Strammer inn grense for luftforurensning

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Regjeringen skjerper nå grensen for svevestøv i byene. Kommunene må fra neste år rette seg etter de nye kravene, og om nødvendig sette i verk tiltak for eksempel i biltrafikken.

- Med denne innskjerpingen vil vi bedre helsen for innbyggerne. Ny kunnskap viser at det er negative helseeffekter ved lavere konsentrasjoner av svevestøvpartikler enn tidligere antatt. Derfor følger vi opp anbefalingen vi har fått, og innfører strengere regler fra 2016, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

På bakgrunn av en anbefalinger fra Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet skjerpes grenseverdiene for svevestøv i forurensningsforskriften fra 2016. Både årsmiddel og døgnmiddelkonsentrasjonene for svevestøv (PM10 og PM2,5) strammes inn. Grenseverdiene for nitrogendioksid endres ikke, i tråd med anbefalingen fra direktoratene.

Med den foreslåtte innskjerpingen må byene vurdere behovet for nye tiltak og virkemidler. Utredningen fra direktoratene viser at de innskjerpede grenseverdiene kan overholdes ved hjelp av tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Eksempler på tiltak i rapporten fra direktoratene er å fjerne mer veistøv, redusere fartsgrensen på mindre strekninger og minske bruken av piggdekk.

-  Jeg er opptatt av at kommunene har de verktøyene som trengs for å løse problemet med luftkvalitet. Derfor vil regjeringen for eksempel åpne for lavutslippssoner i de byene som selv ønsker dette. Kommunene har i tillegg allerede i dag mange virkemidler, som for eksempel piggdekkgebyr. Det er viktig å redusere utslippene fra blant annet biltrafikken. Jeg har tillit til at lokalpolitikerne finner de rette tiltakene for å bedre luften, sier Tine Sundtoft.

Klima- og miljødepartementet vil vurdere en ytterligere innskjerping av grenseverdiene fra 2020. Vurderingen vil skje basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag for 2018, slik direktoratene anbefaler i sin rapport. Samfunnsøkonomisk nytte og gjennomførbarheten av utslippsreduksjoner vil inngå i dette kunnskapsgrunnlaget.