Historisk arkiv

Svar på spørsmål om endringer i statsbudsjettet for 2012

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Espen Barth Eide og utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås har svart på åtte spørsmål fra Utenriks- og forsvarskomiteen om endringer i statsbudsjettet for 2012.

Følgebrev til Utenriks- og forsvarskomiteen

Spørsmål 1
Det vises til Prop. 30 S. (2012-2013), kapittel 117, post 75. Hvordan ser FMOs oppdaterte prognoser for utbetalinger via EØS-finansieringsordningene for perioden 2009-2014 nå ut? 

Svar:
Norge, Island og Liechtenstein har under EØS-ordningene (2009-2014) stilt 1 788,5 mill. euro til disposisjon for de 12 nyeste EU-landene samt Hellas, Portugal og Spania. Norge står for om lag 97 pst. av midlene. Det legges til grunn at midlene vil bli utbetalt til fremforhandlede program i mottakerlandene innen ordningenes utløp, senest i 2017. 

I Prop. 30 S (2012-2013) er bevilgningene for 2012 foreslått redusert med hhv. 300 mill. kroner under kap. 117, post 75 EØS-finansieringsordningen 2009-2014 og 300 mill. kroner under kap. 117, post 76 Den norske finansieringsordningen. Utenriksdepartementet forventer å utbetale om lag hhv. 180 mill. kroner og 135 mill. kroner i inneværende år under kap. 117, postene 75 og 76. Differansen mellom bevilgningsforslagene og forventede utbetalinger i 2012 dekkes av overførte bevilgninger fra 2011. Det legges til grunn at reduksjonen i bevilgningene ikke vil få konsekvenser for bevilgningsforslaget for 2013.  

Spørsmål 2
Det vises til Prop. 30 S. (2012-2013), kapittel 160, post 70. Hvilke «organisasjonar som arbeider med å betre mekanismen for fordeling i nokre sentrale land», vil prioriteres, og hvilke konkrete prosjekter? 

Svar:
Når det gjelder korrupsjon og kapitalflyt, vil Utenriksdepartementet øke støtten til det arbeidet Kirkens Nødhjelp gjør på dette feltet. Utenriksdepartementet vil via Norad prioritere Redd Barna og Right to Play når det gjelder barns utdanning i konfliktområder. 

Spørsmål 3
Det vises til Prop. 30 S. (2012-2013), kapittel 166, post 73. Hvordan skiller finansieringsmekanismen for Verdensbankens Karbonfond seg fra andre finansieringsmekanismer for regnskogbevaring på en måte som nødvendiggjør behovet for unntak fra stortingsvedtak av 8. november 1984? Er slikt unntak gitt tidligere, evt. når og i hvilke sammenhenger? 

Svar:
Karbonfondet skiller seg fra andre finansieringsmekanismer klima- og skogprosjektet  benytter, ved at det er det eneste multilaterale fondet som vil betale for oppnådde utslippsreduksjoner gjennom flerårige kjøpskontrakter. Mekanismene for Brasil (Amazonasfondet i BNDES) og Guyana (Redd+ Investment Fund) mottar resultatbasert støtte fra Norge i henhold til politiske intensjonsavtaler. Verdensbankens karbonfond vil derimot utbetale resultatbasert støtte til skogland i henhold til juridisk forpliktende kjøpsavtaler. For å inngå flerårige kontrakter må Verdensbanken som fondsforvalter ha sikkerhet for at det foreligger midler. Verdensbanken ønsker midler i fond for å gi maksimal sikkerhet. 

Denne tilnærmingen er utarbeidet med grunnlag i den samme filosofi Stortinget har lagt til grunn for klima- og skogprosjektet, og som ligger til grunn for Redd+ under FNs klimakonvensjon: Dersom utviklingsland skal forventes å foreta det grunnleggende utviklingsvalget det er å redusere og etter hvert stoppe avskogingen, må de ha en rimelig grad av forutsigbarhet for at rike land vil støtte dem i dette arbeidet. Den mest hensiktsmessige måten å oppnå dette på er gjensidige forpliktelser avklart på forhånd. Slik at både de som produserer tjenesten (utviklingsland med skog) og de som kjøper den (f. eks Norge og Karbonfondet) vet hva man har å forholde seg til. Den politiske, juridisk uforpliktende, tilnærming Norge har benyttet i partnerskapene med Brasil, Guyana og Indonesia er lite egnet i en flernasjonal sammenheng som den Karbonfondet utgjør. Karbonfondet er den mest relevante arenaen for å prøve ut tilnærminger som vil kunne ligge til grunn for et resultatbasert Redd+-regime under FNs klimakonvensjon. 

Selv om midlene vil stå på konto inntil resultatet er oppnådd, bidrar midlene i den perioden til at avskogingsreduserende og utviklingsfremmende tiltak gjennomføres. Bidragene gir incentiver til arbeidet skoglandene selv gjennomfører for å redusere avskogingen og dermed kvalifisere for fremtidige resultatbaserte utbetalinger. Midlene bidrar til å utløse tiltak og investeringer i betydelig størrelsesorden i mottagerlandene. 

Det er med andre ord nødvendig for Klima- og skoginitiativet å kunne sette til side midler til framtidige resultatbaserte utbetalinger, dersom reelle systemendringer i utviklingsland skal kunne oppnås. Dette er igjen en forutsetning for å oppnå målet om gradvis å øke andelen av budsjettet som går til etterskuddsvis betaling for verifiserte utslippsreduksjoner gjennom flernasjonale finansieringsmekanismer. 

Et slikt unntak som det her anmodes om, er ikke gitt tidligere for klima- og skoginitiativet. I de bilaterale avtalene er midlene ikke juridisk forpliktet. 

Utenriksdepartementet er siden statsbudsjettet for 2006 gitt unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av gitte bevilgninger på følgende måte:

  1. Utbetalinger innenfor ett budsjettår av norske medlemskapskontingenter, pliktige bidrag og andre bidrag til internasjonale organisasjoner Norge er medlem av, kan foretas i henhold til regelverket til den enkelte organisasjon.
  2. Utbetalinger av tilskudd til utviklingsformål kan foretas en gang i året dersom avtaler om samfinansiering med andre givere innenfor utviklingssamarbeidet tilsier det. 

Spørsmål 4
Departementet bes om å forklare nærmere hvorfor denne bevilgningen til Karbonfondet ikke kan skje på normal måte i lys av omtalen gitt i proposisjonen, dvs. hvorfor må eget fullmaktsvedtak til. 

Svar:
Miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet jobber proaktivt med sikte på å levere på Stortingets mål for klima- og skogsatsningen, slik disse først ble formulert i St. prp. nr. 1 (2008-2009), og den strategi Stortinget har fastlagt der blant annet etterskuddsvis betaling for verifiserte utslippsreduksjoner er vektlagt. I forbindelse med behandlingen av klimameldinga våren 2012, ble disse føringene ytterligere styrket, og behovet for å satse på flernasjonale mekanismer for betaling for verifiserte utslippsreduksjoner fra skog i utviklingsland ble understreket. 

Verdensbankens Karbonfond er per i dag den eneste mekanismen som leverer på denne føringen. Karbonfondet skal utbetale til skoglandene i tråd med oppnådde utslippsreduksjoner. De opptjente midlene forbrukes deretter over flere år. Så snart styret vedtar at land skal tas inn i porteføljen inngår Verdensbanken på vegne av fondet en juridisk bindende intensjonsavtale med landet, som de må ha dekning for. Utover forpliktelser som inngås med landene, krever Verdensbanken at det til enhver tid er nok midler på konto til å dekke totale forventede utbetalinger. 

En forutsetning for forsert fremdrift og hevet ambisjonsnivå har vært donorlandenes vilje til å forplikte og utbetale midler i en størrelsesorden som gjør flere og større satsninger mulig. 

Denne tilnærmingen innebærer fondsoppbygging. Stortinget skal normalt ikke bevilge midler som fører til likviditetsoppbygging. Formålet om å bygge opp et flernasjonalt fond gjør det derfor nødvendig å innhente unntak fra Stortingets vedtak av 8. november 1984 om utbetalinger av tilskudd. 

Spørsmål 5
Det opplyses i Prop. 30 S at, sitat «Verdsbanken har no spurt Noreg om overføring av midlar til Karbonfondet. Verdsbanken ber om ei overføring av eit tilskot på 300 mill. kroner som det alt er gjort avtale om.» Departementet bes om å opplyse følgende: 

a) Var Verdensbankens forespørsel om å overføre midler til Karbonfondet i høst noe som bare gikk til Norge eller var den ledd i en bredere forespørsel som også blitt sendt til andre land – i så fall hvilke land?

b) Hvilke andre land har eventuelt svart positivt på en slik forespørsel om å overføre midler til Karbonfondet og hvilke beløp er i så fall overført i høst?

c) Er Verdensbanken fra norsk side blitt anmodet om å forespørre om den aktuelle pengeoverføringen på 300 millioner kroner?

Svar:
5 a) Verdensbanken har konsekvent bedt fondsinvestorene om å innbetale maksimalt i henhold til de juridiske avtalene. Så langt har alle land unntatt Norge og Tyskland betalt inn alle avtalefestede midler. Tyskland har inngått en kontrakt som går over flere år, og betaler inn i henhold til avtalt tidsramme. De er nå blitt bedt om å betale inn 2012-delen av sin avtale.   

Norges avtale med Verdensbanken var bevisst formulert med fleksibilitet ift. innbetalinger, da det kunne være hensiktsmessig å vurdere dette i lys av framdriften i fondet og likviditeten i klima- og skoginitiativet. Av strategiske hensyn ønsker Norge imidlertid samtidig at fondet er av en betydelig størrelse så tidlig som mulig, for å framstå som et relevant incitament for skoglandene i forberedelsesfasen.

Fondet inkluderer også to private selskaper (BP og Caisse des Dépots Climat) og en miljøorganisasjon (The Nature Conservancy), som har utstedt gjeldsbrev til Karbonfondet. Dette er ikke innført som praksis for landene i fondet, som i stedet innbetaler midlene. 

5 b) Alle land (med unntak av Norge og Tyskland) har betalt inn som anmodet om.  Tyskland er blitt forespurt om å innbetale ytterligere EUR 5 mill. (USD 6,5 mill. i tabellen) i 2012, i henhold til deres avtale. Følgende beløp er avtaleforpliktet:  

(Verdensbankens budsjettår

(Verdensbankens «budsjettår” (FY) går fra juli til juni. FY 2013 går fra juli 2012 til juni 2013.) 

Verdensbanken melder om at alle beløp i tabellen unntatt USD 54 mill. (300 mill. kroner) fra Norge (FY13) og USD 6,5 mill. (FY13) + USD 19,5 mill. (FY14-15) er innbetalt. 

Verdensbanken melder om at følgende beløp er mottatt i kalenderåret 2012 (per 30/11):

Investor

Dato

Beløp (USD)

USA

28.september

4.000.000

Australia

24.juni

5.630.423

Tyskland

7.mai

2.604.400

Canada

16.april

5.015.045

Tyskland

4.januar

12.839.000

Totalt

 

30.115.894

 

5 c) Verdensbanken er blitt anmodet om å forespørre Norge om en større overføring. Bakgrunnen for dette er at det gjennom dialogen med Verdensbanken er blitt klart for Norge at et økt bidrag vil kunne gjøre fondet istand til å inngå flere forpliktende avtaler. 

Spørsmål 6
Hvor store overføringer har Verdensbankens karbonfond til nå mottatt fra giverland og hvor mye er gitt fra det enkelte land? I denne forbindelse ønskes også hvilke beløp de enkelte land har overført i år

Svar:
Se tabell over. 

Spørsmål 7
Hvor store ressurser regner karbonfondet med å ha stående inne, tilgjengelig til senere bruk, ved utgangen av dette året, sammenlignet med tidligere år? 

Svar:
Verdensbanken har pr. 30. november ca. USD 141 mill. på konto (USD 126 mill. på konto og USD 15 mill. i gjeldsbrev til privat sektor), og regner med å ha ytterligere USD 6,5 mill. fra Tyskland og minst USD 54 mill. (300 mill. kroner) til fra Norge. 31.6.2012 stod det USD 122 mill. på konto. Året før, 31.6.2011 stod det USD 86 mill. på konto (se oversikt under). 

FY09-FY11 Financial Statement for the Carbon Fund (dvs. juli 2008-juni 2011)

 

Item Amount

I Item 

Amount (in $ thousands) 

Beginning Balance

 

Donor Contributions FY09-FY11 

101,337

less Promissory Note balances 

(15,000) 

Investment Income FY09-FY11 

602

Total Receipts FY09-FY11

86,939

Cash Disbursements FY09-FY11 

549

Fund Balance

86,390

FY12 Financial Statement for the Carbon (juli 2011-juni 2012)

 

I Item

Amount (in $ thousands)

Beginning Balance

86,390

Donor Contributions

36,912

Investment Income

520

Total Receipts

37,432

Cash Disbursements

1,539

Fund Balance

122,283

Spørsmål 8
Hvor store utbetalinger er gått fra Karbonfondet siden oppstarten av fondet og hvordan fordeler utbetalingene seg på mottakerland og år? 

Svar:
Karbonfondet har ennå ikke inngått kjøpsavtaler med skogland. Costa Rica er første land i porteføljen, men er ennå i forberedelsesfasen. Ingen utbetalinger er derfor gjort til land. Fondet har bokført USD 2,1 mill. i perioden FY 2010-12, dvs. før juni 2012. Antatte kostnader i FY2013 er ytterligere USD 2,1 mill., dvs. at man i juni 2013 forventer at totale kostnader har vært USD 4,2 mill. (pga. Verdensbankens budsjettår foreligger ikke anslag for kostnadene i kalenderåret 2012.)

Til toppen