Historisk arkiv

Solidaritet, samarbeid og nye muligheter

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Overskriften er hentet fra EØS-finansieringsordningens tre hovedslagord, men den kunne like gjerne vært hentet fra en LO-brosjyre om internasjonalt faglig solidaritetsarbeid. Det er naturlig å anta at så sammenfallende prioriteringer skaper et godt utgangspunkt for å inkludere arbeidslivets parters internasjonale solidaritetsarbeid i EØS-ordningen. Slik har det dessverre ikke blitt, skriver LO-leder Roar Flåthen. <br />

Av Roar Flåthen, LO-leder
 
I perioden 2005 – 2009 støtter EFTA/EØS-landene den sosiale og økonomiske utviklingen i nye EU-land med i overkant av 10 milliarder kroner. Norge betaler brorparten av denne støtten, og som ivrig avisleser konkluderer jeg med at det ikke ofte brukes så mye ressurser fra norsk statskasse uten at det medfører mer fokus og store overskrifter her hjemme. Så langt er over 2/3 deler av midlene fordelt til hundrevis av prosjekter. Likevel viser en gjennomgang at ingen prosjekt som omhandler arbeidslivets sosiale dialog er tildelt støtte.
 
For LO er det vanskelig å akseptere at man i forhandlingene i forkant av 2005-2009-ordningen ikke fikk inkludert sosial dialog som prioritert område under finansieringsmekanismen. Dette er spesielt skuffende når man ser tildelingen i lys av det overordnede målet om å redusere sosiale og økonomiske forskjeller innenfor EØS-området. Vi aksepterer at støtten i noen grad skal være mottakerstyrt, men det er likevel en kjensgjerning at Norge som ”EFTA-stormakt”, har mulighet til å utøve betydelig innflytelse. Dette ble senest vist da Utenriksdepartementet (UD) på tvers av myndighetene i landets ønske, forhandlet fram et eget NGO-fond i Polen i forkant av EØS-utvidelsen i 2004. I skrivende stund er Norge, Island og Liechtenstein i nye forhandlinger med EU-kommisjonen vedrørende en ny finansieringsnøkkel for perioden 2009-2013. Nye forhandlinger gir nye muligheter.
 
Grunnen til at det er så viktig for LO å endre fokus for EØS-finansieringsordningene er at en velfungerende sosial dialog, og en velfungerende trepartsstruktur, er en grunnleggende forutsetning for et rettferdig samfunn. I mange av de nye medlemslandene møter arbeidslivets parter store utfordringer, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. En prioritering av den sosiale dialogen vil kunne redusere de økonomiske og sosiale forskjellene internt i de nye EU-landene og eksternt mellom de gamle og nye EU-landene. Satt på spissen mener LO dette er et langt mer effektivt virkemiddel for sosial utjevning enn for eksempel isolering av offentlige bygninger i Polen!

"Satt på spissen mener LO dette er et langt mer effektivt virkemiddel for sosial utjevning enn for eksempel isolering av offentlige bygninger i Polen!" 

 
Vi kan derfor ikke akseptere at man i solidaritetens, mulighetenes og samarbeidets ånd skal støtte nye EU-land uten at det er fokus på noe så grunnleggende som den sosiale dialog. Jeg vil også understreke at en slik prioritering vil kunne få positive ringvirkninger også for Norge: Med en mer velfungerende dialog mellom partene vil dette kunne bringe oss videre i kampen mot sosial dumping i det enkelte land, rydde opp i arbeidsavtaler, lønnvilkår, HMS og andre grunnleggende rettigheter. Dette vil igjen kunne få en effekt hjemme i Norge, da framtidige arbeidsinnvandrere vil kunne stille krav til ryddige arbeidsforhold. Om vi bruker finansieringsmidler til å skape en bedre dialog mellom partene i arbeidslivet vil dette skape bedre arbeidsvilkår med fokus på trygghet for den enkelte arbeidstaker og fleksibilitet for arbeidsgiversiden, i tråd med EUs egen ”flexicurity”-strategi.
                                             
Det må understrekes at vi respekterer at norsk utenriksdepartements forhandlingsdelegasjon står foran en vanskelig oppgave. Fra kommisjonens side har forhandlingsleder Mathias Brinkmann signalisert at de vil kreve et større bidrag fra norsk side til flere land. Norsk UD har hevdet det motsatte gjennom å presisere at vi ikke har noen juridisk forpliktelse til å bidra.

Mitt stalltips er at vi lander omtrent der vi landet sist. Dette kan vi leve med, så lenge man tar mer styring av mekanismene hjem til Norge og sikrer mer kontroll med bruken av norsk støtte. Dette kan gjerne skje gjennom bruk av Innovasjon Norges apparat, slik ordningen er for Romania og Bulgaria i dag.

Helt konkret ønsker LO at man som en sentral del av en ny EØS finansieringsordning etablerer egne sosialdialogfond i utvalgte nye EU-land. Forslaget bør fremmes allerede i hovedforhandlingene med EU siden, og ikke være ett biprodukt av andre prioriterte områder. Jeg opplever så langt at forslaget er tatt godt i mot av utenriksminister Jonas Gahr Støre og håper de positive signal når helt frem til forhandlingsbordet i Brussel. Det er også viktig å understreke at forslaget er støttet av alle arbeidslivets parter representert i EØS-konsultative komiteen. Dette bør gi den pondus som skal til for at tanke blir til handling.

"Helt konkret ønsker LO at man som en sentral del av en ny EØS finansieringsordning etablerer egne sosialdialogfond i utvalgte nye EU-land."