Ekstrem forvandling av synagoge i Latvia

Det var stort oppmøte i den latviske byen Rezekne da «Den grønne synagogen» åpnet 22. januar etter omfattende restaurering. Synagogen ble bygget i 1845, og var i bruk frem til begynnelsen av 1990-årene.

Deretter forfalt bygningen raskt. Nå er synagogen restaurert med norsk støtte gjennom EØS-midlene. Se forvandlingen i videoen over.

     Les mer: Hva er EØS-midlene?

Bygg- og anleggselever ved Sam Eyde videregående skole i Arendal har i to år deltatt i restaureringsprosjektet. Til sammen har 60 elever ved skolen fått arbeidstrening ved den latviske synagogen.

Elevene har samarbeidet med elever fra to skoler i Rezekne, lokale håndverkere, og byggefirmaet som har hovedansvaret for restaureringen.

Gita Umanovska er daglig leder ved Rådet av jødiske samfunn i Latvia. Hun sier restaureringen har stor betydning for det jødiske samfunnet i landet:

– Før andre verdenskrig var Rezekne et viktig senter for jødisk liv i Latvia, og det bodde tre og et halvt tusen jøder her. Synagogene i Latvia ble brent av nazistene. At tresynagogen i Rezekne overlevde, er i seg selv et mirakel. I sovjettiden, da religiøs virksomhet var nesten umulig, brukte et lite samfunn på 200 personer synagogen. Og nå er den restaurert til glede for alle, det er et nytt mirakel!

Synagogen skal nå brukes til bygningsvernsenter og også huse en utstilling om jødisk kulturarv. Den skal også kunne brukes som synagoge.

Restaureringen inngår i en rekke liknende prosjekter Norge finansierer i flere land for å bevare viktig jødisk kulturhistorie og kulturarv i Europa.

     Les mer: Brosjyre og bilder fra liknende prosjekter

Fakta om prosjektet

• Flerårig samarbeid mellom Sam Eyde videregående skole/Aust-Agder fylkeskommune og Rezekne kommune.
• All aktivitet på synagogen har fulgt antikvariske prinsipper og er godkjent av den latviske riksantikvaren.
• Arkitekt Arthur Lapins har vært ansvarlig for gjennomføringen.
• Restaureringen er finansiert av Norge med ca. 575 000 euro gjennom EØS-midlene

(Artikkelen er basert på bidrag fra Riksantikvaren)