data er sikret, jf. NSMs grunnprinsipper eller ende-til-ende kryptering;
  • Fysisk lokasjon til serveren/datasenteret for skytjenesten;
  • Fysisk lokasjon til aktøren som skal motta lisenspliktig teknologi.

Behov for mer informasjon?

Om du har spørsmål, ta kontakt på eksportkontroll@mfa.no eller send en generell henvendelse i E-lisens.

Hvis du ønsker å utføre beskyttelsesutstyr til bruk i Ukraina, er det viktig at du kjenner reglene som gjelder for slik utførsel (eksport).

Dette er utstyr som gjerne omtales som skuddsikre hjelmer og vester. Om slikt utstyr fraktes ut av Norge, kan det være behov for tillatelse fra myndighetene. Denne veilederen vil forklare mer utfyllende:

  • hva en tillatelse (eksportlisens) er
  • hvordan du kan finne ut om beskyttelsesutstyret krever tillatelse
  • hvordan du kan søke om tillatelse

Beskyttelsesutstyr som krever lisens fra Utenriksdepartementet

Visse typer beskyttelsesutstyr krever at du søker om eksportlisens før utstyret forlater Norge. En eksportlisens er en tillatelse fra Utenriksdepartementet som gir adgang til å utføre bestemte varer ut av landet. Eksportkontrolloven og eksportkontrollforskriften fastsetter reglene for dette. Hvis du skal ta med deg beskyttelsesutstyr til Ukraina, må du kjenne til reglene som gjelder for denne type eksport.

Hva slags beskyttelsesutstyr krever lisens?

Beskyttelsesutstyr som krever eksportlisens, er definert i to varelister som er vedlegg til eksportkontrollforskriften. Det er viktig at du forstår hvilke variant ditt utstyr tilhører. De to variantene skilles etter «hvor mye de tåler». De kan enten klassifiseres som forsvarsmateriell (tåler mest) eller flerbruksvarer. Utstyret det gjelder følger nedenfor.

Mer om type og gradering av beskyttelsesmateriell

Beskyttelsesutstyr består oftest av sterke tekstiler, komposittmaterialer eller keramiske plater. De kommer i ulik styrke, eller «tøffhet», målt etter hvor mye de skal tåle. Den vanligste standarden, eller skalaen, betegnes NIJ. Det er fem nivåer på denne skalaen - nivå IIA, II, IIIA, III og IV – hver av disse svarer til en bestemt kaliber av et prosjektil. Nivå IIA, II og IIIA er de «letteste», skal stanse håndvåpenammunisjon og mindre splinter, og regnes som flerbruksvarer. De to høyeste nivåene stanser ammunisjon fra tyngre våpen og regnes som forsvarsmateriell. Oftest vil denne graderingen være tilgjengelig ved anskaffelse. Gjør deg kjent med NIJ-graderingen.

Beskyttelsesutstyr klassifisert som forsvarsmateriell på vareliste I

ML 13 c: Ballistiske hjelmer som er laget etter militære standarder eller spesifikasjoner, eller sammenlignbare nasjonale standarder, samt spesielt designede innlegg mv for de samme hjelmene.

ML 13 d: Ballistiske beskyttelsesvester og keramiske innleggsplater til beskyttelsesvester, nærmere bestemt:

  1. Myke beskyttelsesvester og tilhørende komponenter, laget etter militære standarder eller spesifikasjoner (eller tilsvarende).
  2. Harde beskyttelsesplater med ballistisk beskyttelse eller tilsvarende, med beskyttelse lik eller større enn nivå III (NIJ 0101.06, juli 2008) eller tilsvarende standard.

Gjør deg også kjent med originalteksten i varelisten.

Beskyttelsesutstyr klassifisert som flerbruksvarer på vareliste II

 1A005: Beskyttelsesutstyr og komponenter, som følger:

  1. Mykt beskyttelsesutstyr som ikke har militær standard eller spesifikasjoner
  2. Harde beskyttelsesplater som gir ballistisk beskyttelse lik eller mindre enn IIIA (NIJ 0101.06, juli 2008) eller tilsvarende. 

Gjør deg også kjent med originalteksten i varelisten. 

Hva må du gjøre?

Humanitære aktører eller privatpersoner som har kjøpt slikt utstyr i Norge, og skal benytte dette i Ukraina midlertidig, må søke om eksportlisens.

Søknad om eksportlisens for midlertidig utførsel sendes inn i søknadssystemet E-lisens. Les mer om E-lisens her: Informasjonsside om E-lisens - regjeringen.no. I søknaden må du opplyse hvilket utstyr du ønsker utført, antall og formålet med bruken.

Du må dokumentere hva slags utstyr du søker om eksportlisens for (produktark, faktura, etc), inkludert klassifisering av utstyret. Når søknaden innvilges vil du motta en eksportlisens, og deretter kan varene forlate Norge.

Er du i tvil om beskyttelsesutstyret er omfattet av varelistene, eller hvor det hører hjemme på varelistene, ta kontakt med Utenriksdepartementet.

Utenriksdepartementet opplyser at det er straffbart i henhold til eksportkontrolloven å utføre utstyr ført på disse varelistene uten eksportlisens. Slik utførsel kan straffes med bøter eller fengsel.

Har du behov for mer informasjon?

Eventuelle spørsmål rettes til Utenriksdepartementet på eksportkontroll@mfa.no.

Utenriksdepartementets eksportkontrollforskrift legger til rette for at bedrifter kan bruke generell overføringslisens.

En slik lisens kan brukes for overføring av visse varer på vareliste I til land i EØS-området. Bedriften lager lisensen selv og det er ikke nødvendig å søke om eksportlisens hos Utenriksdepartementet for de varene og tilfellene som dekkes av en generell overføringslisens. Bedriften unngår dermed å vente på behandling av en ordinær lisenssøknad og kan raskt sende varene ut fra Norge.

Når kan generell overføringslisens brukes?

Eksportkontrollforskriftens § 10 beskriver fire tilfeller der en generell overføringslisens kan brukes:

  1. Mottakeren inngår i en EØS-stats væpnede styrker eller en offentlig oppdragsgiver på forsvarsområdetsom foretar innkjøp som utelukkende skal brukes av en EØS-stats væpnede styrker [merknad: væpnede styrker gjelder forsvar, politi og kystvakt].
  2. Mottakeren er et foretak som er sertifisert i samsvar med eksportkontrollforskriftens § 13.
  3. Overføringen gjøres med sikte på demonstrasjon, evaluering eller utstilling
  4. Overføringen gjøres med sikte på vedlikehold eller reparasjon, dersom mottakeren er den opprinnelige leverandøren av de forsvarsrelaterte varene.

Hvilke varer er tillatt å overføre på generell overføringslisens?

Oversikt over hvilke varer som er tillatt å overføre på generell overføringslisens er knyttet til deres plassering på vareliste I og finnes her. Ta kontakt dersom du er usikker på om varen som skal overføres er tillatt eller ikke iht. denne oversikten.

Generelle overføringslisenser gjelder for følgende EØS-land: Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

Hvordan går jeg frem?

Logg inn i E-lisens og velg skjemaet «Registrering for å benytte generell overføringslisens».

Etter godkjenning vil bedriften motta et bekreftelsesbrev på registrering som er gyldig i tre år. Nytt registreringsskjema skal utfylles på nytt når det er endringer i informasjon ift. det som fremlagt tidligere og når gyldighetsperioden for bruk av generell overføringslisens er utgått.

I bekreftelsesbrevet blir bedriften tildelt en unik generell overføringslisenskode som skal benyttes på lisensen og i rapportene. Koden vil følge et fastsatt format, for eksempel:

UD15FRC001

UD er eksempel på initialene på leverandøren

15 er året den generelle overføringslisens er benyttet

FR er mottakerlandet

C er definisjon av hvilken type leveranse etter §10 i eksportkontrollforskriften varen er overført under dvs. i dette tilfelle midlertidig utførsel ifm. messe og utstilling.

01 definerer hvilket antall forsendelser i 2015 som er gjennomført på generell overføringslisens.

Med andre ord: Første generell overføringslisens av leverandør UD i året 2015 for utstilling på forsvarsmesse i Frankrike.

Med bekreftelsen følger skjemaet for generell overføringslisens og gjeldende vilkår. Alle rubrikker på lisensen skal fylles ut av bedriften for hver overføring og lisensen skal fremlegges Tollvesenet ved utførsel. Den tildelte lisenskoden skal påføres lisensen i lisensnummerfeltet. Nummersekvensen skal loggføres av leverandøren ved en eventuell etterkontroll fra departementet.

Arkivering og rapportering

Generelle overføringslisenser og tilhørende dokumentasjon skal iht. eksportkontrollforskriftens § 18 arkiveres i minst ti år. Bedriften avgjør selv om de ønsker å arkivere i papirformat eller digitalt.

Leverandør er pliktig etter vilkår satt av eksportkontrollforskriftens §§ 16 og 17 til å rapportere på fastsatt skjema hvert kvartal vedrørende overføringer av forsvarsmateriell for generell overføringslisens som har blitt benyttet. Rapportering skjer på ordinær måte i E-lisens.

Det finnes et internasjonalt marked for ulovlige anskaffelser. Hvor godt kjenner du din kunde?

Kritiske varegrupper

Varer og teknologi som kan benyttes i et masseødeleggelsesvåpen kan være lisenspliktig, men dette er ikke alltid tilfellet. Markedet for anskaffelser av varer som kan brukes til utvikling og produksjon av masseødeleggelsesvåpen rettes også mot varer som ikke er lisenspliktige. Ofte har disse varene gode egenskaper og ligger rett under tersklene for hva som utgjør eksportkontrollerte varer. Disse tersklene er tydeliggjort i Utenriksdepartementets liste I og liste II.

Anskaffelsene retter seg særlig mot følgende varegrupper:

  • Elektronisk utstyr, herunder datamaskiner med periferiutstyr
  • Elektroniske komponenter
  • Kjemikalier
  • Kjemisk produksjonsutstyr
  • Laboratorie- og analyseutstyr
  • Navigasjonsutstyr
  • Pumper og ventiler
  • Radioaktive stoffer
  • Serum, toksiner og mikroorganismer
  • Verktøymaskiner, herunder bore- og fresemaskiner, også av eldre karakter
  • Programvare, teknologi og tjenester relatert til disse produktene

Det presiseres at listen ikke er uttømmende.

Vær oppmerksom på at gammelt og brukt utstyr også forsøkes anskaffet.

Det er viktig å ha et bevisst forhold til om dine varer kan brukes til våpenutvikling, våpenproduksjon eller i masseødeleggelsesvåpen. Utenriksdepartementet kan bistå i å vurdere hvorvidt dine varer kan brukes i slike sammenhenger. Les mer om produktvurderinger her (link).

Kritiske eksportmarkeder

Bedrifter bør være oppmerksomme på eksport til regioner med land som er underlagt FN-sanksjoner og våpenembargoer, eller som ikke har underskrevet Ikke-spredningsavtalen. Kritiske eksportmarkeder kan for eksempel være:

  • Midtøsten
  • Asia
  • Afrika

Når er det viktig å være på vakt?

Aktørene i markedet kan bruke fordekte metoder for å anskaffe kritiske varer og teknologi. Sjekklisten nedenfor viser til situasjoner hvor det er naturlig å være på vakt.

  • Er det en militær kunde, eller har kunden forbindelser til forsvarsindustri?
  • Er kunden er ukjent eller det er usikkerhet om hvem kunden egentlig er? For eksempel kan kunden mangle kredittopplysninger eller det kan være lite eller ingen informasjon på internett.
  • Representeres kunden av «fiksere» eller mellommenn med dårlig kunnskap om varen eller bruken av dem?
  • Nøler kunden eller trekker den seg når det gjøres oppmerksom på at varene kan være underlagt eksportkontroll?
  • Ønsker kunden ikke å gjøre bruk av normal installasjons- eller vedlikeholdsservice?
  • Er kunden motvillig når det gjelder opplysninger om hvor utstyret skal installeres og hva det skal brukes til, eventuelt å fortelle hvem som er sluttbrukeren?
  • Er kunden motvillig når det gjelder utstedelse av sluttbrukererklæring?
  • Tilbyr kunden kontant betaling eller andre uvanlig gunstige betalingsvilkår for svært kostbare varer?
  • Er ordrestørrelsen, krav til emballasje eller fraktrute uvanlig?
  • Er det uoverensstemmelse mellom varens funksjon eller ytelse og mottakerens bransje eller oppgitt anvendelse?
  • Skiller varen seg ut fra kjøpers ordinære virksomhet?
  • Ber kunden om uvanlig høy kvalitet i forhold til oppgitt bruk?
  • Gjelder bestillingen reservedeler som det er vanskelig å forstå bruken av?
  • Oppgir kunden utelukkende en postboksadresse?

Har du mottatt uvanlige henvendelser?

Utenriksdepartementet bistår med informasjon om eksportkontroll, lisenspliktige varer og tekniske vurderinger. Har du eller din bedrift mottatt en uvanlig henvendelse? Ta kontakt med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) eller ditt lokale politikontor for veiledning. Alle henvendelser behandles konfidensielt.

PST jobber med å forebygge og hindre spredning av varer, teknologi og tjenester som kan brukes i masseødeleggelsesvåpen. Les mer på PSTs hjemmeside.

Norge har vedtatt en rekke sanksjoner og restriktive tiltak. Flere av sanksjons- og tiltaksregimene inneholder bestemmelser om våpenembargo og andre begrensninger på eksport. I tillegg er eksport av visse andre typer varer, for eksempel varer til bruk i petroleumssektoren, underlagt eksportforbud. Hvilke forbud som er innført varierer, og alle forbud er tydeliggjort i forskriftstekstene. Eksportører skal selv sørge for å følge bestemmelsene for eksport av varer til land underlagt våpenembargo eller sanksjoner. Les mer om sanksjoner og tiltak.

For bedrifter som ønsker å motta forsvarsmateriell på generell overføringslisens fra aktører innenfor EØS-området kreves det at den norske bedriften er sertifisert av norske myndigheter.

En slik sertifisering betyr i praksis at norske myndigheter går god for at den norske bedriften har et bevisst forhold til eksport av forsvarsrelaterte varer og at bedriften har tilstrekkelige og tillitsvekkende tiltak for å ivareta dette. Det betyr også at bedriften gir norske myndigheter tillatelse til å foreta audit/kontroll, både i forbindelse med sertifiseringsprosessen, og ved senere oppfølging. Når bedriften er sertifisert, vil dette bli innrapportert til det sentrale registeret Certider hvor alle sertifiserte bedrifter i EØS vil være listet. Dersom norske myndigheter finner at vilkårene for sertifisering blir brutt, kan sertifikatet trekkes tilbake. Temporært til korrektive tiltak er tilfredsstillende iverksatt, eller permanent ved graverende forhold. Sertifikatene er normalt gyldige i tre år.

For å kunne sertifiseres gjelder følgende kriterier:

  • Erfaring på området, god historikk mht. å overholde restriksjoner, rutinerte medarbeidere.
  • Relevant industriell aktivitet.
  • Har utpekt en "senior executive officer" som personlig ansvarlig for eksportkontroll.
  • Skriftlig erklæring om å overholde restriksjoner.
  • Skriftlig erklæring om fullt innsyn.
  • Beskrivelse av foretakets interne system for oppfølging på området.
  • Fysisk sikring.

Hvordan søker jeg?

Søknad om sertifisering sendes via E-lisens.

Søknaden om sertifisering behandles av Utenriksdepartementet, og ved behov vil besøk til bedriften bli foretatt.

Når bedriften har blitt godkjent av norske myndigheter, vil sertifikat bli utstedt og notifisert til Certider. Bedriften kan nå motta forsvarsrelatert materiell fra bedrifter i EØS-området under generell overføringslisens.

Leveringsbeviset er et dokument som bekrefter at varene fysisk har kommet til Norge og derved brakt under kontroll i henhold til norsk lovgivning.

Leveringsbevis utstedes av Utenriksdepartementet etter søknad, på fastsatt skjema, vedlagt dokumentasjon som viser at varen er innført.

I henhold til fast praksis inneholder ikke leveringsbeviset noen gyldighetsdato. 

Hvordan søker jeg?

Søknad om leveringsbevis sendes inn via E-lisens.

Saksbehandlingstid er fem-ti arbeidsdager.

Leveringsbeviset blir utstedt elektronisk, men originalen signeres av Utenriksdepartementet og sendes importøren i Norge pr. post.

Utenriksdepartementet utsteder på importørens anmodning importsertifikater i forbindelse med import av strategiske varer.

Importsertifikatet er et dokument som bekrefter at importøren har erklært:

  1. at varene skal importeres til Norge, og
  2. at norske bestemmelser vil bli fulgt ved en eventuell re-eksport.

Sertifikatet utstedes av Utenriksdepartementet etter søknad fra importøren. Sertifikatet har gyldighet i 24 måneder fra utstedelsesdato.

Hvordan søker jeg?

Søknad om importsertifikat sendes inn via E-lisens.

Saksbehandlingstid er fem-ti arbeidsdager.

Importsertifikatet blir utstedt elektronisk, men originalen signeres av Utenriksdepartementet og sendes importøren i Norge pr. post.