Svar på spørsmål om gjeldsslette for Nepal

Skriftlig spørsmål nr. 1094 (2015-2016)

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra Anniken Huitfeldt (Ap)  om Norge vil ta initiativ til gjeldsslette for Nepal.

Skriftlig spørsmål nr. 1094 (2015-2016).
Datert 09.06.2015

Fra representanten Anniken Huitfeldt (Ap) til utenriksministeren:
Vil utenriksministeren ta initiativ overfor det internasjonale samfunn til gjeldsslette for Nepal?

Utenriksministerens svar:
Siste oversikt fra IMF viser at Nepal i begynnelsen av 2014 var lite gjeldsbelastet. Utenlandsgjelden tilsvarte beskjedne 20 prosent av BNP, med ca. 3,3 milliarder dollar utestående. Renter og avdrag tilsvarte omtrent ni prosent av eksportinntektene. Nepals kreditorer er Asiabanken (47 prosent), Verdensbankens myke utlånsvindu IDA (40 prosent), bilaterale kreditorer (ti prosent), og andre multilaterale institusjoner (IMF og Ifad, til sammen tre prosent). Gjelden består i stor grad av bistandslån på myke vilkår, det vil si lav rente og lang tilbakebetalingstid. 98 prosent av den bilaterale gjelden (i hovedsak til Japan), er slik «ODA-gjeld».

Multilateralt koordinert gjeldsslette er som hovedregel basert på manglende gjeldsbærekraft og betalingskapasitet. IMF vurderte sommeren 2014 at Nepals gjeld var håndterbar og at Nepal lå i lavrisikokategorien for å havne i gjeldsnød. IMF er nå, etter jordskjelvkatastrofen, i gang med å vurdere om Nepal kvalifiserer til gjeldsslette under en nyopprettet kriseresponsmekanisme – Catastrophe Containement and Relief Trust (CCR). Foreløpige estimater tyder på at Nepal ikke kvalifiserer til gjeldsslette under denne ordningen. Dette vurderes blant annet ut ifra det økonomiske skadeomfanget i forhold til BNP. IMF viser inntil videre til at mesteparten av Nepals gjeld er bistandslån på myke vilkår. Kortsiktig gjeldsslette av typen som gis under CCR-ordningen vil derfor ha beskjeden effekt. En ny vurdering av Nepals gjeldsbærekraft er ventet i løpet av noen få uker.

Multilateralt koordinert gjeldsslette forutsetter normalt også at debitorlandene selv ber om betalingsutsettelser eller eventuelt sletting av gjeld. Myndighetene i Nepal har ikke selv bedt om gjeldsslette fra Verdensbanken, IMF eller andre kreditorer. Nepal har også tidligere takket nei til gjeldsslette under HIPC-ordningen (Highly Indebted Poor Countries Initiative). En viktig grunn til å avstå fra å be om gjeldsslette er ofte at land ikke ønsker å sende negative signaler i forhold til sin egen kredittverdighet. Skulle Nepal be og gjeldsslette, vil Norge støtte dette.

Med mindre IMFs kommende analyser konkluderer med noe annet og Nepal selv ber om gjeldsslette, vil Nepal være bedre tjent med humanitær bistand og bistand til gjenoppbyggingen enn gjeldsslette. Det ventes at de multilaterale utviklingsbankene vil presentere sine oppdaterte strategier for gjenoppbyggingen av Nepal på givermøtet i Katmandu den 25. juni. Nepal har ingen gjeld til Norge. Regjeringen har til nå bidratt med 130 millioner kroner i humanitær bistand, dette gjør oss til den fjerde største bilaterale giveren. Det arbeides med ytterligere norske bidrag.