Feil om norsk Russlands-politikk

Innlegg i Nordlys, 14. september 2016

Redaktør Thomas Nilsen i Independent Barents Observer påstår i et innlegg 13. september at regjeringen ikke tør utfordre Russland om utviklingen i landet. Dette er beviselig feil. Norge har en klar og tydelig stemme i samtale med Russland og om Russland.

Etter at regjeringen har blitt beskyldt for å være for kontant i vår reaksjon på Russlands folkerettsbrudd i Ukraina, spesielt i enkelte miljøer i Nord-Norge, kommer Nilsen nå med den motsatte påstanden. Begge utgangspunkt er feil og forsøker på hver sin måte å tegne et vrengebilde av norsk Russlands-politikk.

Vi har et godt naboskap med Russland og engasjerer dem i spørsmål som er av felles interesse å diskutere. Dette hindrer oss ikke fra å holde fast ved våre verdier og prinsipper. Vi følger den innenrikspolitiske situasjonen svært nøye. Vår bekymring vedrørende innstramninger mot det sivile samfunn står alltid på dagsorden i bilaterale samtaler med Russland både på politisk nivå, gjennom diplomatiske kanaler og i fora som Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet.

Russland har frivillig påtatt seg en rekke menneskerettslige forpliktelser som Norge forventer at Russland overholder. Levada-saken har vi tatt opp både i OSSE og offentlig i sosiale media forrige fredag. Vi har nær dialog med relevante aktører fra det sivile samfunn både i Norge og i Russland, blant annet møtte statssekretær Tore Hattrem representanter for russiske MR-, LHBT- og miljøorganisasjoner under sitt besøk til St. Petersburg denne uken.

Russlands folkerettsstridige handlinger i Ukraina er brudd på grunnleggende internasjonale spilleregler. Her står vi sammen med våre allierte og partnere i vår reaksjon. Vi vil imidlertid fremme samarbeid og kontakt med Russland der det er i vår felles interesse. En åpen og uttalt støtte til sivilsamfunn og demokrati har vært og er fortsatt en hjørnestein i norsk russlandspolitikk. Folk-til-folk-samarbeidet står sentralt i dette samarbeidet – et samarbeid som har fortsatt på omtrent samme nivå til tross for at den politiske kontakten har vært mer begrenset de siste årene.