Skal ivareta norske forsvarsinteresser

Jon Gunnheim er ny forsvarsråd ved EU-delegasjonen i Brussel. Han tror EUs største utfordring på forsvarsområdet i tiden fremover vil være å sørge for at nasjonene ivaretar egen sikkerhet og opprettholder forsvarsevnen til tross for den økonomiske krisen.

Jon Gunnheim startet i ny stilling som forsvarsråd ved EU-delegasjonen i begynnelsen av september. Han er imidlertid ikke fremmed for Brussel og europeisk forsvarssamarbeid. Fra 2002 til 2005 jobbet han som assisterende forsvarsråd ved Norges delegasjon til NATO i Brussel, hvor han hadde ansvar for NATOs investeringskomité. Han beskriver Brussel som et spennende sted å jobbe.

– Hvis du er interessert i europeisk eller internasjonal politikk er det her det skjer, sier han.

Fra 1994 til 2002 og fra 2005 frem til september i år har Gunnheim jobbet med kjøp og salg av forsvarsmateriell i Forsvarsdepartementet. De siste årene har han hatt ansvar for industrisamarbeid. Bakgrunnen kommer godt med i jobben som forsvarsråd ved EU-delegasjonen, hvor han blant annet jobber med det europeiske samarbeidet knyttet til forsvarsmateriell.

Skal ivareta norske interesser
Ved EU-delegasjonen jobber Gunnheim for å ivareta Norges interesser knyttet til forsvarsmateriellsamarbeidet i EU og EUs direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser som ble innlemmet i EØS-avtalen tidligere i år. Dette gjør han blant annet ved å følge opp samarbeidsavtalen mellom Norge og Det europeiske forsvarsbyrået (EDA).

– Jeg jobber i et nært samarbeid med EDA, og er deres kontaktpunkt mot norske myndigheter, forteller han.

Som en del av samarbeidsavtalen deltar Norge i en rekke ulike forsvarsmateriellprosjekter. Et slikt prosjekt, hvor Norge er bidragsyter, omhandler lufttanking.

– I Europa mangler vi en felles kapasitet for å etterfylle drivstoff i luften, og gjennom dette prosjektet prøver vi å fremskaffe en europeisk flåte av lufttankere, opplyser han.

Ta hånd om egen sikkerhet
Gunnheim tror det viktigste for EU på den sikkerhets- og forsvarspolitiske fronten i tiden fremover vil være, på bakgrunn av den økonomiske krisen, å sørge for at nasjonene kan ivareta egen sikkerhet og opprettholde egen forsvarsevne.

– Medlemslandene må ikke la sitt eget forsvar forvitre på grunn av budsjettkriser, men bevilge penger og sørge for å vedlikeholde nasjonale forsvarskapasiteter som gjør at Europa kan være i stand til å håndtere sin egen sikkerhet, sier han.

Gunnheim presiserer at han snakker om forsvar i et utvidet begrep.

– Forsvar betyr ikke lenger bare at vi er i stand til å forsvare oss mot andre makter, men at vi er i stand til å ta hånd om sikkerhet i et bredt perspektiv. Dette innebærer at medlemsstatene må kunne ivareta sine egne sikkerhetsinteresser knyttet til sine yttergrenser og håndtere konflikter som oppstår i Europas nærområder, forklarer han.

Sikkerhetsmessige utfordringer
Gunnheim forteller at EUs sikkerhetsmessige utfordringer i stor grad er indirekte virkninger av konflikter i nærområdene.

– En effekt er at store grupper mennesker flykter fra konfliktområdene til Europa. Land som Italia, Hellas, Spania og Frankrike, som ligger i grenselandet mot disse områdene, er spesielt sårbare. Slike flyktningestrømmer er noe Europa må ha beredskap for og ta et felles ansvar for, sier han.

Videre forteller Gunnheim at det er en fare for at terroristceller bruker konfliktområdene til å etablere baser og treningsleirer for internasjonal terrorisme fordi styresmaktene har mistet den territorielle kontrollen.

– Derfor er det viktig at vi i Europa engasjerer oss for å bidra til å stabilisere konfliktområdene, sier Gunnheim.

Samarbeid om forsvar og sikkerhet
Norge er blant landene utenfor EU som har tettest samarbeid med EU på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området. Norge støtter utviklingen av EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid fordi det vil styrke den samlede europeiske evnen til krisehåndtering. 

Les mer om norsk samarbeid med EU på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området.