Svar på skriftlig spørsmål nr. 1365 fra stortingsrepresentant Kari Henriksen

Jeg viser til brev av 23. juni 2016 fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Kari Henriksen.

 Spørsmål

«Hvor mange midler er nå overført til fellesskapet som en følge av reformen og er det foretatt en analyse eller vurdering av effektiviserings- og avbyråkratiseringsgevinsten?

 Begrunnelse:

 I sitt svarbrev av 14.08.2015, spørsmål 15:1290 skriver finansministeren følgende:

«(avbyråkratisering- og effektivitets-) Reformen innebærer at gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene.»»  

Svar

Samlet innsparing overført   til fellesskapet som følge av ABE-reformen, mill. kroner
	2015	2016
Reduserte utgifter	1740,8	2218,4
- Reduserte inntekter	77,1	96,2
= Netto reduserte utgifter	1663,7	2122,2

 Tabellen viser den samlede effekten av ABE-reformen i 2015 og 2016. Beløpene er i nominell verdi. Under Stortingets budsjettbehandling ble satsene økt til henholdsvis 0,6 % og 0,7 % av driftsutgiftene for 2015 og 2016. Reduksjonen i inntektene skyldes at reduserte kostnader for gebyrfinansierte tjenester, skal komme publikum til gode gjennom lavere gebyrsatser. 

 Regjeringen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli effektive. Det er den enkelte etat som vet hvor innsparingsmulighetene er og må gjennomføre de konkrete tiltakene. Finansdepartementet har ikke en samlet oversikt over effektiviseringstiltak som gjennomføres i alle statlige etater.

 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen som ble innført fra 2015 er et ledd i Regjeringens produktivitetsarbeid. For å oppnå en varig effekt må tiltakene være en del av en planlagt prosess. Reformen inngår derfor som en fast del av budsjettarbeidet framover. Reformen vil stimulere forvaltningen til å bruke ressursene mer effektivt i årene framover.

 Med hilsen

 Siv Jensen