Trilogforhandlingene om energi- og klimapakken

• Det er få utestående spørsmål i CO2-lagringsdirektivet.
• Flere uløste spørsmål i fornybardirektivet, men det skal nærme seg enighet om bærekraftskriteriene for biodrivstoff.
• Fortsatt forhandlinger for å løse spørsmål om tildeling, karbonlekkasje og tildelingsspørsmål i kvotedirektivet, men enighet om omfang av kvotehandel.

Generelt
Forhandlingene pågår og forventningene er fortsatt å komme i mål under det franske formannskapet. Det er fremdeles vesentlig bevegelse i posisjonene fra Rådet, alle i retning av å tilfredsstille enten Parlamentet eller medlemsland. Hovedinntrykket er fortsatt at Frankrike er svært aktive for å finne samlende løsninger. 

Parlamentet behandler pakken 17. desember. Miljø- og energiministrene har saken på agendaen henholdsvis 4.-5. og 8. desember. Beslutningene vedrørende energi- og klimapakken skal imidlertid fattes av Toppmøtet 11.-12. desember. Frankrike har åpnet for et mulig ekstra toppmøte den 27. desember om man ikke kommer til enighet 11.-12. desember.

Behandlingen av pakken på toppmøtet i desember vil falle sammen behandlingen av Kommisjonens stimulansepakke mot finanskrisen som ble lagt frem 26. november. Dette vil kunne påvirke utfallet av forhandlingene. Samtidig er det stor politisk vilje til å skjerme miljø- og energiområdet for kontraktive effekter av finanskrisen, og det er derfor god grunn til å tro at man kommer frem til en enighet i løpet av året.

Nedenfor omtales de viktigste spørsmål og forslag til kompromisser fra det franske formannskapet knyttet til det reviderte kvotedirektivet, finansiering av CCS, CO2 lagringsdirektivet og fornybardirektivet. 

Det reviderte kvotedirektivet
Det går mot økt adgang til bruk av kvotehandel internasjonalt. Det skal være enighet i trilogforhandlingene om at virksomheter skal kunne dekke inn 50 % av sine utslippsforpliktelser gjennom internasjonale karbonkreditter (CDM). 

Det søkes løsninger for at auksjonsrettigheter skal omfordeles fra rike til fattigere EU-land for å imøtekomme kritikk fra østeuropeisk land om at de bærer for stor del av byrdene. Det ligger også muligheter for at de som har gjort mest siden 1990 (les østeuropeiske land) får lavere påslag når EU skal øke sitt utslipsmål fra 20 % til 30 % etter en internasjonal avtale.

Det går mot redusert eller ingen auksjonering av kvoter for sektorer utsatt for karbonlekkasje, der de med høyest eksponering for 100 % gratistildeling av kvoter. Både kvalitative og kvantitative kriterier tas med i direktivet, muligens også en indikativ liste over berørte sektorer. Tyskland sitter trolig på nøkkelen til om resultatet aksepteres. Frankrike har også foreslått at i stedet for gratistildeling kan utsatte sektorer/virksomheter motta kontantstøtte fra auksjoneringen av kvoter, men det er uklart om dette forslaget har oppslutning.

Det går mot lavere terskel for tildeling av gratiskvoter til energisektoren: Energisektoren skal i større grad kunne få gratiskvoter - i det reviderte kompromissforslaget fra Frankrike er terskelen redusert, bl.a. ved at det nå bare er et krav om at 30 % av kraftproduksjonen skal komme fra kull (nå omtalt som solid fossil fuels), i tillegg til at det skal gjelde for land der BNP pr capita skal være under 50 % av EU-gjennomsnittet.

Det legges opp til at halvparten av inntektene fra auksjonering av kvoter skal øremerkes til klimatiltak, på frivillig basis fra medlemslandene selv. Karbonlagring i skog er kommet inn i listen over tiltak der øremerkede auksjonsininntekter kan brukes

Det legges nå inn i direktivet regler for hvordan fluktuerende karbonpriser skal følges opp. Dette er en oppfølging av polsk bekymring for høye karbonpriser. Reglene vil beskrive hvordan mulige tiltak skal kunne innføres som svar på unormalt høye priser for å øke tilbudet (fremskynding eller fra kvotereserve).

CCS- demonstrasjonsprosjekter
Finansiering av EUs 10-12 demonstrasjonsprosjekter for CCS har vært den viktigste utestående saken i relasjon til CCS i lang tid. Parlamentets forslag om at 500 millioner kvoter fra ”new entrants reserve” er i formannskapets kompromissforslag 100-200 millioner kvoter og at midlene fra salg av kvoter også kan anvendes til utvikling av fornybar teknologi.

CO2 lagringsdirektivet
I spørsmålet om Kommisjonens rolle ved behandling av søknad om lagerlisens så er Kommisjonens rolle redusert. Medlemslandene skal varsle Kommisjonen om mottatt søknad innen en måned. Kommisjonen kan(may) utstede en ikke bindende uttalelse(opinion) innen fire måneder. Dersom Kommisjonen bestemmer at den ikke vil komme med en uttalelse skal den informere om dette innen en måned.

I spørsmålet om overføring av ansvar fra operatør til myndighet, tidsaspektet og kostnader har det vært stor avstand mellom Parlamentet og Rådet. Kompromissforslaget som formannskapet nå fremfører er operatøren skal overføre midler til myndighetene før myndighetene overtar ansvaret for lageret. Det finansielle bidraget fra operatøren skal være tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved overvåking i 30 år. Kommisjonen skal utarbeide retningslinjer for hvordan det finansielle bidraget skal bestemmes. Overføring av ansvar til myndighet kan først skje etter minimum 20 år med mindre myndighetene finner at dette kan skje tidligere. I Parlamentets forslag kunne ikke ansvaret overføres før etter minimum 30 år.

Definisjonen av hva CO2-strømmen kan inneholde har vært et diskusjonstema. Det står fortsatt at ar strømmen skal bestå ”overwhelmingly” av CO2. Men det er nå lagt til at overvåkingen kan bidra til at det kommer andre elementer i strømmen. Dette aksepteres, men konsentrasjonen av disse stoffene må være slik at det ikke utgjør en risiko for miljøet eller menneskers helse.

Rapportør Davis, EU Parlamentet har introdusert et kompromissforslag knyttet til utslippskrav fra kraftverk som omfatter kraftverk som er større enn 300MW og at utslippskravet på 500g CO2/kWh nå skal gjelde fra 2020 mot 2015 i tidligere forslag. Det er imidlertid i forslaget lagt opp til at medlemslandene kan avvike fra dette kravet fra prosjekt til prosjekt. Det foreslås også å introdusere en klausul om at Kommisjonen vurderer dette kravet i 2014. For kraftverk som bygges etter at direktivet trer i kraft, skal medlemslandene sørge for at operatøren legger til rette for at CCS kan installeres på et senere tidspunkt.

Fornybardirektivet
I forslaget om at elbiler som kjører på fornybar energi skal telle 2,5 gang var det tidligere lagt til grunn at EUs andel fornybar energi på 14 % i elektrisitetssektoren skulle legges til grunn i beregningene. Nå er det kommet inn et alternativ i kompromissteksten der fornybarandelen i medlemslandet eventuelt kan legges til grunn. ”Member states may choose to use either the average share of renewable electricity for the EU or the renewable electricity in their own country two years before the year in question for the calculation of the renewable electricity input for electric vehicle”. Påfølgende setning om at Kommisjonen innen utgangen av 2011 kan komme til å lage regler for hva som kan tillates tatt med er opprettholdt. ”The Commission may lay down by the end of 2011 rules permitting, subject to certain conditions, the whole amount of the electricity originating from renewable sources used to power all types of electric vehicles to be considered”(jfr. Innberetningen av 24. oktober).

I spørsmålet om handel med fornybar energi er det fortsatt slik guarantees of origin skal kun anvendes til varemerking. Handel kan skje ved ”statistical transfers” mellom medlemsland. Ny tekst presiserer at ”a statistical transfer shall not affect the achivment of the national target of the Member State making the transfer”. Handel mellom medlemsland kan også skje ved ”joint projects” og teksten synes ikke å være endret i forhold til tidligere.  ”One or more Member States may cooperate with one or more third countries on all types of joint projects regarding the generation electricity from renewable sources. This cooperation may involve private operators”. Det er kommet inn en ny tekst om at Kommisjonen skal notifiseres om fordelingen av andelen fornybar energi mellom medlemsland ved ”joint projects”. Når det gjelder medlemslandenes ”joint projects” med tredjeland er det kommet inn en presisering om at dette kun kan omfatte nye prosjekter(ny fornybar energi) når denne andelen skal telle mot måloppnåelsen for å sikre at andelen fornybar energi ikke går ned. Når medlemslands andel fornybar energi inkluderer energi fra tredjeland skal dette notifiseres til Kommisjonen. Ny fornybar energi omfatter nye prosjekter og ny kapasitet i eksisterende prosjekter som er oppgradert etter at direktivet trådte i kraft. Presiseringen om at det også omfatter økt kapasitet er nytt i foreliggende utkast.

Medlemslandene oppfordres til å anvende fornybar energi i nye bygninger og i kompromissteksten er det ny tekst som krever at medlemslandene innen senest 2015 stiller krav om fornybar energi i nye bygninger ”where appropriate”. ”Member States shall permit these minimum levels to be fulfilled inter alia through district heating and cooling produced using a significant share of renewable energy sources”.

I kompromissforslagene fra formannskapet er det flere steder tatt inn ny tekst som oppfordrer medlemslandene til energieffektivisering. ”The mandatory national targets are consistent with a target of at least a 20% share of energy from renewable sources in the Community’s final energy consumption in 2020. In order to achieve more easily these targets laid down in this article, each Member State shall promote and encourage energy efficiency and energy saving”. Når medlemslandene utarbeider sine nasjonale planer er det også tatt inn ny tekst som viser til at hensyn også skal tas til energieffektivisering.

Kommisjonen pålegges innen utgangen av 2009 å legge frem en analyse som viser hvordan finansieringsmekanismene(inklusiv TEN-E) som er tilgjengelig i EU, anvendes for å oppnå målene.

Teksten som omfatter tilgangen til nettet er noe moderert. ”Member states shall take the appropriate steps to develop transmission and distribution grid infrastructure, intelligent networks, storage facilities and the electricity system in order to allow the secure operation of the electricity system…”.

Spørsmålet om delmålene skal være bindene slik Parlamentet ønsker synes ikke å være avklart ennå i forhandlingene. Det samme gjelder spørsmålet om revisjons klausulen som forutsetter en gjennomgang i 2014.     

Biodrivstoff – bærekraftskriterier
Det synes fortsatt som om det går mot en enighet der Parlamentets krav til bruk av 2. generasjons biodrivstoff frafalles, mens utslippsendringer som følger av endret arealbruk tas med (indirekte virkninger). Det er uenighet om tidsplan for når dette skal gjelde. Parlamentet ønsker å få konkrete verdier inn med en gang, selv om det vil ha et usikkert empirisk grunnlag før Kommisjonen har gjort ytterligere utredninger. Trolig vil utgangspunktet for krav til klimagassbesparelser ligge nær Rådets kompromissforslag på 35%, økende til 50% i 2017.

Innsatsfordelingsbeslutningen
Det blir trolig økning i adgangen til bruk av CDM, trolig for rundt 5% av utslippene, dvs at over i snitt vil over halvparten av reduksjonene vil kunne oppnås gjennom bruk av CDM.

Det legges opp til at landene kan handle med utslippsforpliktelser seg i mellom i de sektorene som ikke er omfattet av kvotedirektivet, samt overføre forpliktelser mellom år. 

CO2-krav for biler
Behandlingen av forordningen som regulerer CO2-utslipp fra personbiler er koblet til behandlingen av klima- og energipakke. Forordningen ligger utenfor pakken, men har fått samme tidsplan for behandlingen (pågår trilogforhandlinger nå). Hovedmålet om 120 g CO2 pr kilometer er det stort sett enighet om, men det er uenighet om tidsplanen for å innføre kravene, flere land ønsker en innfasningsordning med 65 prosent av bilene i 2012 og 100 prosent i 2015. Det er også uenighet om nivået på bøtene for de som overskrider CO2-grensen. Derimot rapporteres det om at det nærmer seg enighet om et mer ambisiøst langsiktig mål på 95 g CO2/km  fra 2020. Det forventes at resultatet for denne forordningen påvirkes av de mørke utsikter for bilindustrien og at man vil godta en gradvis innfasing av kravene, særlig Italia har sagt at enighet om klima- og energipakken krever enighet også om dette regelverket.