Russland og Norge møtes i nord

I dag er jeg i Arkhangelsk for å delta på den russiske arktiske konferanse som i år har fått tittelen «Arktis: Dialogens territorium». Det er en tittel som markerer målsettingen for samarbeidet i nordområdene, både med Russland og de andre arktiske landene.

Nordområdene og samarbeidet i Arktis er høyt prioritert for Norge. Russland er en viktig samarbeidspartner og aktør i Arktis. Vår dialog med Russland om Arktis er god, og det er mye å samarbeide om. Jeg møter Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i separat møte samt middag i dag.

Hendelsene i Ukraina har påvirket forholdet mellom Norge og Russland. Sammen med våre allierte og partnere har vi reagert på Russlands folkerettsbrudd i Ukraina, blant annet ved å innføre restriktive tiltak. Dette er det bred politisk enighet om i Norge. Folkeretten er særlig viktig for små land: Vårt demokrati og vår velferd avhenger av at folkeretten respekteres. Vi er avhengige av en verdensorden som bygger på folkeretten og etablerte normer, ikke på den sterkestes rett.

Naboskapet med Russland er en konstant og viktig faktor i norsk utenrikspolitikk. Mye av det norsk-russiske samarbeidet foregår i nord. Bilateralt har vi lagt stor vekt på å videreføre dialog og samarbeid på områder hvor vi har felles interesser. Storpolitikken har ikke hindret oss i dette. Den har heller ikke stått i veien for nye resultater på flere samarbeidsområder.

Fiskerisamarbeidet har pågått siden langt tilbake i sovjetisk tid. Den felles forvaltingen av fiskebestandene i Barentshavet har vært svært vellykket, og vi har derfor de siste årene kunnet høste rekordstore kvoter.

Vi har nylig fremforhandlet en seismikkavtale som gjør det mulig for begge land å kartlegge petroleumsforekomster langs den fremforhandlede delelinjen. Samarbeid om søk og redning bidrar til å øke sikkerheten til havs.

Også miljø- og atomsikkerhetssamarbeidet har ført til viktige resultater. I juni starter utskipningen av brukt atombrensel fra Andrejevbukta etter mange års krevende forberedelser. Fjerningen av det radioaktive avfallet vil dramatisk redusere risikoen for radioaktiv forurensing av Barentshavet. Vi har også inngått en viktig avtale om tidligvarsling ved atomulykker.

Geopolitikk handler ikke minst om geografi. En viktig konsekvens av dagens utenrikspolitiske turbulens er at vi må fokusere mer på våre nærområder. Geografisk nærhet, verdifellesskap og sterke interesser innen økonomi, politikk og sikkerhet trekker i samme retning. Norsk utenrikspolitikk begynner i Europa. Dersom jeg skal fremheve en viktig konsekvens av dagens utenrikspolitiske turbulens er det at vi må fokusere mer på våre nærområder.

Ytterligere økt vektlegging av Arktis er en sentral dimensjon ved en styrket nærområdepolitikk. Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Vi legger frem en ny og offensiv nordområdestrategi senere i vår.

I dagens situasjon er folk-til-folk-samarbeidet viktigere enn noen gang. Derfor økte vi bevilgningen til Barentssekretariatet for perioden 2015-2017 for å videreutvikle det brede, grensekryssende prosjektsamarbeidet. Kontakt over den norsk-russiske grensa er blitt lettere takket være grenseboeravtalen, som gir beboerne i grensesonen på begge sider mulighet til å krysse grensa uten visum. I januar 2016 undertegnet Norge og Russland en protokoll om utvidelse av grensesonen på norsk side, og 4. mars i år ble hele bygda Neiden innlemmet.

Mye av det norsk-russiske samarbeidet i nord foregår på regionalt nivå, både multilateralt under det regionale Barentssamarbeidet og bilateralt mellom fylkene i Nord-Norge og Nordvest-Russland. De samarbeider blant annet på områder som utdanning, forskning, helse, næring, urfolk og kultur. Jeg vil benytte anledningen til å møte noen av de russiske guvernørene som deltar i det arktiske forumet i Arkhangelsk.

Den russiske satsingen i nord innebærer mer militær aktivitet, større militære kapasiteter, modernisering og gjenåpning av militær infrastruktur. Vi ser ikke dette for tiden som en trussel rettet mot Norge, men det er all grunn til å følge den russiske aktiviteten nøye. Vi anerkjenner at Russland har legitime sikkerhetsinteresser i Arktis og forventer at Russland også anerkjenner våre tilsvarende interesser. Vår sikkerhetspolitiske forankring i Nato har i nærmere 70 år vært en stabil faktor i vårt forhold til Sovjetunionen og Russland.

Multilateralt samarbeid bidrar til stabilitet i nord. Vi legger derfor avgjørende vekt på samarbeidet i fora som Arktisk råd og Barentsregionen, der samarbeidet med Russland er godt og konstruktivt. I nordområdene har vi klart å finne løsninger, både bilateralt og multilateralt, til tross for en mer spent internasjonal situasjon.

Norge ønsker et godt forhold til Russland. Vi ønsker å videreføre det omfattende bilaterale samarbeidet. Vi vil fastholde vår linje om å være klar, konsistent og forutsigbar i vår politikk. Alltid åpen for samarbeid og løsninger basert på felles interesser. Og alltid tydelig og fast når vi er uenige i grunnleggende spørsmål. En slik politikk gir det beste grunnlag for et godt naboforhold basert på gjensidig respekt.