Schengen-samarbeidet høyt på dagsorden

Rapport fra justisråd Joakim Øren og migrasjonsråd Magne Holter

Schengen-samarbeidet og migrasjon har vært dominerende politiske temaer på EUs innenriks-område første halvår. Rapport fra EU-delegasjonen.

Styrkingen av den politiske styringen med Schengen-samarbeidet var hovedtema da justis- og beredskapsminister Grete Faremo deltok på et møte med EUs justis- og innenriksministre 7. juni.

Schengen-samarbeidet og migrasjon har vært de dominerende politiske temaene på EUs innenriksområde første halvår 2012. Justisråd Joakim Øren og migrasjonsråd Magne Holter rapporterer.

I løpet av våren kom Schengen-landene fram til enighet i flere viktige lovsaker, noe som betød en konsolidering Schengen-landene imellom. Men dette førte samtidig til sterk kritikk fra Europaparlamentet og, i mindre grad, fra Kommisjonen. De andre institusjonene mente at Rådet her hadde valgt bort «europeiske løsninger på europeiske utfordringer». Ved å holde fast ved nasjonal kontroll på sentrale områder mente parlamentarikerne at Rådet la veien åpen for land som ønsket å begrense reisefriheten i Schengen-området. Kommisjonen var ikke like krass i sine uttalelser, men mente at Justis- og innenriksrådet ikke hadde fulgt opp konklusjonene fra Det europeiske råd i juni 2011 om å finne europeiske løsninger på utfordringene i Schengen-samarbeidet.

Ny evalueringsmekanisme skapte konflikt
Det var likevel saken om ny evalueringsmekanisme for Schengen-samarbeidet som skapte mest konflikt.  På rådsmøtet 7. juni 2012 ble det oppnådd enighet om dette (les mer i rapporten som ligger vedlagt). Avgjørelsen i Rådet om å endre hjemmelsgrunnlaget ble møtt av massiv motstand av Europaparlamentet, da dette innebærer at de ikke lenger er medlovgiver (co-decision) i denne saken. Saken ble heftig diskutert i Parlamentet i plenum og den danske justisminister Morten Bødskov fikk massiv kritikk. Sjelden har man opplevd en slik ensrettet og voldsom kritikk mot et sittende formannskap.Kritikken ble senere nyansert og rettet mot Rådet/medlemsstatene og ikke ensidig mot det danske formannskapet.

Motreaksjon fra Europaparlamentet
Det ble raskt klart at Parlamentet ville komme med en motreaksjon. Dagen etter (14. juni) annonserte president Martin Schultz at det var flertall for å suspendere samarbeidet med Justis- og innneriksrådet i en rekke saker inntil man har funnet en løsning/tilnærming på Schengen-evalueringsmekanismen og hvor Europaparlamentet er involvert i alle videre prosesser.
Europaparlamentet suspenderte samarbeidet med Rådet i følgende justis- og innenrikssaker:

  • Schengen evalueringsmekanismen
  • Endringer i Schengen grenseforordningen om adgang til midlertidig å gjeninnføre grensekontroll
  • Grenseforordningen (tekniske endringer)
  • Europeisk system for overføring av passasjerdata innen lufttransport (EU Passenger Name Record, EPNR)
  • Budsjettet for den del som angår indre sikkerhet
  • Angrep på informajonssystemer (Attacks against information systems and repealing Council Framework Decision 2005/222/JHA)
  • European Investigation Order in criminal matters

Det er i skrivende stund uklart hvordan og når det videre samarbeidet kan gjenopptas. Det kypriotiske formannskapet har tatt kontakt med Europaparlamentet med sikte på å finne en løsning i saken.

Strategisk Schengen-debatt
På ett punkt fulgte Rådet opp Kommisjonens forslag om å styrke Schengen-samarbeidet. I tråd med forslaget holdt Rådet sin første politisk/strategiske Schengen-debatt. Slike skal framover holdes hvert halve år på grunnlag av rapporter fra Kommisjonen. Tanken med disse debattene er å ta tidlig tak i problemer som måtte oppstå, slik at de ikke får utvikle seg til kriser. Tanken er også at man gjennom en åpen diskusjon skal bygge bedre gjensidig tillit landene imellom.  

Den første halvårlige Schengen-debatten fant sted i Fellesorganet i tilknytning til Justis- og innenriksrådets møte 7. juni der Norge deltok. Debatten fokuserte dels på at migrasjonspresset mot Schengen-området varer ved. Det var enighet om å hjelpe landene som har ansvaret for de mest utsatte grenseområdene. Videre ble det fokusert på de irregulære migrasjonsstrømmene som finner sted innad i Schengen-området.

Rådet ønsket en forsterket innsats mot presset mot de ytre grensene og den irregulære migrasjonen, og vedtok for dette en handlingsplan. Denne vil bli gjennomgått og revidert hvert halvår i tiden framover.

Felles europeisk asylsystem i 2012
På asylområdet fortsatte arbeidet med sikte på å gjennomføre den andre fasen av det felles europeiske asylsystemet innen utløpet av 2012, en frist fastsatt av Det europeiske råd. Under danske formannskap har man nådd fram til politisk enighet i Rådet om alle rettsaktene, bortsett fra for endret Eurodac –forordning (fingeravtrykksregister) som Kommisjonen først la fram i slutten av mai. Utfordringene med å nå fram til enighet med Parlamentet skal ikke undervurderes, men framgangene har vært så vidt klare under at mange nå tror at det skal lykkes å holde tidsfristen. Ved starten av det kypriotiske formannskapet ble det oppnådd enighet med Parlamentet om mottaksdirektivet. Det er også på det nærmeste enighet om Dublin-forordningen. Det betyr at det er enighet om fire av de seks rettsaktene som er foreslått på asylområdet.

I rapporten fra justisråd Joakim Øren og migrasjonsråd Magne Holter kan du også lese mer om blant annet:

  • Schengen governance – styrking av den politiske styringen og samarbeidet i Schengen-området, forslag til endringer i grenseforordningen og ny Schengen evalueringsmekanisme
  • Romania og Bulgarias Schengen-søknad
  • Ny finansieringsordning for innenriksområdet i EU for perioden 2014-2020
  • Status i arbeidet med Schengen informasjonssystem (SIS II)
  • Visumsamarbeid
  • Utviklingen av et felles europeisk asylsystem
  • Opprettelsen av EUs støttekontor for asyl og Norges deltakelse
  • Lovlig og ulovlig innvandring

Les hele rapporten her.