Skogsveibyggingen økte i 2016

122 km nye skogsbilveier og 421 km gamle veier som er rustet opp. Det har norske skogeiere oppnådd i arbeidet med å forbedre skogsbilveiene i 2016. Av en samlet investering på 222 millioner kroner ble 87 millioner kroner finansiert med tilskudd.

Denne regjeringa har innført skogpolitikken på ny. Næringa sjølv har vore tydelege på at infrastrukturen i skogen er jobb nummer ein. I norske skogar ligg det eventyrlege moglegheiter for framtida. Både for å auke hogsten, skape meir verdiar i Noreg sine distrikt, og for ny industri innanlands. Dette er gledlege tall som viser at den norske skognæringa går i riktig retning, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.

Vi må helt tilbake til 2002 for å finne like mye både nybygd og ombygd skogsbilvei. Denne økte byggeaktiviteten kommer samtidig med at tømmeravvirkningen er rekordhøy.

Hedmark og Oppland på topp

Skogeierne i Hedmark ferdigstilte mest nye bilveier i 2016, med 31 km, etterfulgt av Oppland, Telemark, Vest-Agder, alle med 11 km.

Oppland topper statistikken for opprusting av de eldre skogsbilveiene, med 87 km, etterfulgt av Hedmark (65 km), Buskerud (46 km), Østfold (38 km) og Nord-Trøndelag (29 km).

Mer traktorvei

For traktorveiene viser tallene for 2016 at skogeierne ferdigstilte 156 km nye veier, og de rustet opp 70 km av det gamle traktorveinettet. Disse tiltakene resulterte i en investering på 46 millioner kroner, hvor skogeierne mottok 11 millioner kroner i tilskudd.    

Ved utgangen av 2016 var det totalt ca. 48 000 km med skogsbilveier og 56 700 km med traktorveier i Norge.

Hver meter  ny skogsbilvei hadde i 2016 en gjennomsnittspris på 660 kroner på landsnivå. Tilsvarende kostet opprusting og ombygging av de gamle skogsbilveiene 335 kroner per meter. For traktorveiene var meterkostnaden 202 kroner.

Byggekostnadene vokser

Kostnadene for å ruste opp de gamle skogsbilveiene har hatt en stigende tendens de siste årene, mens nybyggingskostnadene har økt markant. Samtidig fører varierende topografi, grunnforhold og tilgang på masser til  at byggekostnadene varierer mye mellom fylkene.

Generelt koster det mer å bygge skogsveier på Vestlandet enn i skogstrøkene på Østlandet. For eksempel var meterkostnaden for skogsbilvei (v.kl. 3) i underkant av 400 kroner i Hedmark i 2016, mens den var over 1100 kroner i Hordaland og Nord-Trøndelag.

Investeringene doblet på seks år

Totalt investerte skogeierne i alt 268 millioner kroner på skogsveinettet – bilvei og traktorvei til sammen – i 2016. Det er en økning på 24 millioner kroner eller 9,8 prosent fra 2015 og mer enn en dobling fra 2010.

58 prosent (154 millioner kroner) av investeringene gikk til opprusting av det eksisterende skogsveinettet. Dette er viktig for å tilpasse de gamle skogsveiene til dagens kjøretøy, og ikke minst som et klimatiltak i en tid med mildere vintre og økt nedbør.

60 prosent (58 millioner kroner) av tilskuddsutbetalingene på 98 millioner kroner gikk til opprustingstiltak. De resterende midlene (40 millioner kroner) gikk til nybygging av skogsveier.

Tilskuddssatsene varierer mellom fylkene fra ca. 25 – 50 prosent av anleggskostnadene. I 2016 var gjennomsnittlig tilskuddssats for hele landet på ca. 37 prosent.