Svar på spørsmål om hjemhenting av norsk borger i Syria

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Sylvi Listhaug (Frp) om ministeren kan avkrefte at UD har igangsatt en operasjon for aktivt å hente IS-kvinnen Aisha Shezadi Kausar til Norge.

Skriftlig spørsmål nr. 2227 (2020-2021).
Datert 19.05.2021

Fra representanten Sylvi Listhaug (Frp) til utenriksministeren:
Kan utenriksministeren avkrefte at UD har igangsatt en operasjon for aktivt å hente IS-kvinnen Aisha Shezadi Kausar til Norge?  

Begrunnelse: 18. mai 2021 bekreftet den kjente norske syriafarer og IS-terrorist/sympatisør Aisha Shazadi Kausar til Aftenposten at hun har rettet en formell anmodning om bistand fra norske myndigheter for å bli hentet tilbake til Norge. Kausar sitter i dag i Roj-leiren, nordøst i Syria. Regjeringen har tidligere historikk med aktivt å hente terrorister til Norge fra Syria. I januar 2020 hentet regjeringen med Høyre i spissen den første IS-kvinnen til Norge.

Utenriksministerens svar:
Utenriksdepartementet mottok en henvendelse fra en tredjepart på vegne av Aisha Shazadi Kausar 14.05.2021. Kausar har selv bekreftet i norske medier at hun har tatt kontakt med utenrikstjenesten for å be om bistand til å reise til Norge.

Utenrikstjenesten har som lovpålagt oppgave å bistå norske borgere i utlandet. Norske borgere i utlandet har imidlertid ikke rettslig krav på konsulær bistand.

Norge har heller ingen folkerettslig forpliktelse til å repatriere fremmedkrigere eller deres barn ettersom Norges handlingsplikt etter menneskerettighetene forutsetter jurisdiksjon. Norge har ikke jurisdiksjon over fremmedkrigerne og deres barn der de befinner seg. Norge har som kjent ved to anledninger hentet hjem norske borgere fra leirer i Syria; fem foreldreløse barn i 2019 og et barn sammen med sin mor og sitt søsken i 2020. Begge sakene var ekstraordinære og ble gjennomført på et tydelig humanitært grunnlag – ikke på bakgrunn av folkerettslige forpliktelser.  

Utenriksdepartementet vil besvare henvendelsen fra Kausar. Enhver konsulærsak dreier seg om noens personlige forhold, og detaljer som utenrikstjenesten blir kjent med i disse sakene vil derfor være underlagt lovpålagt taushetsplikt. Jeg viser i den forbindelse til svar datert 03.02.2020 på spørsmål nr. 781 fra representanten Jon Engen-Helgheim (Frp).