Statssekretær Anne-Lise Hilmen, Administrasjonsdepartementet

Regjeringen - en pådriver for en framtidsrettet teknologiutvikling og anvendelse

med vekt på IT-planene for næringsliv og forvaltning 1992 - 1995

IT-dagene SØR, Grimstad, 28. november 1995

1 Visjon og vilje

1.1 Visjonen og viljen - det er det det kommer an på - i IT-politikken som på andre politikkområder. Å ha fokus på de lange utviklingslinjene - det er helt nødvendig. For her gjelder det å være våken og oppegående - en teknologisk revolusjon er på gang - det er nå allment akseptert.

Utfordringen nå er å få etablert en felles forståelse for de muligheter og utfordringer denne teknologiske revolusjonen innebærer - en forståelse forankret bredt i samfunnet og ikke minst hos politikerne. En felles forståelse fulgt opp med handlingsvilje - til overordnet samfunnsmessig styring av endring og tilrettelegging av rammebetingelsene for de forskjellige aktørers bruk av informasjonsteknologien. Dette er det vitale - fellesforståelsen og handlingsviljen.

Regjeringen har det overordnede ansvar for å legge forholdene til rette slik at næringsliv, forvaltning og befolkning blir bedre i stand til å møte de utfordringer som informasjonsteknologien fører med seg og å utnytte mulighetene. En grunnleggende forutsetning for vellykket gjennomføring av de planer som lages, er oppfølging og initiativ regionalt og i de enkelte organisasjoner. Jeg vil derfor gi honnør til dem som har gjort dette arrangementet mulig. Dette arrangementet er virkelig i den "ånd" som regjeringens handlingsplaner legger opp til.

1.2 Kort demonstrasjon av ODIN

Før jeg går videre, vil jeg benytte anledningen til å vise ett konkret eksempel på hva de senere års satsinger på informasjonsteknologi og standardiseringer brukes til for å øke tilgjengeligheten til offentlig informasjon

Mitt foredrag her i dag ligger allerede klart på linkdoc099005-992417#docODIN - Offentlig dokumentasjon og informasjon i Norge - som er den sentrale elektroniske informasjonstjeneren for den norske regjering. ODIN er et meget interessant prøveprosjekt - et fullskala-eksperiment - i full offentlighet. Så kom ikke her å si at regjeringen ikke er dristig!

De som har tilgang til Internett og en leser for den såkalte World Wide Web - verdensveven - trenger derfor ikke ta notater nå. Faktisk byr den elektroniske utgaven av talen på langt mer dybdeinformasjon enn det jeg har mulighet til å gi her i dag. I ODIN-utgaven av foredraget er det i teksten lagt inn såkalte pekere til andre taler og dokumenter som jeg vil berøre. Med et klikk kan en derfor velge å se nærmere på kilder som er referert i teksten. Foredraget byr på pekere både internt i ODIN og eksternt til andre elektroniske dokumenter ute på det verdensomspennende Internettet.

Jeg vil ta opp følgende hovedtema i dette foredraget:

• linkintinnledning001Kap 2Framveksten av informasjonssamfunnet
• linkintinnledning001Kap 3Den globale scene
• linkintinnledning001Kap 4Veien blir til mens du går - eller? Planer og resultater
• linkintinnledning001Kap 5I tospann for framtida
• linkintinnledning001Kap 6Det digitale Norge

2 FRAMVEKSTEN AV INFORMASJONSSAMFUNNET

Det blir sagt at det i løpet av den siste mannsalder, dvs. 30 år, er blitt produsert mer informasjon enn i hele menneskehetens historie. Det vi særlig forbinder med det såkalte informasjonssamfunnet, er den enormt økende informasjonsmengden som blir produsert og formidlet på elektronisk basis: i form av lyd, bilde og skrift gjennom ulike informasjonsbærere som tele, kringkasting, video og i edb-systemer.

Utviklingen karakteriseres av en omfattende og meget rask sammensmeltning av tradisjonelt adskilte teknologiområder som tele, kringkasting og edb, internasjonalisering av kommunikasjon og tjenestetilbud - og en enorm markedsdynamikk på forbrukersiden.

Informasjonssektoren, herunder forbrukerelektronikken og informasjonstjenestemarkedet, er den raskest voksende sektor i Norge og på verdensbasis både når det gjelder økonomisk betydning og når det gjelder sysselsetting.

Denne svært raske utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologien i vid forstand involverer oss alle, både på godt og ondt. Den utgjør på mange måter den sterkeste påvirknings- og omstillingskraften overfor alle typer samfunnsinstitusjoner og griper allerede dypt inn i vårt hverdagsliv - bare tenk på banktjenestene.

Vi nordmenn har en spesiell evne til - eller snarere interesse av - å ta i bruk den nye teknologien. Norge er på verdenstoppen både når det gjelder antall PC'er og Internett-tilknytninger. Prognosene viser at det totale salget av datamaskiner vil øke med 17 prosent sammenliknet med i fjor, til 366.000. Av disse vil anslagsvis 90.000 bli solgt til privatpersoner. Dette er en økning fra i fjor på hele 80 %!

I Norge har vi gjennom flere år hatt betydelig innsats for å utvikle bruken av informasjonsteknologi i samfunn og forvaltning. Vi har foretatt store investeringer gjennom Televerket både i fysisk infrastruktur og produktutvikling. Og vi har gjennomført flere andre tiltak for å kunne håndtere de endrede rammesbetingelsene. Omdanningen av forvaltningsbedriften Televerket til aksjeselskapet Telenor er ett eksempel på hvordan forvaltningen må omstille seg fordi ny teknologi og internasjonal konkurranse endrer fundamentet for deres tjenesteyting. Og vi har gjennom de siste 20 år hatt en aktiv satsing på utvikling av IT-infrastruktur, standarder og anvendelser både i den offentlige og den private sektor.

3 Den globale scenen

Spredningen i bruk av informasjonsteknologien og erkjennelsen av dens betydning er global. Tunge politiske initiativ er besluttet eller er under oppseiling i land vi samhandler med.

Innenfor EU skjer det nå mye på kort tid. Etter at Det europeiske råd ga sin tilslutning til den såkalte linkurlhttp://www.echo.lu/eudocs/en/bangemann.html_blankBangemann-rapporten, er EU's arbeid med å deregulere telekommunikasjonene intensivert. I 1998 skal målet være nådd. Eu ønsker å utvikle en helhetlig infrastruktur for informasjons- og kommunikasjonsnettverk. I Bangemann-rapporten skisseres en rekke brede anvendelsesområder som vil få gjennomgripende effekter i samfunnet. I Sverige er det lagt grunnstener for et bredt nasjonalt program om utnyttelse av informasjonsteknologien i det svenske samfunnet. I Danmark ble rapporten "INFO-samfundet år 2000" levert regjeringen like før jul ifjor.

Løfter vi blikket over Atlanteren, ser vi at USA har videreført sitt vedtak fra 1993 om å iverksette et stort program for å utvikle en nasjonal infrastruktur for informasjon (NII- National Information Infrastructure) med innspill til G-7 toppmøtet i Brussel i slutten av februar i år om et globalt informasjonsnettverk (GII). Land som Japan og Singapore og mange flere fokuserer også sterkt på behovet for en stortstilt nasjonal IT-satsing.

Det er tydelige fellestrekk i tenkningen i disse initiativene i ulike deler av verden:

• Man mener at utviklingen av infrastruktur for informasjon må ses i et globalt perspektiv. Det skyldes økt handel over landegrensene, globalisering av næringslivet og utvikling av en teknologi som gjør dette mulig.
• Man innser at borgere, næringsliv og det offentlige i stigende grad har behov for informasjon. og må kunne kommunisere med hverandre på enkel og enhetlig måte.
• Man erkjenner at eksisterende regelverk, nasjonalt og internasjonalt, ikke er tilpasset den situasjon som nå bryter frem. Kritiske problemområder er blant annet personvern og sikkerhet.

For de politiske myndigheter innebærer denne informasjons- og kommunikasjonsrevolusjonen både å videreutvikle de politiske virkemidler, men også å finne nye grep slik at vi unngår et nytt klassedelt samfunn - mellom dem som kan nyttigjøre seg informasjonsteknologien til personlig utvikling, kompetanseoppbygging, arbeid og samfunnsmessig deltakelse i vid forstand og dem som lett kan falle utenfor i et slikt samfunn.

"Underholdningssamfunnet" er en sentral del av dette bildet og markedsøkonomisk sett kanskje en av de viktigste drivkreftene i utviklingen. Da er det også en politisk oppgave å bidra til at informasjonssamfunnet for noen ikke blir bare underholdning, men også gir rom for kompetanseoppbygging og personlig utvikling. Dette er selve kjernen i den nye statlige informasjonspolitikken som skal sikre overordnede mål som følger av verdiene rettsstat, velferdsstat og demokrati.

Regjeringens overordnede mål er full sysselsetting, trygghet, mest mulig like muligheter for alle - også uavhengig av kjønn - til å realisere sine evner og anlegg. Fordelingspolitikken skal styrke felles grunnverdier og normer som vårt samfunnssystem bygger på. Både vårt verdigrunnlag og verdiskapningen må være grunnlaget for det offentliges engasjement.

4 Veien blir til mens du går - eller?

4.1 Arbeidet før 1992/3

Regjeringen var tidlig ute med organisatoriske tiltak på EDB-feltet. Bl.a. var Rådet for databehandling i staten i full aktivitet på 70-tallet. Det beskjeftiget seg med strategi, men ga også råd og veiledning for EDB-bruk i offentig forvaltning. IT er blitt berørt i flere Stortingsproposisjoner opp gjennom årene. En utredning (NOU) om offentlig databehandling ble laget allerede i 1978.

Innenfor teknologi og næringsliv fikk vi mikroprosessorprogrammet i 1980, etterfulgt av egne program både i 1984 og i 1986.

De nåværende planene som dekker perioden 1992 - 95, er en videreføring av IT-satsingen under den nasjonale handlingsplanen for informasjonsteknologi for perioden 1987-1990 og programmet Nasjonal infrastruktur for EDB 1990 -92. Disse planene tok for seg forvaltningen, utdanningssektoren og næringslivet under ett.

Videreføringen av offentlige investeringer til IT ble fra 1992 konsentrert om sektorplaner for næringsliv, offentlig forvaltning og utdanning/grunnforskning. Ansvaret for disse planene ble lagt til de respektive fagdepartementene, nemlig linkpage3000059#page_blankNærings- og energidepartementet, linkpage300046#page_blankAdministrasjonsdepartementet og linkpage90000#page_blankKirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

4.2 Resultater fra planene

Resultatene fra infrastrukturprogrammet (1990-92) har hatt og vil fortsatt ha meget stor betydning for IT-anvendelser både i offenltig og privat sektor. Jeg nevner noen viktige resultater fra tre av arbeidsområdene:

• standardisering: NOSIP - norsk OSI-profil for offentlig forvaltning og NORBÅS: norsk rammeverk for bruk av åpne systemer i forvaltningen
• samhandel og elektronisk datautveksling (EDI). Etter modell av Tollvesenets TVINN-satsing (tolldeklarasjoner) ble tilsvarende anvendelser initiert f.eks. innen helse ved overføring av legeregninger til Rikstrygdeverket, offentlige inkjøp, offentlig innrapportering jfr.bestilling av opplysninger fra Brønnøysundregistrene. Denne høsten har Telenor lagt om lagerhold og innført EDI-rutiner for bestilling av kabler - noe som gir en årlig innsparing på 40 mill.kr. Tollpost Globe er en av næringslivets mest avanserte brukere av EDI og har automatisert lesing av 7 000 fraktbrev daglig.
• informasjon som felles ressurs: NISE - en standardisert elektronisk kanal som gir enhetlig tilgang til informasjon i ulike registre

Også sektorplanen for informasjonteknologi i offentlig forvaltning som utløper i år, er rettet mot det offentliges kontakt mot næringslivet og effektivisering av forvaltningen. Planen er et ledd i Administrasjonsdepartementets omstillingsarbeid og gjennomføres i Statskonsult.

Offentlig sektor er samlet sett den største IT-brukeren i Norge og må derfor ta på seg rollen som pådriver for bruk av informasjonsteknologi i samfunnet. Med dette utgangspunkt har hovedmålsettingen for IT-planen for forvaltningen 1992-1995 har vært tredelt:

• Bidra til mer effektiv oppgaveløsning og bedre ressursutnyttelse.
• Gjennom bruk av IT tilstrebe rett kvalitet og bedre tjenesteyting i oppgaveløsningen.
• Bidra til god styring gjennom effektive planleggings-, styrings-, rapporterings- og andre informasjonssystemer, bl.a. utnytte offentlig databasert informasjon som felles ressurs og utvikle forvaltningsstandarder for IT.

Det har vært gjennomført i 20 - 25 parallellgående prosjekter hvert år. Noen av prosjektene har vært så omfattende at de har gått over flere år. I tre-års planen er det brukt i underkant av 30 millioner. Hvis en skal gi en samlet oversikt over hvor mye som er blitt brukt til IT-rettede tiltak i offentlig sektor, blir beløpet naturligvis mye større.

Av mere omfattende IT-satsninger i offentlig sektor vil jeg først trekke fram linkurlhttp://www.oslonett.no/home/br-info/_blankBrønnøysundregisterene hvor de viktigste registrene i dag er Løsøreregisteret, Foretaksregisteret, Regnskapsregisteret, Konkursregisteret og Ektepaktregisteret og ikke minst det nye Enhetsregisteret. Enhetsregisteret - også kalt bedriftenes folkeregister - skal samordne opplysninger fra ulike offentlige registre og er et av de viktigste effektiviseringstiltak i forvaltningen de siste årene. Fra 1. mars 1995 er de mest grunnleggende opplysninger om næringsdrivende og andre juridiske personer samlet i dette registeret og stilt til rådighet for andre. På den måten vil registeret bli et felles knutepunkt for andre offentlige og private registre.

Andre omfattende prosjekter som er viktig å trekke fram er FLID - Skattedirektoratets omfattende og vellykkede satsning på edb-innføring og omstilling ved alle likningskontorer og folkeregistre og TVINN - Toll- og avgiftsdirektoratets prosjekt for EDI-basert tolldeklarering. I tillegg vil jeg nevne en planlagt database for samarbeid om offentlige innkjøp (DOFFIN).

Noen har sikkert også bitt seg merke i negativ omtale av IT-prosjekter i offentlig regi. Til det vil jeg bare si at en sterk fokusering på mindre vellykkede offentlige IT-satsninger ikke må medføre at offentlig sektor unnlater å ta kalkulert risiko i IT-satsningene. Er en i utviklingsfronten, må en regne med å gjøre feil - en sjelden gang.

Vi har også valgt å satse på en del "bankersprosjekter" som har til hensikt å legge grunnlaget for økt bruk av IT i statlig sektor. Jeg har tidligere nevnt arbeidet med å få den fysiske infrastruktur på plass. I tillegg kommer styrking av kommunikasjonsmulighetene bl.a. ved å tilrette legge for bruk av elektronisk post. På sikt er målet at elektronisk saksbehandling er et normalt innslag i kontakten med det offentlige.Dette vil kreve ordnet elektronisk postmottak. Når det gjelder publikumstjenester, har vi bl.a. valgt å satse på elektronisk publisering. Og her er det omtalte ODIN-prosjektet en spydspiss.

Så omfattende som statens IT-satsinger har vært, kan jeg bare nevne noen få til som bygger på resultatene fra de gjennomførte planene. Regjeringens stamnett utvides nå med et nett for de regionale statlige virksomheter ( linkdoc034005-990124#docSRI-nett). Vest-Agder fylkeskommune har spilt en aktiv rolle i utformingen ved å bidra med forslag til anvendelser av SRI. Alle anbudsdokumenter for SRI-prosjektet har forøvrig vært tilgjengelige på ODIN. Arbeidet blir ført videre i et samarbeid med kommunesektoren i prosjektet KOSTIT (stat-kommune samarbeid om it-nett). Effektivisering av rapporteringen mellom forvaltningsnivåene - stat, fylkeskommune og kommune - skjer gjennom KOSTRA.

Og så - ytterligere et spennende konsept. Vi har nå et prøveprosjekt med offentlige servicekontorer i sju kommuner. Her utprøves ulike samarbeidsmodeller for å tilby informasjon og enkel saksbehandling fra flere etater - over samme disk. De viktigste statlige aktørene er Arbeidsdirektoratet, Skattedirektoratet, Rikstrygdeverket, Postverket og linkurlhttp://www.nr.no/SI/si_info.html_blankStatens informasjonstjeneste. Fra kommunens side er mange etater med. Vi har utdannet generalister som i tillegg til å benytte deler av systemene til de lokale deltakeretatene kan benytte et spesialutviklet støttesystem utviklet for alle servicekontorene. Det er foregår også utprøving av IT-baserte systemer for kommunikasjon mellom bruker og saksbehandler. For generalistene er det selvsagt en smal sak å bruke informasjon fra Brønnøysundregisterene, ODIN, o.l. En foreløpig evaluering av prosjektet viser at hele 82,6 prosent av de spurte finner tilbudet mye eller litt bedre en tidligere tilbud og det etter bare vel ett års drift.

En spennnende utprøving som foregår ved Løten offenlige servicekontor, er bruk av billedtelefon for å bedrive fjernbasert saksbehandling overfor arbeidssøkere. Løsningen går ut på at arbeidsøkeren ved å møte opp på servicekontoret på Løten - via en PC med videokamera og en telefon - får kontakt med en saksbehandler som sitter på arbeidskontoret i Hamar. I denne løsningen ligger også at det skal være mulig å sende over "scannede sakspapir" slik at disse kan diskuteres i fellesskap og ta ut papirkopier evenuelt tas ut.

Bruk av PC-basert billedtelefon ved Løten offentlige servicekontor (Kilde: Hamar Arbeiderblad)

4.3 Næringslivsplanen

Målet for IT-planen for næringslivet for 1992 -95 er å bidra til et mer livskraftig næringsliv gjennom mer og bedre bruk av informasjonsteknologi. Det utførende ansvaret for IT-planen for næringsliv har ligget i Forskningsrådet med Nærings- og energidepartementet som ansvarlig departement.

Planen har hele næringslivet som målgruppe. Den er bredt anlagt og legger opp til koordinert innsats i samarbeid med næringslivet. Planens motto er: "Fra kjekt å ha til kjekt å bruke", som gjenspeiler at planen primært retter seg mot sluttbrukere og deres behov.

Fra starten i 1992 til oktober 1995 er det startet ca. 115 strategiske forprosjekter i regi av IT-planen for næringslivet. Samlede bevilgninger fra IT-planen er i størrelsesorden 45 mill. kroner. Når privat finansiering og egeninnsats i prosjektene regnes med, er totalinnsatsen ca. 120 mill. kroner. I regi av IT-planen har det vært arrangert en rekke såkalte søkerkonferanser hvor ledende representanter for brukere, leverandører og forskere har avklart status på viktige felt og prioritert tiltak og prosjekter av strategisk betydning for området i et 5-10 års perspektiv. Konferansene har således vært et forum for planlegging og mobilisering for videre innsats, herunder oppstart av mange nye strategiske forprosjekter.

IT-planens forprosjekter må sees i sammenheng med Forskningsrådets strategiske og brukerstyrte programmer som sammen utgjør en helhetlig IT-satsing. Mange av IT-planens forprosjekter har dannet grunnlag for videre satsing i programmer i regi av Forskningsrådet, blant andre programmene TELEKOM, Geografisk informasjonsteknologi og IT i prosessindustrien. I tillegg til forprosjektmidlene på ca. 45 mill. kroner, har Nærings- og energidepartementet over Forskningsrådets budsjett finansiert strategiske og brukerstyrte programmer og prosjekter i størrelsesorden 140-150 mill. kroner pr. år. I tillegg til allerede nevnte programmer, er programmene Maritim IT-drift, Nærskipsfart, Caesar Offshore, Integrerte informasjonssystemer (BEST) og IT-industriens bransjeplan (INBIT) viktige satsinger.

IT-planen for næringslivet har hatt følgende fire satsingsområder:

• Sektorer som representerer viktige rammebetingelser for næringslivet.

  Dette er IT-planens mest omfattende område og varierer fra grunnleggende infrastrukturtiltak og standardisering til spredning av lønnsomme anvendelser. Eksempler på satsinger er telekommunikasjoner, IT i samferdsel og spredning av anvendelser innen elektronisk datautveksling (EDI).

• Områder hvor Norge har en sterk internasjonal posisjon.

  Dette er også et viktig satsingsområde med særlig fokus på maritim IT og prosessindustrien med tunge brukerstyrte programmer som Maritim IT-drift og IT i prosessindustrien.

• Samfunnsøkonomiske betydningsfulle områder.

  De viktigste aktivitetene på dette området er innen fiskeri og havbruk, bygg- og anleggsbransjen, reiseliv og grafisk bransje.

• IT-bransjen som partner og målgruppe.

  Et viktig anliggende for IT-planen har vært å kople norske IT-bedrifter opp mot brukere av IT-produkter og -tjenester. Det har skjedd gjennom Forskningsrådets tradisjonelle virkemidler, ved søkerkonferanser og ved spesielle prosjekter som "IT ved Gardermoenutbyggingen" hvor IT-bedrifter har fått hjelp til å bli koplet opp mot utbyggerne av Gardermoen og Gardermobanen.

Det er i handlingsplanen plukket ut 20 bransjer som innsatsen spesielt skal rette seg mot.

Program for telekommunikasjonsforskning, igangsatt i 1994, har så langt prioritert industrirettede tiltak og har i 1995 valgt å konsentrere satsingen om høyhastighetsnett og trådløs kommunikasjon innenfor det maritime området. Det legges også vekt på mobilisering av norske tele- og IT-bedrifter og forskningsmiljøer i forhold til EUs 4. rammeprogram.

IT-planen har igangsatt flere demonstratorprosjekter bl.a. for felles markedsføring i reiselivet og telependling. Reiselivsprosjektet tar sikte på å demonstrere hvordan man ved hjelp av moderne telekommunikasjonsteknologi, elektroniske motorveier og telematikk kan overkomme både geografiske og økonomiske hindre for samarbeid og markedsføring. Det legges i første rekke vekt på markedsføring, informasjonsspredning og synliggjøring av norske reisemål, men prosjektet vil også legge vekt på interaktive tjenester som booking og bestilling av informasjonsmateriell.

Moderne telekommunikasjonsteknologi med høykapasitets kommunikasjonsnett kan redusere betydningen av geografisk avstand i arbeidslivet. Når nå det tjenesteintegrerte nettet (ISDN - Integrated Services Digital Network) er tilgjengelig over det meste av landet, har næringslivet mulighet til å etablere datanett der en tilknytter både avdelings- og hjemmekontorer med tilfredsstillende overføringshastigheter. I regi av IT-planen etableres det nå telependlingsforsøk i bedrifter av forskjellig karakter og størrelse. Et av målene er å avklare organisasjonsmessige og juridiske konsekvenser av denne nye arbeidsorgansieringen. Prosjektet samarbeider derfor med arbeidslivsorganisasjonene og relevante offentlige instanser.

IT-planen for næringslivet har videre bidratt til at programvarebedriftenes fagforum (PROFF) ble etablert i 1992. En velutviklet norsk programvarebransje er en forutsetning for en god utnyttelse av informasjonsteknologi. Et viktig moment i den forbindelse er å fremme norsk språk og kultur. Det er derfor viktig at det er etablert et koordinerende organ for programvarebransjen som kan fungere som en partner for myndighetene i IT-satsingen.

Her kan jeg smette inn historien om "Æ"! Den eneste bokstaven i de nordiske lands språk som i over et år ikke var akseptert som en bokstav i det internasjonale verdenstegnsettet Unicode, men som sammensetningen AE. Her lyktes det de nordiske land ved samarbeid i standardiseringskomiteen å redde Æ'en fra en så krank skjebne.

Konkret eksempel fra næringslivet

40 % av bedriftene her på Sørlandet er tilknyttet til det maritime miljø, direkte eller indirekte. Maritim IT er derfor ett av de temaer som det vil bli fokusert mest på i løpet av denne konferansen. Jeg har derfor valgt å trekke fram et annet eksempel som jeg tror vil være av interesse for dere, nemlig tiltak for små- og mellomstore bedrifter (SMB).

Småbedriftenes hverdag er ofte preget av for liten tid og som regel også for lite penger til å utvikle IT-kompetanse i samme grad som de store bedriftene gjør. I planene er det tatt høyde for dette ved å sette i gang et tre-årig prosjektet med tittelen "Bedrifter Uten Grenser" som fra 1994 gjennomføres ved Handelshøyskolen BI med en økonomisk ramme på fire millioner kroner. Prosjektet skal være et bindeledd mellom Telenor Forskning og Utvikling og nettverksprogrammet i regi av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Tre småbedriftsnettverk er med i prosjektet, og det er Norring Gruppen, Nettverk TV-produksjon og Trykkinor.

Ved hjelp av IT kan hver enkelt bedrift i samarbeidsgruppen Norring i prinsippet produsere hvor de vil og når de vil. Det blir dermed enklere for bedriftene å betjene kunder over hele landet og dermed nå et større marked. I praksis vil dette kunne bety at en annen bedrift enn den som får oppdraget, kan stå for produksjonen. Informasjon, logoer, og bilder etc. kan deles, spres og være tilgjengelig for alle. Dette gjør nettverket både fleksibelt og integrert som en "virtuell bedrift".

De andre bedriftene i nettverket fungerer som et "buffer" ved at man kan utnytte de andre bedriftenes ekstra kapasitet, ekstra oppdrag eller kompetanse. IT gjør at man kan kople seg opp til disse ressursene etterhvert som det er behov for dem. Hele nettverket kan sees på som én bedrift - samtidig som bedriftene er selvstendige enheter.

Nettverk TV-produksjon (Kilde: BI)

4.4 Lære for å bruke - bruke for å lære

Kompetanse og livslang læring er nøkkelbegreper i utviklingen av informasjonssamfunnet. Lik rett til utdanning er derfor et fundament for å kunne opprettholde demokratiet og sikre velferden.

Noen har sagt at informasjon om penger er mer verdt en pengene i seg selv. Selv om dette kan sies å være en spissformulering, er de fleste enige om at informasjon vil være det sentrale element i nesten all produksjon. Hovedvekten vil bli flyttet fra produksjon ved hjelp av maskiner og håndkraft til produksjon basert på "tankens kraft". Kanskje vil dette føre til at utsagnet: "De ansatte den viktigste ressursen", endelig slår til.

Når det gjelder utdanning for framtida, vil kunnskaper og holdninger om informasjonsteknologi være av avgjørende betydning. linkurlhttp://www.uio.no/offentlig/stortingsmeldinger/St_mld-24.html/Innledning.html_blank Stortingsmelding nr. 24 (1993-94) omhandler informasjonsteknologi i utdanningen. Denne bygger på rapport fra handlingsprogrammet for 1990-93, og legger grunnlaget for strategiene for det videre arbeid.

Under arbeidet med en egen handlingsplan for IT i norsk utdanning publiserte Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet en egen bok med tittelen "Den Digitale Revolusjon". Boka er spredd til departementer og skoler, og byr på en grundig innføring i hva informasjonssamfunnet vil bety. Stortingets vedtak i 1994, om at alle norske skoler på sikt skal koples opp til Internett, er en av mange tiltak som er blitt gjort for å gi "klasserommet" en ny dimensjon.

Den første fullverdige planen for linkdoc014005-991110#docIT i norsk utdanning ble klar i august i år og vil gjelde for perioden 1996 - 1999.

4.5 Samarbeid om handlingsplanene

IT-planen for næringslivet er gjennomført i samarbeid med IT-planen for forvaltningen og den kommunale IT-planen i regi av Kommunenes Sentralforbund. Samarbeidet med forvaltningsplanen har særlig vært fokusert på standardisering og EDI-anvendelser. Prosjektet digitale signaturer har vært et felles prosjekt mellom de to planene.

Offentlig sektor har også vært en viktig komponent i næringslivsplanen, eksempelvis innenfor geografisk informasjonsteknologi der Statens kartverk har spilt en sentral rolle for næringsutviklingen og innenfor satsingen på nasjonalt veginformasjonsnett hvor Vegdirektoratet har vært en viktig partner.

Den enkelte sektor og virksomhet har benyttet seg av offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU), i samarbeid med næringslivet, for å utvikle nye anvendelser og utforskning av fremtidige anvendelsesmuligheter.

4.6 Norge har vært i teknologi-fronten

Med de satsinger som er gjort i offentlig og privat sektor, må vi kunne si at Norge - over lengre tid - har vært i teknologifronten. Vi har

• en av de mest moderne telekommunikasjonstjenester i verden - og blant de laveste priser
• befolkningen er i tetgruppen med hensyn til PC-tetthet, telefon- og mobiltelefontetthet
• offentlig forvaltning og næringsliv har investert mer i IT-utstyr og programvare enn de fleste andre land
• fått innflytelse på EU's FOU-programmer

5 I tospann for framtid

Den nære framtid preges av at Europa skal være deregulert på telekommuniksjonsområdet i 1998. 1996-1997 blir derfor helt avgjørende år for norsk næringsliv mht. å posisjonere seg foran den nye konkurransen. Samtidig må vi sørge for at det ikke blir geografiske eller regionale forskjeller i tilbud og priser.

Med IT som verktøy kan informasjon formidles svært raskt og mye mer oppdatert enn før. Mange mennesker kan gis tilgang til mye informasjon med liten personinnsats når først systemene er etablert. Men dette krever planlegging, utvikling og organisering av en infrastruktur for kommunikasjon og informasjon for hele det norske samfunnet. Men å utvikle en slik infrastruktur i stor skala på nasjonalt nivå dreier seg om mye mer enn en teknisk infrastruktur. Vanskelige spørsmål om økonomi, fordeling, rettsvern, opphavsrett og informasjonsinnhold må finne sin løsning. Dette krever et nært samarbeid mellom politikere og fagfolk innen bl.a. teknologi, jus, kommunikasjon og økonomi.

På oppdrag fra Nærings- og energidepartementet er det blitt utarbeidet et forslag til hvordan satsningen på informasjonsnettverk skal videreføres. Denne videreføringen har fått navnet Nasjonalt informasjonsnettverk (NIN). Her er visjonen å lage et nettverk for økt livskvalitet, medinnflytelse og bærekraftig næringsutvikling, og forslaget omfatter både næringsliv, forvaltning, undervisning, individ og samfunn. Prosjektet Nasjonalt informasjonsnettverk (NIN) byr også på flytende grenser mellom tiltak for næringslivet, forvaltningen og undervisningssektoren. I prosjektplanene blir det foreslått 12 anvendelsesområder:

• Elektronisk handel med EDI som verktøy
• Nasjonalt veginformasjonsnett (VITN)
• Elektronisk sjøvei
• Informasjonsnettverk for geodata i lokal forvaltning
• Informasjonsnettverk for bygg og- og anleggssektoren
• Informasjonsnettverk for petroleumssektoren
• Databasert nettverk for mindre bedrifter
• Nettverk for samarbeid og markedsføring i reiselivet
• Telemedisinsk nettverk
• Nasjonalt miljøinformasjonsnett
• Telependling/fjernarbeid
• Teknologi for nasjonalt informasjonsnettverk (HUGIN)

6 Det digitale Norge

Norge har en plattform som få andre nasjoner til en rask "digitalisering av landet". Det er svært viktig at den videre utbyggingen av den norske IT-veien skjer med mål og mening og ivaretar vår nasjons grunnleggende verdier.

IT er et område som fortsatt vil ha høy prioritet i regjeringens politikk. I langtidsprogrammet for 1994 - 1997 blir det påpekt at "nøkkelen til en god samfunnsutvikling ligger i å fremme felleskap og samhold, frigjøre menneskelig skaperkraft og kompetanse, og i våre muligheter til å ta i bruk ny teknologi og nye løsninger". I Statsbudsjettet for 1996 ( linkdoc006005-990804#docGul Bok) er da også informasjonsteknologi blant de prioriterte og profilerte områdene. I trontalen iår signaliserte Regjeringen at den vil legge til rette for økt bruk av informasjonsteknologi i alle samfunnssektorer.

Regjeringen ser på IT som en verktøy for de fleste sektorer i samfunnet. IT er et sektoransvar og må knyttes til sektorpolitikkene. Regjeringen har derfor valgt ikke å opprette et eget IT-departement. Statsministeren leder Regjeringens IT-utvalg som ble nedsatt nå i høst. Med seg i IT-utvalget har hun ministrene for linkdoc#docadministrasjon, linkdoc099005-990718#docfinans, linkdoc099005-990723#dockirke, utdanning og forskning, linkdoc099005-990721#dockultur, linkdoc#docnæring og energi og linkdoc099005-990729#docsamferdsel. Andre statsråder møter ved behov.

Regjeringen har satt ned et statssekretærutvalg som arbeider for å legge grunnlaget for en helhetlig IT-politikk. Det ble opprettet i våres og består av statssekretærene fra Statsministerens kontor og fra de departementene som er representert i Regjeringsutvalget. Utvalget ledes nå av statssekretær Torstein Rudihagen i Samferdselsdepartementet.

Vi har lett etter et godt navn på statssekretærutvalgets rapport, og mottar gjerne gode forslag. Noen av de forslagene vi har vært innom er:

• " Hansen og Hermansen, IT for Hvermansen" og
• " Vi er en IT-nasjon vi med" for ikke å snakke om
• "Ingen kan møte morgendagen uten å kjenne nettene".

Regjeringens IT-utvalg vil sette fokus på den videre oppfølgingen av IT-rapporten. Alle viktige spørsmål og saker vil bli behandlet av Regjeringen i plenum. Det er rimelig å anta at Regjeringen vil legge opp til en bred distribusjon av IT-rapporten for å få en debatt om og synspunkter på rapportens innhold og forslag. Noen av de oppfølgingsmulighetene som kan benyttes, er Langtidsprogrammet og Stortingsmeldinger fra de ulike fagdepartementene, der det enkelte fagdepartement må ta ansvar for bruk av IT i sin oppgaveløsning og sette den inn i en større sammenheng.

De som hadde forventet at jeg skulle "lekke" noe fra rapporten fra Statsekretærutvalget for IT, må nok smøre seg med tålmodighet. Rapporten vil være klar om kort tid - og husk at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Hva er de viktigste utfordringene framover:

• Å sørge for at Norge fortsatt er i front på telematikkområdet - for økt verdiskaping og økt sysselsetting.
• Telelov- og annen medielovgivning må moderniseres.
• Å gjennomføre en bred kompetanseoppbygging.
• Å sikre likeverd og like muligheter for befolkningen.
• Å ivareta personvern, datasikkerhet og forbrukerhensyn.
• Å sikre norsk språk og kultur.
• Det offentlige må fortsatt være et lokomotiv i IT- og telekommunikasjonsutviklingen.

Vårt mål bør være - fortsatt å bli vist til som "det gode eksempel" - en kjempeutfordring for en utkant som vil være i forkant.

Takk for oppmerksomheten.