Spørsmål nr. 810 fra Kari Elisabeth Kaski: Videreføring av ABE-reformen

Spørsmål:

Hvor lenge vil regjeringen videreføre den såkalte ABE-reformen, hvor

statlige virksomheter får årlige budsjettkutt, har regjeringen vurdert

andre virkemidler for å gjennomføre effektivisering i offentlig virksomhet

og i hvilken grad har virksomheter som har fått budsjettkutt fått flere og

utvidede oppdrag og oppgaver samtidig som budsjettene har blitt kuttet?

Begrunnelse:

Dagsavisen viser den 29. januar 2018 en gjennomgang av statlige virksomheter

som har fått budsjettkutt som følge av den såkalte ABE-reformen. Mange av

virksomhetene oppgir at de kan bli nødt til å gjøre en dårligere jobb hvis

kuttene videreføres og vedvarer. Blant annet sier direktør i Statens

helsetilsyn at ytterligere budsjettkutt kan innebære at noen

tilsynsoppgaver må nedprioriteres, noe som igjen innebærer at pasienter og

brukere ikke får de tjenestene de har krav på eller at tjenestene er så

gode som de burde være. Andre virksomheter slår fast at budsjettkuttene

ikke har ført til mer effektivisering, men snarere det motsatte, som mer

byråkrati og administrasjon.

 Så langt summerer budsjettkuttene seg til nærmere 9 milliarder.

 Svar:

Regjeringen har gjennom flere år styrket viktige områder som kunnskap, forsvar, helse og samferdsel. Det har over en tiårsperiode vært en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen. Det er derfor viktig at vi fortsetter arbeidet med å redusere byråkrati og effektiviserer staten. Slik får vi en bedre mulighet til å omprioritere til viktige satsinger.

 Som det fremgår av Prop. 1 S Gul bok for budsjettåret 2015, vil Regjeringen bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Regjeringen varslet der at ABE-reformen vil inngå som en fast del av budsjettarbeidet framover. Dette er i tråd med anbefalinger gitt av OECD. Reformen vil derfor videreføres også i de kommende årene.

 Som i næringslivet, er det også i offentlig forvaltning en årlig vekst i produktiviteten. I de fleste offentlige virksomheter gjennomføres et betydelig arbeid for å effektivisere og øke produktiviteten, bl.a. gjennom økt brukt av IKT og programmer for kontinuerlig forbedring. Regjeringen forventer at virksomhetene selv driver et systematisk effektiviseringsarbeid, samtidig som den understøtter arbeidet blant annet gjennom å prioritere satsinger på IKT-utvikling i staten. Det er ikke urimelig at deler av produktivitetsgevinstene kan bli gjenstand for omprioriteringer gjennom statsbudsjettet, slik ABE-reformen innebærer. Så lenge innhentingen av gevinstene fra produktivitetsveksten skjer på systematisk og forutsigbar måte, kan ulike virksomheter planlegge effektiviseringsarbeidet over flere år. For virksomheter som driver et systematisk effektiviseringsarbeid, er det ikke urealistisk med gevinster som overstiger det som hentes inn gjennom ABE-formen. Dette er gevinster som virksomhetene beholder til å bedre virksomhetens oppgaveløsning.

 Som omtalt i Prop. 1 S Gul bok for budsjettåret 2015 omfatte reformen også sektorer som er politisk prioritert. Det er ikke mindre viktig å sikre effektiv ressursbruk i prioriterte sektorer. Også virksomheter og sektorer som pålegges nye tiltak eller får nye oppgaver omfattes altså av reformen. I den grad statlige virksomheter får nye oppdrag og oppgaver av vesentlig omfang, vil virksomhetene få tilført ressurser slik at de skal være i stand til å gjennomføre de nye oppgavene.

 For å skape rom for økte bevilgninger til høyere prioriterte områder, omprioriterer regjeringen i stort omfang i de årlige budsjettforslagene. Når det gjennomføres reformer eller større strukturendringer for å effektivisere forvaltningen, vil en i tillegg ofte forutsette konkrete innsparinger (gevinstrealisering). Dette kommer i tillegg til effektene av ABE-reformen.

 

Med hilsen

 

Siv Jensen