Svar på spørsmål om straffeforfølgelse av IS-krigere

Skriftlig spørsmål nr. 1534 (2018-2019).
Datert 30.04.2019

Fra stortingsrepresentant Petter Eide (SV) til utenriksministeren:
På Dagsnytt 18 den 25. april 2019, i en debatt om hvor norske IS-krigere skal straffeforfølges, uttalte justisminister Kallmyr at det «er allerede etterforskning av IS-krigere støttet av FN, som Norge gir støtte til». Hvilket initiativ, med mulig juridisk mandat, er det statsråden her henviser til, og hva er status i dette FN-initiativet i forhold til etterforskning og mulig overføring til Norge av de 30 norske statsborgerne som er mistenkt for deltagelse i IS? 

Utenriksministerens svar:
Jeg viser til svar fra justisministeren på spørsmål nr. 1169 fra representant Eide datert 18. mars.

Bekjempelse av straffrihet for internasjonale forbrytelser (krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten) står sentralt i norsk utenrikspolitikk. Det er viktig og ønskelig med effektiv, uavhengig og troverdig straffeforfølgning av de massive overgrep som har funnet sted i Syria og Irak. Straffeforfølgning bør i utgangspunktet gjennomføres der forbrytelsene har funnet sted. En stat har rett til å straffeforfølge lovbrudd begått på sitt territorium. Dette har bl.a. etterforskningsmessige, bevismessige og ressursmessige fordeler.

Norges posisjon har over tid vært at FNs sikkerhetsråd bør henvise situasjonen i Syria til Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Kravet om en henvisning til ICC blokkeres av Russland og Kina. I tillegg har Norge oppfordret Syria og Irak til å bli part til ICC.

I desember 2016 vedtok FNs generalforsamling, gjennom resolusjon 71/248, å etablere den internasjonale, upartiske og uavhengige mekanismen for å bistå ved etterforskning og påtale av de mest alvorlige internasjonale forbrytelsene begått i Syria siden mars 2011 (heretter IIIM etter den engelske tittelen «International, Impartial and Independent Mechanism»). Bakgrunnen for opprettelsen av IIIM var fraværet av et sikkerhetsrådsvedtak knyttet til ICC. Norge var en av pådriverne for denne mekanismen. IIIM skal bidra i etterforskning og påtale av de mest alvorlige straffbare forhold under internasjonal rett.

IIIM er blitt en sentral aktør for innhenting og systematisering av informasjon og bevis knyttet til de mest alvorlige forbrytelsene begått i Syria av alle parter i konflikten, inkludert forbrytelser begått av Isil. I henhold til mandatet skal IIIM dele informasjon og bevis med nasjonale, regionale eller internasjonale domstoler. Vi er kjent med at IIIM til nå har mottatt 15 forespørsler om bistand fra ulike land. Innholdet i disse forespørslene er konfidensielt.

Hva gjelder Irak, vedtok FNs sikkerhetsråd gjennom resolusjon 2379 i september 2017 å opprette en uavhengig etterforskningsgruppe (Unitad) som skal samle bevis på forbrytelser begått av personer med tilhørighet til Isil. Dette inkluderer bevis for Isils forbrytelser som vil kunne anses som krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Bevisene kan brukes i irakiske domstoler så lenge straffesakene utføres i tråd med internasjonale standarder. Unitad skal også kunne dele bevis med tredjeland der personer etterforskes og tiltales for å ha deltatt i Isils overgrep i Irak.

Siden IIIM ble opprettet har Norge bidratt med 8,4 millioner kroner til deres arbeid. I tillegg har vi siden 2016 gitt økonomisk støtte til organisasjonen Commission for International Justice and Accountability (CIJA) som samler bevis blant annet for Isils overgrep i Irak og Syria. Utenriksdepartementet forlenget nylig støtten til CIJA, med fokus på Isils overgrep mot religiøse minoriteter i Nord-Irak.

Som nevnt i svaret datert 18. mars vil norske borgere som har sluttet seg til Isil og som kommer til Norge kunne bli straffeforfulgt i Norge. Det norske straffesystemet gir et godt rammeverk for å kunne straffeforfølge norske borgere som enten har støttet Isil eller vært delaktig i overgrepene som har funnet sted i Syria og Irak.