Svar på skriftlig spørsmål om WTO

Spm nr 2648 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen

Representanten Per Olaf Lundteigen stiller i brev datert 29. juni 2021 følgende spørsmål:

"Er det fortsatt regjeringens standpunkt at det ikke vil være aktuelt å benytte handlingsrommet i WTO til å øke tollsatsene på jordbruksvarer?"

Regjeringens politikk for landbruk og importvern framgår av Granavolden-plattformen. Et velfungerende importvern er i plattformen definert som en av bærebjelkene i landbruks­politikken. Regjeringen legger til grunn at et velfungerende og forutsigbart importvern for landbruksprodukter er en forutsetning for å kunne opprettholde et landbruk over hele landet og øke matproduksjonen.

Etter plattformen vil regjeringen ivareta interessene til norsk jordbruk og et velfungerende importvern i bilaterale og multilaterale handelsforhandlinger. Dette har regjeringen vist i praksis, som i forhandlingene med Mercosur og Storbritannia.

Importvernet for landbruksvarer står sterkt i regjeringens politikk.

Representanten Lundteigen viser til at det i WTO-avtalen er handlingsrom for å velge mellom kronetoll og prosenttoll. Dette gjelder for om lag halvparten de 1100 toll-linjene for landbruks­varer som omfattes av WTO-avtalen. For et flertall av disse varene vil prosenttoll gi bedre beskyttelse enn kronetoll med gjeldende prisnivå nasjonalt og internasjonalt. For noen varegrupper er bildet mer blandet, f.eks. i grøntsektoren. For mange viktige varer for norsk landbruk gir både kronetoll og prosenttoll beskyttelse.

WTO-avtalen åpner for at regjeringen kan skifte mellom kronetoll og prosenttoll for viktige norske landbruksprodukter. Dette kan skje utfra en konkret vurdering av konkur­ranse­situa­sjonen for varen, men der også andre forhold må tas i betraktning.  Regjeringen følger hele tiden utviklingen i konkurransesituasjonen for norske varer nøye, også med tanke på konkurransen fra import.   

Jeg vil her vise til at i den nylige inngåtte frihandelsavtalen mellom Norge og Storbritannia, der Norge gav Storbritannia tollreduksjoner på enkelte varer, forbeholdt Norge seg retten til å veksle mellom kronetoll og prosenttoll også i fremtiden. Dette er også gjort i andre frihandelsavtaler.   

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad