Svar på spørsmål om Norge som pådriver for et forbud mot atomvåpen

Skriftlig spørsmål nr. 1153 (2014-2015)

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra Åsmund Aukrust (Ap) om stortingsflertallets merknad som sier at Norge skal spille en pådriverrolle for et forbud mot atomvåpen.

Skriftlig spørsmål nr. 1153 (2014-2015).
Datert 17.06.2015

Fra representanten Åsmund Aukrust (Ap) til utenriksministeren:
I forbindelse med representantforslaget om et forbud mot atomvåpen skrev stortingsflertallet en merknad som sier at Norge skal spille en pådriverrolle for et forbud mot atomvåpen. Kommer utenriksministeren til å følge opp merknaden fra stortingsflertallet?

Utenriksministerens svar:
I spørsmål om kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning følger regjeringen opp samme linje som forrige regjering. Som jeg uttalte i debatten om representantforslaget i Stortinget 12. juni, er vår politikk basert på målet om en kjernevåpenfri verden, ikke-spredning, nedrustning, og det humanitære initiativet som den forrige regjeringen tok våren 2013.

Regjeringen baserer sin politikk på det samme grunnlag som redegjort for i regjeringen Stoltenbergs proposisjon 1 S (UD) for 2013-2014 «Regjeringen vil arbeide aktivt for å fremme kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning på grunnlag av NPT og avtalens handlingsplan fra tilsynskonferansen i 2010. Vårt mål er en verden uten atomvåpen. Oslo-konferansen om humanitære konsekvenser av kjernevåpen i mars 2013, der 128 land deltok, satte denne tilnærmingen på den internasjonale dagsordenen».

Under NPTs tilsynskonferanse i april/mai 2015 engasjerte Norge seg aktivt i arbeidet med alle avtalens tre pilarer. En troverdig nedrustningsprosess er avhengig av at atommaktene deltar aktivt. Dette vektla også Norge i sitt hovedinnlegg i New York. Videre fremmet vi konklusjonene fra Oslo-konferansen. Presidentens forslag til sluttdokument hadde mange formuleringer om humanitære konsekvenser. Det nordiske fellespapiret og samarbeidet om nedrustning var viktig. Innenfor pilarene ikke-spredning og fredelig bruk bidro Norge til å fremforhandle gode tekster. Man oppnådde enighet på flere områder, selv om det ikke ble vedtatt et sluttdokument. NPT forblir fundamentet for det internasjonale ikke-spredningsregimet.

Norge vil også fremover være en pådriver for balansert og verifiserbar nedrustning, og jeg vil legge vekt på at atommaktene bidrar i dette viktige arbeidet. Viktige tiltak for å følge opp Stortingets innstilling vil være:

  • Norge har siden 2007 samarbeidet med Storbritannia om å utvikle metoder for å bekrefte faktisk destruksjon av kjernefysiske stridshoder. Et slikt samarbeid mellom en kjernevåpenstat og en ikke-kjernevåpenstat er enestående. Regjeringen vil videreføre og styrke dette arbeidet.
  • USA har tatt initiativ til et internasjonalt partnerskap for verifikasjon. Her har Norge sentrale erfaringer å bidra med. Neste plenumsmøte i partnerskapet finner sted i Oslo til høsten.
  • Regjeringen vil fortsette å følge opp det viktige faktabaserte humanitære initiativet som ble startet av den forrige regjeringen. Diskusjonen under tilsynskonferansen for NPT i New York i vår var i stor grad knyttet til de uakseptable humanitære konsekvensene ved bruk av kjernevåpen.
  • Under den internasjonale Røde Kors-konferansen i desember vil Norge fremme de faktabaserte konklusjonene fra Oslo-konferansen
  • Regjeringen arbeider for ikrafttredelse av Prøvestansavtalen (CTBT) og for at man må komme i gang med forhandlinger om forbud mot produksjon av spaltbart materiale (FMCT).
  • Regjeringen vil også se på mulighetene for effektive tiltak for motvirke risikoen for bruk av kjernevåpen. Et eksempel på dette er støtte til tiltak som kan redusere antall kjernevåpen i høy beredskap.
  • Norge vil fortsette å aktivt støtte opp om Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) viktige inspeksjonsarbeid. Forhandlingene om Irans atomprogram viser hvor viktig dette er.
  • Vi skal også fortsette å bidra konstruktivt til toppmøtene om kjernefysisk sikkerhet (Nuclear Security Summit -NSS), hvor kampen mot kjernefysisk terrorisme er helt sentral.