Statsråd Nils Totland

Statlig innkjøpspolitikk

Innledning på Topplederkonferansen for statlige anskaffelser - 9. november 1994

Kjære toppledere.

Jeg tok med glede i mot invitasjonen til å innlede denne konferansen om statlige anskaffelser fordi dette er et høyt prioritert satsingsområde fra Regjeringens side. Det er derfor viktig at topplederne i staten engasjerer seg i å utvikle innkjøpsfunksjonene hver på sin plass.

Den EU-debatten vi er midt oppe i viser hvor nødvendig det er at vi har en balansert forståelse for økonomiens virkemåte i et blandingsøkonomisk samfunnssystem med en åpen markedsøkonomi. Vi politikere må ha et skjerpet blikk på forholdet mellom privat og offentlig forbruk og finne et balansepunkt der hvor det offentlige og næringslivet gjensidig motiverer hverandre til - og gjør det mulig - å ta tak i de store politiske utfordringene. Inntjeningen i fastlands-Norge må bli bedre om vi skal opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Det betyr blant annet at vi må ha oppmerksomheten rettet mot det betydelige potensialet som finnes både i privat og offentlig sektor når det gjelder efektivisering, fornying og modernisering.

Framfor å å ha hovedfokus på hvor politikernes styringsmuligheter slutter og markedet overtar, er Regjeringen derfor mer opptatt av å finne fram til samspillspotensialet mellom offentlig sektor og næringslivet. Vi ønsker å samordne innsatsen både internt i staten, mellom forvaltningsnivåene og regionene, slik at resultatene av vårt arbeid blir best mulig for den enkelte bruker, for næringslivet og for fellesskapet. Skal en liten nasjon som vår videreutvikle velferd og demokrati, må all offentlig virksomhet bidra så langt som mulig til effektivitet i økonomien. Stat, fylkeskommuner og kommuner må utføre sine oppgaver uten unødvendig bruk av ressurser.

På grunn av internasjonaliseringen vil arbeidslivet i årene som kommer bli preget av rask omstillingstakt, hardere internasjonal konkurranse og vekst i kunnskapsbasert næringsvirksomhet. Statens investeringer i utdanning og infrastruktur er grunnleggende for at norsk næringsliv skal kunne møte morgendagens markeder offensivt og med sterk konkurransekraft. Det er i en slik ramme at en effektiv stat er et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Om vi som liten nasjon skal være slagkraftige utad, må vi være samordnet innad. Arbeidet med organisering og styring av staten, departementer, direktorater og virksomheter, er derfor et viktig politisk innsatsområde. Staten må være organisert på en ryddig og effektiv måte slik at den kan håndtere og møte de utfordringer som bl.a. endring i ytre rammebetingelser krever. Derfor skjer det reorganiseringer og andre omstillinger innenfor statsapparatet. Administrasjonsdepartementet har et særlig ansvar for å inspirere til prinsipiell tenking, gi støtte og være pådriver i dette arbeidet.

Offentlig sektor er en stor kunde for norsk næringsliv. I 1993 ble det i Norge brukt nærmere 150 milliarder kroner til offentlige innkjøp og anskaffelser. Av dette utgjorde statlige innkjøp ca 70 milliarder kroner. Organiseringen av den offentlige innkjøpsvirksomheten har stor betydning for effektiviteten og ressursbruken i offentlig sektor, norsk næringslivs markedsmuligheter innenlands og dermed også sysselsettingen i privat sektor.

Regjeringen legger nå et viktig ansvar på lederne for de enkelte statlige virksomhetene.De skal sørge for at innkjøpsfunksjonene i praksis fungerer best mulig. Det totale antall innkjøpere i staten er ikke kjent, men det er anslått at det finnes nærmere 100 000 personer innenfor offentlig sektor som foretar innkjøp av et eller annet slag, hvorav ca 20 000 foretar større anskaffelser.

Profesjonaliseringen av innkjøpsfunksjonen i staten har både et internt og et eksternt mål:

• Vi skal oppnå lavere pris og høyere kvalitet på innkjøpte varer og tjenester. Innkjøpsvirksomheten skal dessuten bidra til effektiv ressursbruk. Selv små prosentvise innsparinger på innkjøpssiden vil kunne gi betydelige totale innsparinger pga. det store innkjøpsvolumet. Vi er fremdeles noe usikre på hva potensialet er i staten, men ett er sikkert: det er uansett snakk om mye penger i reduserte kostnader og investeringer. I en tid hvor vi ikke uten videre kan forvente økte rammer innenfor offentlige budsjetter, vil envher effektiviseringsgevinst gi oss kjærkomne muligheter til å frigi ressurser til andre prioriterte oppgaver som skal løses.
• Det eksterne siktemålet med å profesjonalisere våre innkjøp er å være en mer krevende kunde for norsk næringsliv. Klarer vi å bidra til en effektiv konkurranse, bidrar vi samtidig til en positiv utvikling av norske leverandører bl.a. når det gjelder pris, kvalitet, nytenking og markedsutvikling. Konkurranseevnen vil skjerpes.

Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å profesjonalisere og effektivisere den statlige innkjøpsvirksomheten. De godt besøkte symposier vi har gjennomført en rekke steder rundt om i landet i høst, har vært starten på en ny og offensiv satsing på en mer samordnet og profesjonell innkjøpspolitikk fra Regjeringens side.

Et sentralt virkemiddel i Regjeringens satsing på innkjøp er Program for statlige innkjøp, som ble etablert fra siste årsskifte. AD er ansvarlig for programmet, som gjennomføres i samarbeid med Næringsdepartementet. Andre sentrale aktører er Miljøverndepartementet, Statskonsult og Statens forvaltningstjeneste. Formålet med programmet er å sikre at de tiltak som staten arbeider med for å effektivisere den statlige innkjøpsvirksomheten koordineres og at staten så langt som mulig framstår med en enhetlig innkjøpspolitikk. Det skal også nevnes at vi har fått til et bra samarbeid med kommunesektoren gjennom KS.

I 1993 ble rådgivningsenheten Statskjøp opprettet i Statens forvaltningstjeneste. Statskjøp skal gi råd og veiledning til statlige virksomheter i tilknytning til innkjøpsvirksomhet. Departementsråd Knut Grøholt vil komme nærmere inn på dette. Jeg vil for min del understreke at Statskjøp også skal være opptatt av å legge forholdene til rette for leverandørutvikling og økt norsk verdiskaping.

I programmet står også nytenking, kvalitet og miljøhensyn sentralt. Idag er miljøhensyn i liten grad tatt med i offentlige innkjøpsrutiner. Regjeringen har derfor i Stortingsmelding nr 46 (1988-89) Om Miljø og utvikling sagt at offentlige innkjøpsordninger skal rettes mot miljøvennlige produkter. Dette innebærer egentlig at alle etater i tillegg til å være kostnadsbevisste, har et selvstendig ansvar for at miljøvennlige produkter vurderes når innkjøp foretas. Staten skal bruke sin innflytelse som stor innkjøper til miljøets fordel.

Utveksling av informasjon mellom staten som kjøper og næringslivet som selger, er et viktig utviklingsområde. Regjeringen vil bidra til at det blir etablert databaser hvor en kan utveksle leverandør- og innkjøpsinformasjon. Dette vil kunne stimulere til økt samarbeid mellom innkjøpere, mellom leverandører og mellom leverandører og innkjøper.

Norge er et av de landene i Europa som har størst import av varer og tjenester til offentlig sektor. Potensialet for å øke markedsandelene og verdiskapningen innenlands burde derfor være stort. EØS-avtalen forplikter oss til å føre en åpen og ikke-diskriminerende innkjøpspolitikk, og å bruke europeiske standarder der disse eksisterer. Dette var bakgrunnen for at kampanjen Produser i Norge ble gjennomført ved årsskiftet 1992/93. Kampanjen baserte seg på et prosjekt som gjennom konkrete eksempler demonstrerte at norske leverandører på likeverdige vilkår kan vinne kontrakter i konkurranse med utenlandske leverandører.

Det ble i prosjektet konkludert med at mulighetene for norsk produksjon er store. Årsakene er at importen er meget omfattende, at det importeres enkle varer fra land med like høye lønnskostnader som Norge og at det hittil ikke har vært arbeidet systematisk med å få fram informasjon som kan danne grunnlag for å erstatte import med innenlandsk produksjon. Dette gripes det nå fatt i.

EØS-avtalen gir staten adgang til fortsatt å gjøre bruk av offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU), så lenge dette ikke omfatter den påfølgende leveransen. Men EØS-avtalen og et norsk EU-medlemskap gir også norske bedrifter åpen adgang til et offentlig innkjøpsmarked i Europa. Markedene der ute er større og flere enn vi tror og mulighetene for norske bedrifter er gode. Spesielt gjelder det dem som klarer å vinne fram i konkurransen om kontrakter med offentlig forvaltning her i landet. Lykkes vi internasjonalt, vil vi legge grunnlag for økt sysselsetting.

Ved å gjennomføre en statlig innkjøpspolitikk med de overordnede mål og innenfor de rammer som jeg nå har redegjort for, er jeg overbevist om at vi også på dette innsatsområdet kan drive en politikk som vil tjene oss alle, fordi vi blir mer profesjonelle, mer tøffe og mer målbevisste aktører hver på vår plass, med hvert vårt utgangspunkt og svært så forskjellige oppdragsgivere. Som andre ledere i dagens arbeidsliv står dere i en framskutt og krevende posisjon. Lederbyrden er generelt økende. Jeg tar ikke munnen for full når jeg mener at de offentlige lederne kanskje har en vanskeligere jobb enn mange andre. Det forventes at offentlige virksomheter skal utføre oppgavene uten unødig bruk av ressurser og likevel på en måte som bidrar til å tilfredstille den enkeltes, næringslivets og fellesskapets behov.

Eksempelvis må ledere i staten, i motsetning til sine kolleger i de fleste private virksomheter, ha gode kunnskaper om de nye EU-kjørereglene når innkjøp skal foretas. Og det holder ikke å kun ha oversikt over hovedprinsippene i regelverket. Det som står med liten skrift må også læres for å forstå helheten og kunne utnytte de mulighetene som finnes.

Jeg håper at denne topplederkonferansen vil stimulere til helhetstenking, gi energi til konkret innsats og oppgradering av dette arbeidet i deres virksomheter. Før jeg gir ordet videre til departementsråd Knut Grøholt, vil jeg ønske dere lykke til både med konferansen og det videre arbeid. Nå trenger vi deres forpliktende engasjement!