Presentasjonen på Kystens hus i Tromsø

Tale - lansering av havstrategien

Fiskeriminister Per Sandbergs presentasjon av havstrategien på Kystens hus i Tromsø.

                                                                                              Sjekkes mot fremføring 

Når regjeringa i dag legger frem en havstrategi, er det en naturlig fortsettelse av en satsing på hav som begynte da vi kom i regjering. 

Med havstrategien ønsker vi å presentere helheten i regjeringa sin satsing på disse næringene, frem mot 2030.

Dette er næringer der vi har strategiske fordeler globalt.   

Dette er næringer som viser at vi er best på hav. 

For å kunne beholde de fordelene de representerer, skal vi gi dem gode rammebetingelser.

Slik at de kan øke kunnskaps- og teknologiutviklinga og styrke konkurransekraften internasjonalt. 

Her har Norge verdens beste utgangspunkt.  

Vi har kunnskapsrike arbeidstakere, sterke enkeltselskaper og fremragende forskningsmiljø. 

Ikke minst viktig, vi har store og ressursrike havområder med god miljøtilstand. 

[En verdensledende havnasjon]

Mulighetene i havet er enorme. 

I dag gir havnæringene arbeid til over 250 tusen personer. De skaper verdier for 760 milliarder kroner. 

I tillegg kommer ringvirkninger i andre deler av norsk økonomi. 

Selv om det kan være vanskelig å spå eksakt om fremtida, så vet vi at potensialet for vekst er betydelig.   

OECD spår en dobling av havøkonomien innen 2030. 

Havstrategien en strategi for fremtidas jobber.

Hovedmålet er å bidra til størst mulig samlet bærekraftig verdiskaping og sysselsetting i de blå næringene. 

Strategien skal gjelde både for de eksisterende havnæringene og være et utgangspunkt for å skape nye havnæringer.

 

[Mulighetene i havet]

Mulighetene som ligger i havet er et høyaktuelt tema på den globale dagsorden. 

Dette er en sektor som skyter fart i en tid med stor omstilling og usikkerhet. 

Fortsatt er det meste i havet uoppdaget. 

Samtidig ligger mange av løsningene på morgendagens utfordringer nettopp i havet.  I 2050 vil verden ha to milliarder flere mennesker. 

To milliarder som trenger mat, energi og medisiner. Samtidig må vi legge om produksjonen til å bli bærekraftig, og vi må gjøre transport klimavennlig. 

Dette er muligheter Norge bør utnytte. 

 

[Samarbeid på tvers] 

Et viktig mål med strategien er at den skal bidra til å øke samarbeidet og kunnskapsoverføringa mellom petroleum, maritim og marin næring. 

I mer enn 40 år har petroleumsindustrien dratt nytte av ekspertisen fra andre havnæringer, særlig maritim sektor. Nå bidrar kompetanse fra oljenæringa til betydelig innovasjon i oppdrettsnæringa.   

Vi ser en synergieffekt. 

Samarbeid på tvers kan gi betydelige muligheter for videre vekst i petroleumsnæringa, maritim næring og sjømatnæringa.

Og ikke minst kan det gi grobunn for å utvikle ny, havbasert industri.

Her hjemme har forskere pekt på at marin sektor vil kunne gå forbi oljesektoren. Veksten i havnæringene vil kunne komme i et vidt spekter av næringer. 

Nær sagt alt mellom himmel og jord, fra romaktivitet til mineralutvinning på havbunnen. 

Allerede nå ser vi eksempler som peker framover på hvordan teknologi vil endre havnæringene. 

For det førstegir ny teknologi muligheter for økt bearbeiding og verdiskaping i Norge. Når roboter erstatter billig arbeidskraft, vil det ikke lenger være lønnsomt å sende fisk til Kina for bearbeiding. 

Teknologien er allerede tatt i bruk på de første fiskebrukene langs kysten. Nå har også roboter og røntgenteknologi fått plass i den første norske tråleren. 

Båten "Ramoen" skaper 50–60 arbeidsplasser og klar kvalitetsforbedring på fisken. 

I den andre enden av fiskeflåten skjer det også ting. Norge har utviklet verdens første el-sjark. Nå satser selskapet bak båten på serieproduksjon.

 

[Restråstoff]

For det andre kan vi få mer ut av det råstoffet vi høster.

Bedriften Stella Polaris (Finnsnes) har sammen med forskere oppdaget at et stoff i rekeskallet har en blodtrykksdempende effekt. 

Nå står de klare med produktet for det amerikanske markedet. Om få år kan rekeskallet være mer verdifullt enn selve reka. 

Forskere ved Nofima har bidratt i et stort EU-prosjekt der «aktiv» emballasje bygd på råstoff fra rekeskall forbedrer og bevarer matprodukter. 

I dag går enorme mengder skall og fiskeslo rett på havet.

Her ligger det store muligheter.

 

[Nye arter] 

For det tredje kan vi høste på nye arter. 

Ifølge våre fremste forskere ved Havforskningsinstituttet finnes det trolig 10 000 millioner tonn såkalt mesopelagisk fisk i verdenshavene. 

Det er hundre ganga mer av slik fisk som lever i de åpne vannmassene på mellom 200m og 1000m dyp – enn mengden av villfisk som høstes hvert år.  

Vi vil kartlegge potensialet med sikte på å utvikle konsesjonsordninger for nye arter. 

For det fjerde kan vi bruke havet som åker. 

Til nå har vi stort sett brukt havet som jegere. 

Jeg tror neste generasjon kommer til å bli havbønder. Dyrking av tang og tare og oppdrett av nye arter vil komme. 

Å sette i gang oppdrett av nye arter er kostbart.

Derfor vil regjeringa sette i gang en kartlegging som kan gi næringa kunnskapsgrunnlag for nye satsinger.  

De siste årene har imidlertid interessen vokst for å drive oppdrett eller dyrking av nye arter som tang og tare eller rognkjeks. 

Regjeringa vil styrke kunnskapen om økosystemene i kystsona for å legge til rette for videre vekst i havbruksnæringa og oppdrett av nye arter som skjell, tang og tare. 

Oppdrett av nye arter krever betydelige investeringer i kunnskap.  Dette krever økt forskningsinnsats for å sikre at det skjer innenfor bærekraftige rammer. 

Det er snart 15 år siden myndighetene utarbeidet en rapport om mulige nye arter i oppdrett. Nå varsler vi i havstrategien at det skal utarbeides at oppdatert kunnskapsgrunnlag. 

 

[Regjeringa sine viktigste tiltak]

Dette er regjeringa sine viktigste tiltak: 

  • Vi skal gi marin og maritim næring de samme mulighetene for å teste ut i løsninger i fullskala som det oljenæringa har hatt gjennom Demo2000. 
  • Vi skal fortsatt ha et høyt nivå på petroleumsforskninga (DEMO2000 og PETROMAKS) og bidra til overføre kunnskap og kompetanse til andre næringer. 
  • Vi skal bidra til innovasjon gjennom å videreføre og styrke tiltak som øker kunnskapsflyten og læringa på tvers av næringene.

 

  • For å legge bedre til rette for økt kunnskapsutvikling på tvers av havnæringene vil regjeringa vurdere å etablere ny felles overbygning over dagens havprogrammer. 

Havet skal være vårt Silicon Valley.

 

  • Vi skal styrke havnæringene sin konkurransekraft internasjonalt gjennom å bygge Norge som merkevare.
  • Vi skal kartlegge muligheter for oppdrett av nye arter og legge til rette for å høste nye arter.  
  • Vi skal øke kunnskapen om økosystemene i kystsonen for å legge til rette for videre vekst i havbruksnæringa. 
  • Gjennom å støtte prosjektet "Arven etter Nansen" og det nye isgående forskningsfartøyet "Kronprins Haakon", vil vi styrke kunnskapsgrunnlaget om havøkosystemene sin rolle for den globale klimautviklinga. 
  • Vi skal styrke den geologisk kartlegginga, både kartlegging av petroleumsressurser og mineralforekomster. 
  • Vi skal legge til rette for forskningstokt til Antarktisk. 
  • Norge er det eneste landet i verden med territorium i både nord og sør. Vi er dermed en polarnasjon i dobbel forstand. Dette gir oss store muligheter. Samtidig forplikter det oss å bidra for god og effektiv forvaltning av miljøet og livet i disse havområdene.
  • Vi ønsker å fortsatt være toneangivende i det internasjonale samarbeidet i Antarktis. Da er det viktig at de øvrige partene har tillit til norsk ekspertise, og at vi utviser engasjement.
  • Krill er en kommersielt viktig ressurs. I Sørishavet står Norge i dag for om lag to tredeler av den totale fangsten av krill.
  • Regjeringa vil foreslå å bevilge friske midla og prioritere et forskningstokt til Antarktis vinteren 2018/2019. Vi vil komme tilbake til nærmere detaljering av toktet.

[Styrke profilen og kompetansen til havnasjonen Norge]

Vi har akkurat feiret eksportrekord og tidenes sjømatår.

Det merkes godt i Nord-Norge hvor 70 prosent av eksportverdien er sjømat. 

Men det er ikke bare sjømat denne landsdelen høster fra havet. 

Her i Tromsø har dere sterke forskningsmiljøa med stor bredde på spørsmål som angår hav. 

I Breivika og på Framsenteret sitter forskningsmiljøer med stadig viktigere roller internasjonalt. 

Biomarint næringsliv er på fremmarsj. 

Vi utnytter biomarine ressurser for å utvikle stoffer som kan benyttes til medisinsk behandling og til ernæringstilskudd for mennesker. 

I Finnfjord jobber de på et algeprosjekt sammen med forskere fra Norges arktiske universitet. Målet er at algeproduksjonen skal fange CO2 fra smelteverket. 

I tillegg ser de på mulighetene som algene gir til produksjon av fôr til havbruksnæringa. En vinn – vinn situasjon. 

Det kan være vanskelig å spå om fremtida. Kanskje fordi vi tror at utviklinga vil gå langs de samme linjene som den "alltid" har gjort. 

Ikke mange så for seg at leverandørindustrien til sjømatnæringa skulle bli så stor. 

Svært få så for seg at lakseeksporten skulle bli større enn eksporten fra hav og kystfiske allerede i 2013. 

Sånn kan vi fortsette å nevne eksempler på hvordan fremtida tok uventede svinger.

 

I Norge har vi allerede sterke og veletablerte miljøer med høy ekspertise på hav- og nordområdespørsmål. 

Regjeringa mener det ligger et potensial i å samordne og profilere disse kompetansemiljøene i nord bedre. 

I samarbeid med akademia, forvaltning og næringsliv vil vi vurdere hvordan dette potensialet kan utløses på best mulig måte. 

I denne sammenhengen vil vi vurdere å opprette et kompetansesenter for hav og arktiske spørsmål i Tromsø. 

Samordning og profilering må bygge videre på eksisterende pilarer og strukturer for nordområdespørsmål. 

Her har temaet hav fått økende betydning. 

I tillegg til økt samordning og profilering kan et kompetansesenter bidra til å skape debatt. 

Ikke minst kan det belyse nasjonale og globale utviklingstrekk som påvirker norske interesser og det handlingsrommet vi har som hav- og kystnasjon.

Vi skal legge til rette for at vi skal utnytte forutsetningene våre.

Derfor er havstrategien er en strategi for fremtidas jobber. 

Vi snakker om arbeidsplasser som skal realisere og skape verdier av de enorme mulighetene som er i havet. 

For at vi fortsatt skal være best på hav. For at de skal komme næringene til nytte sånn at de kan få vokse og utvikle seg. 

Uten å gå på bekostning av tåleevnen til det skjøre marine miljøet. 

Havstrategien bidrar til helheten i regjeringa sin satsing på hav.

Sammen med:

  • Regjeringa sin kommende industrimelding,
  • melding om hav i utenriks- og utviklingspolitikken
  • oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet,
  • regjeringa sin nordområdestrategi og andre styringsdokumenter. 

Som et ledd i regjeringa sitt internasjonale havengasjement skal Norge arrangere et stort havtoppmøte i 2019. Da er vi vertskap for den internasjonale Our Ocean-konferansen. 

Norge har over tid bygd opp en kunnskap som gjør oss rusta til å ha en ledende rolle i den globale dialogen om bærekraftig bruk av verdenshavene. 

Regjeringa er klar til å ta lederskapet til havs.