Svar på spørsmål om korrupsjonsanklaget milliardær

Skriftlig spørsmål nr. 1298 (2020-2021).
Datert 15.02.2021

Fra representant Audun Lysbakken (SV) til utenriksministeren:
Kan utenriksministeren gjøre rede for om det har vært kontakt mellom Utenriksdepartementet og den korrupsjonsanklagede milliardæren Dan Gertler etter 2017, og hva vil utenriksministeren foreta seg for at ikke Norge dras ytterligere inn i saker som angår Gertlers virksomhet? 

Utenriksministerens svar:
Norske myndigheter arbeidet i en årrekke, gjennom skiftende regjeringer og langs ulike spor, for å få Joshua French og Tjostolv Moland overført til Norge. French og Moland ble som kjent arrestert i DR Kongo i 2009 og senere dømt til døden etter at retten fant at de var skyldige i en rekke alvorlige straffbare forhold.

Et stort antall kontakter ble oppsøkt for å oppnå fremgang i saken. Dette omfattet myndighetsrepresentanter, diplomater, religiøse ledere, samt representanter for sivilsamfunn og næringsliv, både i og utenfor DR Kongo. Dan Gertler var en av mange som norske myndigheter kontaktet angående denne saken.

I denne typen krevende konsulære saker, hvor Utenriksdepartementet arbeider for å bistå norske borgere, har utenrikstjenesten kontakt med svært mange forskjellige aktører for å forsøke å bidra til å løse den aktuelle saken. Det betyr ikke at vi går god for deres handlinger eller deler deres standpunkter, verken før, under eller etter at den konsulære saken er avsluttet.

Tor Wennesland fikk i 2012 i oppdrag å bistå i saken. Våren 2015 ble Arild Øyen engasjert som ambassadør i særlig oppdrag i saken. Arbeidet ble avsluttet i mai 2017, da kongolesiske myndigheter besluttet at Joshua French skulle overføres til Norge. Vi har gjort undersøkelser for tiden etter at jeg tiltrådte som utenriksminister i oktober 2017, og vi er ikke kjent med at det har vært kontakt mellom Utenriksdepartementet og Gertler siden den tid, utover den kontakten som Wennesland hadde i forbindelse med brevet som representanten viser til.

Wennesland tok kontakt med utenriksråden i desember 2019 med spørsmål om han kunne sende et slikt brev. Utenriksrådens vurdering var at et brev med et slikt innhold ikke ville være tjenlig for norske interesser, og det var en vurdering jeg delte. Utenriksrådens beslutning ble meddelt Wennesland skriftlig. Utenriksdepartementet var ikke kjent med at det likevel ble sendt et slikt brev, før det kom en henvendelse fra Europaparlamentet 26. januar 2021, i tråd med deres rutiner ved innsynsbegjæringer.

Utenriksdepartementet har gjort Europaparlamentet oppmerksom på at brevet ikke er utstedt fra norske myndigheter, og at vi ikke innestår for innholdet. Dette vil også bli fulgt opp. I tillegg vil vår ambassade i Tel Aviv ta kontakt med Gertler for å gi beskjed om at brevet ikke kan benyttes, da det ikke er utstedt av norske myndigheter. Utenriksdepartementet vil også fortløpende vurdere om det er andre som bør varsles.

Tor Wennesland har i et innlegg i Dagens Næringsliv 15. februar i år beklaget at han sendte dette brevet.