Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Slik håndterte skole-Norge koronastengingen: 9 av 10 lærere sier de har fått bedre digital kompetanse

Lærernes digitale ferdigheter har skutt i været under koronautbruddet, viser en ny spørreundersøkelse blant lærere, skoleledere og skoleeiere. Samtidig sier bare 1 av 4 lærere at de klarer å følge opp de sårbare elevene godt nok.

For å finne mer om hvordan Skole-Norge håndterte stengte skoler og hjemmeundervisning, har NIFU gjennomført en spørreundersøkelse blant skoleledere, skoleeiere og lærere. Nå er resultatene klare.

– Denne undersøkelsen bekrefter at skoler og lærere over hele landet har gjort en kjempeinnsats for å legge til rette for hjemmeundervisning. Samtidig blir jeg bekymret når et flertall av lærerne sier de har slitt med å følge opp sårbare elever, og at mange ikke har klart å få kontakt med enkeltelever, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Resultatene fra undersøkelsen blir et viktig grunnlag for videre forskning og evaluering.

– Vi trenger mer kunnskap om hvordan opplæringen har blitt gjennomført mens skolene var stengt, og hvilken betydning det har hatt for elevenes læring og trivsel. Vi ønsker også mer kunnskap om hvordan dette har påvirket de sårbare barna og elevene, sier Hege Nilssen, direktør i Utdanningsdirektoratet.

Digitalt løft for lærerne

Etter perioden med hjemmeundervisning melder 90 prosent av lærerne at de har fått litt eller mye bedre digital kompetanse i perioden. De fleste melder at de vil ta med seg de nye erfaringene videre også i tiden som kommer.

97 prosent av skolene melder at de helt eller delvis har tilgang til nødvendig digital infrastruktur, og et flertall av skolene har kunnet kommunisere med elevene gjennom ulike videoløsninger. Samtidig utgjør de tre prosentene som sier nei potensielt flere tusen elever.

Det er også variasjoner mellom skolene og kommunene når det gjelder tilgang på infrastruktur, utstyr og kompetanse. Nesten halvparten av lærerne mener også at manglende digital infrastruktur, som bredbånd og datautstyr hos elevene, har vært en hindring for å gjennomføre hjemmeundervisningen.

– Fra den ene dagen til den andre måtte både lærere og elever ta spranget over i digital undervisning. Mange har hatt en bratt læringskurve, og vi har sett utrolig mye kreativitet og vilje til å prøve ut nye læringsmetoder i denne perioden. Dette håper jeg at vi kan ta med oss videre. Derfor foreslår vi å bevilge 80 millioner kroner i støtte til å bedre hjemmeundervisningen og 60 millioner kroner til innkjøp av digitale læremidler, sier Melby.

Selv om flertallet av skolelederne og skoleeierne laget en plan for hvordan de skulle gjennomføre undervisningen etter 12. mars, svarer om lag 6 av 10 skoleledere at det har vært ressurskrevende. Både ledere og lærere melder at arbeidsbelastningen i perioden har vært høy.

God kontakt med de fleste elevene

I perioden med hjemmeskole har de fleste lærere hatt jevnlig kontakt med elevene, og sier at de har klart å hjelpe dem med ting de lurer på i skolearbeidet.

Undersøkelsen bekrefter også særlige utfordringer for de sårbare elevene. De fleste mener de har kartlagt og har god oversikt over hvor mange sårbare elever det er i klassene. Flere har fått hjelp av andre tjenester for å identifisere denne gruppen. Likevel svarer de aller fleste lærerne at de bare delvis har klart å følge opp denne gruppen elever. Flere melder også at de ikke har klart å få kontakt med enkelte elever.

I tillegg kommer det frem at situasjonen har vært særlig utfordrende for enkelte elever på videregående, særlig på yrkesfag.

– Vi frykter at koronakrisen vil føre til at flere elever vil slite med å fullføre opplæringen. Derfor har regjeringen satt av 500 millioner kroner for at avgangselever som ikke fullfører denne våren, kan fortsette i videregående opplæring, og til tiltak for lærlinger, sier Melby.

Last ned rapporten på udir.no

 

Til toppen