Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spørsmål om vern mot juridisk og teknologisk misbruk

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørmål fra Siv Mossleth (Sp) om hva utenriksministeren vil gjøre for å verne dissidenter og politiske flyktninger mot juridisk og teknologisk misbruk.

Skriftlig spørsmål nr. 1182 (2019-2020).
Datert 09.03.2020

Fra representanten Siv Mossleth (Sp) til utenriksministeren:
Hva vil utenriksministeren gjøre for å verne dissidenter og politiske flyktninger fra slik juridisk og teknologisk misbruk?

Begrunnelse: Internasjonal flyktningstatus garanterer ikke lenger beskyttelse mot politisk forfølgelse, ifølge under side-eventet til Open Dialogue Forum under vintermøtet i Wien: «New and Old Ways of Suppressing Dissent in the OSCE Area: Protecting Political Refugees from Legal and Technological Abuse».

Ikke-demokratiske stater bruker mer og mer sofistikerte metoder for undertrykkelse. Myndigheter i land med demokratisk underskudd kan bruke data og overvåking av internett til økt kontroll fremfor økt inkludering og åpenhet. Digitale verktøy kan rettes mot politisk opposisjon, journalister og kritiske stemmer i sivilt samfunn. På grunn av manglene i tilsynsmekanismene har Interpol blitt et "praktisk" verktøy som misbrukes av autokrater for å forfølge motstanderne i utlandet gjennom utstedelse av såkalte «red notices» - 'røde kunngjøringer'. Desinformasjonskampanjer har blitt en del av autoritære staters tvangsmidler, som brukes til å undertrykke potensiell opposisjon hjemme, men også utviste dissidenter. Dette truer omdømmet, helsen og til og med livene til aktivister, politikere og journalister og begrenser deres bevegelsesfrihet.

Utenriksministerens svar:
Digitale kommunikasjonsmidler er viktige verktøy for å fremme demokrati og respekt for grunnleggende rettigheter og friheter. Samtidig muliggjør økt digitalisering nye former for overvåking og annet misbruk, som f.eks. desinformasjon og trakassering. Ofte rettes slike virkemidler mot bl.a. politisk opposisjon, sivilt samfunn, menneskerettighetsforsvarere, journalister, og kunstnere. 

Staters menneskerettighetsforpliktelser gjelder i det digitale rom, som i den fysiske verden. Konkret betyr dette at blant annet ytringsfriheten gjelder, at myndighetene har plikt til å respektere individers rett til privatliv, og at forsamlings- og foreningsfriheten gjelder. Dette er noe Norge er opptatt av å fremme på internasjonale arenaer der digitale sikkerhetsspørsmål diskuteres. 

Selv om det er internasjonal enighet om at menneskerettighetene gjelder i det digitale rom, ser vi dessverre at ikke alle stater overholder sine forpliktelser. Enkeltstaters overtredelse av sine menneskerettighetsforpliktelser tas opp i bilaterale samtaler og i ulike fora i FN, som landhøringene i Menneskerettighetsrådet (Universal Periodic Review, UPR). 

FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforsvarere har ved flere anledninger uttrykt bekymring for en økende tendens til kriminalisering av menneskerettighetsforsvarere. Dette skjer både i form av falske anklager, og gjennom misbruk av lovgivning rettet mot nasjonal sikkerhet og anti-terrorStaters ansvar for å forhindre slikt misbruk er klart nedfelt i blant annet den norskledede resolusjonen om menneskerettighetsforsvarere som ble vedtatt enstemmig av FNs medlemsland i desember i fjor. 

Misbruk av digitale verktøy er en global utfordring som krever internasjonalt engasjement og samarbeid. Norge deltar aktivt i arbeidet i FN om ytringsfrihet, internettfrihet, personvern, beskyttelse av ytrere og bekjempelse av straffefrihet ved drap og trakassering av ytrere. Vi støtter også opp om OSSEs og Europarådets ytringsfrihetsarbeid, og Norge er med i Freedom Online Coalition, en uformell sammenslutning av stater som jobber for å sikre at menneskerettighetene overholdes også på internett. 

Når det gjelder beskyttelse av enkeltpersoner, støtter vi en rekke norske og internasjonale organisasjoners arbeid for å beskytte ytrere, bl.a. Norsk PEN og International PEN, Freemuse og Safemuse (kunstnerisk ytringsfrihet), og fribynettverket International Cities of Refuge Network (Icorn). Icorn har over 70 fribyer i verden, som tar imot dokumentert forfulgte ytrere som forfattere, journalister, bloggere, karikaturtegnere og musikere. 17 av disse fribyene er i Norge. Ytrere som får opphold i de norske fribyene, tilbys varig og trygt opphold over kvoten for overføringsflyktninger. Gjennom «Students at Risk» tar norske læresteder årlig opp et begrenset antall studenter som er blitt utestengt fra studier i hjemlandet på grunn av sin aktivisme for menneskerettighetene. Departementet samarbeider også med andre aktører i sivilt samfunn som arbeider med digitalisering og menneskerettigheter, som for eksempel International Commission of Jurists.

Til toppen