Tale til årsmøtet på ForUM for Utvikling og Miljø. 5. april 2006

Regjeringen har satt seg som mål at Norge skal være en pådriver i det internasjonale miljøarbeidet. Vi skal jobbe offensivt for å ”skyve på” den internasjonale miljødagsorden. Vi skal plassere miljø i andre politikkområder, som utvikling. Vi skal jobbe defensivt, der det trengs. Vi må sikre at rammebetingelser som legges andre steder - for eksempel innenfor handelspolitikken - ikke går utover våre muligheter til å være ambisiøse på miljø.

I dagens globaliserte verden kommer vi ikke unna å ”tenke globalt” for å kunne ”handle nasjonalt”. Her er ForUM et viktig bindeledd mellom de premisser som legges ”der ute” og samfunnsutviklingen her hjemme. Vi trenger ForUM som paraply og pådriver for miljø og utvikling. Vi trenger brede og gode allianser for å gjenreise Norge som miljønasjon. Jeg er derfor glad for invitasjonen til å delta på ForUMs årsmøte.

Mitt sentrale budskap her i dag er at vi trenger et sterkt FN på miljø.

ForUM er selv et produkt av en FN-prosess. ForUM ble etablert i en tid da miljø og utvikling sto høyt på den globale dagsorden og FN-toppmøter var åsted for ny kunnskap og nye forpliktelser. I dag ser ting litt annerledes ut. FN mangler autoritet og ressurser til å sette miljø på dagsorden. Medlemslandene har ikke klart å skape resultater, globalt og på landnivå. Miljøengasjementet er ikke lenger glødende blant folk flest og FN må i økende grad svare for ineffektivitet.

I en slik situasjon er jeg opptatt av at vi blir enda mer tydelige og ambisiøse på FNs og miljøets vegne. Dette fordi det fortsatt er utrolig masse ugjort å gripe fatt i. Vi trenger mer kunnskap og forståelse om miljøutfordringene - og om hvordan disse henger sammen med samfunnsutviklingen. Vi trenger fortsatt politikkutvikling i form av avtaler, normer og standarder. Vi trenger å skape resultater i tråd med målsettinger og visjoner som landene har jobber seg frem til i fellesskap.

I dag har jeg tenkt å komme inn på våre tre viktigste globale miljøtrusler – klima, miljøgifter og biologisk mangfold – hvor FN utgjør selve hovedsporet i politikken vår. Til slutt vil jeg si litt om FN-reform, hvor det er et fokus på blant annet miljø denne våren.

Det første punktet: klima (og energi)
I denne forsamling trenger jeg knapt å gjøre rede for internasjonale prosesser og posisjoner på klima. Det aller viktigste for oss nå er at vi får på plass en streng og omfattende klimaavtale etter utløpet av Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode i 2012. Her ga klimamøtet som fant sted i Montreal i desember oss et godt grunnlag for å jobbe videre med utformingen av det mellomstatlige klimasamarbeidet etter 2012, både innenfor rammen av Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen.

Vi kan ikke snakke om klima uten å snakke om energi. Klima og energi er sentrale temaer på CSD – møtet i mai. Også her er det nok å gripe fatt i. FN anslår at energirelaterte CO2 utslipp vil øke med over 60% fra 2003 til 2030. Mer enn to tredjedeler av utslippsveksten vil komme i utviklingsland. Det sier litt om hvor viktig det er at disse sikres tilgang til ren energi. Dette vil ikke bare gi globale klimagevinster. Det vil også redusere luftforurensing lokalt og innendørs, og betyr mye for både helse og økonomi i de fattige landene.

Det er åpenbart at miljø må bedre inn i bistand - det være seg i forhold til klima, miljøgifter eller naturressursforvaltning. Arbeidet med den nye handlingsplanen for miljøbistand er nå i sluttfasen. Det kommer en høringsrunde, hvor ForUMs innspill blir viktige. Her utfordrer jeg dere til å være så konkrete som mulig.

Til CSD skal vi også ha et fokus på hva vi kan gjøre hjemme. Land som Norge må gå foran for å bidra til renere energi. Vi må være med på å sikre at verdenes bruk av fornybar energi økes på sikt. Mer effektiv energibruk er en nøkkelutfordring i alle land - som jeg synes det er fint at ForUM har valgt å profilere på CSD.

Regjeringen er opptatt av å arbeide for et mer energi- og miljøeffektivt Norge. Vi skal legge frem sektorvise klimahandlingsplaner. Vi skal ta for oss bygg, transport og industri, som er de største energibrukerne. Det kan ta sin tid, men vi vet det nytter. For eksempel har Statsbygg allerede redusert energibruken i regjeringskvartalets bygninger med hele 10%.

Det andre punktet: kjemikalier/miljøgifter
Norsk natur mottar langtransportert forurensing av helse- og miljøskadelige stoffer. Miljøgifter kommer også hit gjennom forbrukerprodukter fra andre land. Da hjelper det lite med nasjonale forbud alene. Da er det helt avgjørende at vi klarer å regulere bruk og utslipp av miljøgifter globalt. I vårt arbeid med FNs miljøprogram UNEP har vi som vårt viktigste mål å etablere en forpliktende global konvensjon mot utslipp av kvikksølv og andre tungmetaller.

ForUM var selv med da UNEP vedtok en global kjemikaliestrategi på styremøtet i Dubai i februar i år. SAICM - som strategien kalles - skal styrke kontrollen med farlige kjemikalier internasjonalt. Den trekker inn andre viktige sektorer som helse, arbeidsmiljø, bistand og landbruk. Norge har lovet 25 millioner kroner i støtte til strategien – som vil bety mye for utviklingslandene spesielt.

Jeg er opptatt av å gi miljøgiftarbeidet et skikkelig politisk løft. Jeg har i dag har bedt SFT om å utarbeide et forslag til forbud mot bruk av kvikksølv i produkter. Til høsten skal jeg legge frem en stortingsmelding om miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier. Her vil jeg presentere utfordringene og foreslå tiltak. I dette arbeidet vil jeg gjerne ha med meg både miljøvern-, forbruker- og næringslivsorganisasjoner.

Det tredje punktet: biologisk mangfold
De siste 50 årene har menneskene endret økosystemene raskere og mer ekstremt enn i noen annen sammenlignbar periode i menneskenes historie. Når arter forsvinner og økosystemer forringes, innskrenkes vår muligheter til å møte våre behov i dag og i fremtiden. Vi risikerer at tapet av artsmangfoldet står i veien for oppnåelsen av verdens utviklingsmål.

På partsmøtet under biomangfold- konvensjonen som nettopp ble avsluttet i Brasil, fikk vi noen vedtak som er viktige for både miljø og utvikling – for ikke å si rettferdighet:

• Vi var med og vedtok opprettholdelsen av det midlertidige forbudet mot selvmordsfrø. Dette er frø som er endret slik at de ikke vil spire. Dermed hindres bønder i å spare såfrø fra en avling til den neste. Dermed tvinges bøndene til å kjøpe såfrø hvert år. Slike frø vil særlig ramme fattige bønders livsgrunnlag.
• Vi gikk også inn for en ny protokoll om tilgang til genressurser og rettferdig utbyttefordeling. Målet er å ha et nytt regime på plass innen 2010. Rettferdig fordeling er et viktig insentiv for bevaring av naturens mangfold. Her er vi opptatt av at også urfolk må være med i forhandlingene.

FN-reform/UNEP
I Soria Moria erklæringen har vi en målsetting om etablering en særorganisasjon på miljø- en verdens miljøorganisasjon i FN. Vi har ingen ferdig oppskrift på hvordan dette byggverket skal se ut, utover at det bør bygge på UNEP i Nairobi.

I dag er det mange land som er skeptiske til en styrket FN-organisasjon på miljø. Noen er redd for at de må bidra med mer penger. Andre vil ikke at FN skal ha en sterk stemme på miljø. Noen vil mene at miljø kan bakes inn i og ivaretas av FNs strukturer på utviklingssiden.

Det er langt fram til målet om en FNs miljøorganisasjon. Spørsmålet er likevel aktualisert gjennom to prosesser denne våren:

• For det første er statsminister Stoltenberg med og leder et høynivåpanel i FN som skal se på reformer innenfor utvikling, nødhjelp og miljø. Panelet har sitt første innledende møte i disse dager.
• For det andre pågår det konsultasjoner under FNs generalforsamling om organiseringen av FNs arbeid med miljø. Dette er del av oppfølgingen av FN-toppmøtet i fjor høst (dvs. 5-årsmarkeringen av Tusenårstoppmøtet). Også her er det for tidlig å spå hva som kan bli mulige utfall av arbeidet.

I startfasen av disse to prosessene er vi fra norsk side mest opptatt av å tenke hvilke byggestener som må inn i dette byggverket:

• Vi vil at FN skal ha en sterk miljøpolitisk stemme og profil. Denne skal bidra til kunnskap og utviklingen av nye regler, normer og standarder. Miljømyndigheter må ha sin globale møteplass hvor de kan drive frem sine saker, fremme miljø i et sektorovergripende perspektiv og sørge for fortsatt politikkutvikling.
• Miljø må integreres i det FN gjør på landnivå. Landene må få hjelp til å følge opp sine miljøforpliktelser. Det er en grunnleggende utfordring at landene selv ikke prioriterer miljø når det kommer til stykket, selv om de har sluttet seg til globale miljømål. Her må vi finne insentiver som gjør at landene faktisk prioriterer miljø i sin utvikling. Her vil jeg også utfordre ForUM til å komme opp med mulige løsninger og ideer.
• FN må være med og sikre at tunge finansieringsinstitusjoner som Verdensbanken jobber på et mer bærekraftig grunnlag. Privat næringsliv må være seg sitt samfunnsansvar bevisst for at miljø- og utviklingsmål skal oppnås. Vi tar også med oss norske holdninger om åpenhet og inkludering av det sivile samfunn i FN-prosesser.

Som det står i Soria Moria, er det i norsk interesse at vi har en ”FN-ledet verdensorden” som kan møte ”hele spekteret av utfordringer”. Vi må gjøre FN relevant og synlig, også i Norge. Her har ForUM en viktig rolle – blant annet er jeg glad for at dere nettopp har etablert en nasjonal ”UNEP-komité”.

Et sterkt folkelig miljøengasjement – basert på informasjon og kunnskap - er kanskje den viktigste alliansen miljømyndighetene kan ha. Neste år er det 20 år siden Brundtlandkommisjonen ga verden bærekraftbegrepet. Dette jubileet er en flott foranledning til å få opp igjen noe av det engasjementet som i sin tid var med og presset frem miljø – og utviklingsagendaen - som kan trenge noen nye puff i dag.

Jeg håper at vi sammen kan bidra til et økt engasjement for miljø og utvikling - med FN som en fortsatt viktig del av løsningen. I vår globaliserte verden trenger vi internasjonalt samarbeid med bred nasjonal og lokal forankring. Her har dere viktige oppgaver. Jeg gleder meg til et fortsatt godt samarbeid med ForUM og ønsker dere lykke til med arbeidet.