Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Starter ny mulighetsstudie av Alnaelva

Omtrent 200 000 Osloboere har Alnaelva som sin nærmeste nabo. Klima- og miljødepartementet og Oslo kommune ønsker å finne ut hvilke nye miljøtiltak som kan forbedre miljøet og gjøre Alnaelva til et mer attraktivt rekreasjonsområde.

Alnaelva har blitt utsatt for menneskelig aktivitet over lang tid. Vannkvaliteten er generelt dårlig, elva er lukket over lengre strekninger, og naturen i og langs vassdraget har blitt sterkt påvirket av aktiviteten.

- Alnaelva fortjener at vi samler den kunnskapen vi har om elva, og samtidig ser på hvordan vi kan samarbeide for å gjøre forholdene bedre for fisk, biomangfold og folk som bruker området. Selv om den går gjennom by og industri er Alnaelva et viktig område for naturen og for folk som bor rundt elva, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). 

Kunnskapen om hvordan det står til med Alnaelva er fordelt på mange aktører, og det er det som er bakgrunnen for at KLD har gitt Miljødirektoratet i oppgave å sammenstille kunnskapen slik at den kan brukes som grunnlag for å finne ut hvilke miljøtiltak som kan settes i gang i og langs vassdraget. Prosjektet er et samarbeid med Oslo kommune som i sin kommunedelplan for Alna miljøpark har som målsetning å gjenåpne elvestrekninger og oppgradere miljøet i Alnaelva.

- Jeg vil at Alnaelva skal være en kilde til glede for folk og bidra til mer dyreliv i Oslo. Dette arbeidet vil gi oss en god oversikt over hvilke tiltak som bør gjennomføres på kort og lang sikt for å sikre biologisk mangfold, rekreasjonsområder og bevare kulturminner. Men åpning av elvene vil også være en viktig for å håndtere styrtregn, noe Oslo vil få mer av i fremtiden, sier byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen.

- Det er lagt ned mye ressurser for å bedre tilgjengeligheten til elva og for å løfte miljøtilstanden. Det har gitt resultater, men vi er langt fra i mål. Samtidig som vassdraget er under press finnes det også lange partier med nærmest urørt natur som må bevares. En samlet kunnskapsoversikt og mulighetsstudie som vi nå får laget vil være avgjørende, sier Elvestuen.

Rikt dyreliv

Alnaelva er om lag 14 km og renner gjennom Groruddalen fra Alnasjøen til Oslofjorden ved Bjørvika. Alnaelva byr på en av Oslos fineste turmuligheter og gir mange opplevelser fra Oslos 1000 år gamle historie. Elveløpet omfatter rolige områder og fossefall. Langs elva er det variert vegetasjon, inklusive rødlistearter, med unike elveskoglandskap av nasjonal verdi og stedvis rikt dyre- og fugleliv og mange spor av gammel og ny industri.

En sterkt forurenset og mishandlet elv

Elva har blitt påvirket av utslipp fra industri, avrenning fra vei og gamle deponier, overløp og lekkasjer fra avløp med kloakk og annet forurenset vann. Lengre strekninger av elva er lagt i rør og hele elva er overført via en tunnel fra Kværnerbyen gjennom Ekebergåsen fra sitt naturlige leie i Lodalen mot fjorden, noe som hindrer fiskens vandringsmuligheter. Forurensingen har ført til dårlige leveforhold for vannlevende dyr som blant annet fisk, og i de mest forurensede delene av elva er det tilnærmet fritt for liv.

Det er Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som har fått oppdraget av Miljødirektoratet med å sammenstille kunnskapen i nært samarbeid med sentrale kommunale etater, og de vil legge fram sin rapport i mai 2020. En styringsgruppe bestående av KLD, Oslo kommune og Miljødirektoratet vil lede arbeidet. For å sikre god involvering av lokal kunnskap og engasjement er blant andre Oslo Elveforum og Alnaelvas venner invitert inn i arbeidet gjennom en referansegruppe der også Groruddalssatsingen vil være invitert. 

Miljøtiltak kan gi mange forbedringer

Målet med prosjektet er å finne fram til tiltak for å redusere forurensingen, gjenåpne lukkede partier av elva, ivareta kulturminner, utvikle grøntområdene og naturmangfoldet langs elva, og bedre muligheten for byens befolkning til å ferdes langs vassdraget. Gjenåpning av lukkede elvestrekninger, og restaurering av elvas naturlige løp, kan også bidra til en bedre håndtering av overflatevann ved store nedbørsmengder, og slik være viktige klimatilpasningstiltak.

Til toppen