Utdanningens rolle i EUs nye vekststrategi

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Hvilken rolle har utdanning i forhold til å fremme vekst og arbeid samt sosial likhet og fellesskap? Det var ett av spørsmålene som ble tatt opp til diskusjon da EUs utdanningsminstre møttes i Brussel i dag. Utvikling på utdanningsområdet i Europa sto også på agendaen. Det skriver Hanna Marit Jahr i denne forhåndsrapporten.

Mandag 15. februar møttes EUs utdanningsministre i Brussel. I denne forhåndsrapporten oppsummerer utdanningsråd Hanna Marit Jahr sakene på dagsorden. Kun to saker sto på dagsorden.

Utdanning for Europa i 2020
Rådet skal behandle rapporten Key competences for a changing world – Draft 2010 joint progress report of the Council and the Commission on the implementation of the Education & Training 2010 work programme.  Denne rapporten er et viktig innspill i den åpne koordineringsmetoden som brukes på utdanningsområdet. Rapporten skal vedtas.

Diskusjonsopplegg om utdanning for Europa 2020
Debatten tar utgangspunkt i et notat fra utdanningskomiteen og to problemstillinger fra det spanske formannskapet.  Det ser ut til å være tenkt som et innspill til Det europeiske råds nye EU 2020-dokumentet som legges fram av kommisjonen i mars.  Det europeiske råd begynner med uformelle samtaler 11.februar, vil fortsette i marsmøtet og avslutte i møtet i juni. Tanken er denne gangen at Det europeiske råd skal trekke opp de politiske hovedlinjene for strategien, mens de enkelte fagråd får ansvar for å konkretisere og implementere. Det er en ”top down” prosess og annerledes enn tidligere.

Sak 1a. Nøkkelkompetanse for en verden i endring
Dette er den fjerde statusrapporten om utviklingen på utdanningsområdet. Rapporten omfatter også Norge. Rapporten bygger på en detaljert avlevering av nasjonale rapporter og resultater relatert til en rekke indikatorer og benchmarks. Kommisjonen konkluderer i statusrapporten med at det europeiske samarbeidet om utdanning fra 2002, da strategien og målene for utdanning 2010 ble vedtatt, har vært en verdifull støtte til medlemslandene i deres reformarbeid. Til tross for at det er en viss framgang på noen områder, har medlemslandene langt fra nådd de målene som ble satt. Det innebærer at landene stadig står overfor vesentlige utfordringer på utdanningsområdet. Leseferdighetene hos 15-åringene er dårligere i 2006 enn de var i 2000, det er fortsatt for mange som ikke fullfører videregående opplæring selv om det er en viss bedring. Gjennomsnittet i Europa er bedre enn i Norge! Det er for lav deltakelse i etter- og videreutdanningstilbud blant voksne mellom 25 og 64 år. Andelen av kandidatkullene som tar realfag og tekniske fag har økt tilfredsstillende og inngår ikke i den nye strategien EU 2020. Rapporten omhandler også noen nylig utpekte områder og initiativer, blant annet deltakelse i førskoletilbud for gruppen mellom fire år og skolestart. Mot slutten av rapporten pekes det på viktige tiltak på veien videre.

Rapporten er en viktig i forhold til den åpne koordineringsmetoden(OMC) som har vært og vil bli praktisert på utdanningsområdet. Et annet viktig element i OMC er bruken av “best practise”. Norge deltar som kjent i en rekke såkalte PLA- aktiviteter. (Peer learning activities). Kommissær Vassiliou uttrykte under høringen i Parlamentet stor tiltro til ”best practise”-utveksling. President for Det europeiske råd Herman van Rompuy foreslår at en tilsvarende arbeidsmåte anvendes i forhold til EU 2020.  Europaparlamentet har foreløpig ikke behandlet saken. Saken forventes vedtatt.

Sak 1 b. Diskusjonsopplegg om utdanning for Europa 2020
Bakgrunn for diskusjonen er kommisjonens konsultasjonsdokument Consultation on the future EU 2020 strategy, og i sær den rollen utdanning en er tildelt i dokumentet. Det spanske formannskap har utarbeidet et diskusjonspapir som er behandlet i utdanningskomiteen.  Formannskapet innleder dokumentet med å understreke at Europas framtid ligger i en kunnskapsbasert økonomi der utdanning, forskning og innovasjon er bærende element for økonomisk vekst, arbeid og konkurranseevne.

Formannskapet peker på tre viktige elementer fra 2020-dokumentet der utdanning vil spille en viktig rolle:

  • Verdiskapning gjennom kunnskapsbasert vekst
  • Bedre arbeidsmuligheter og plass til alle i samfunnet
  • Utviklingen av en konkurransedyktig grønnere økonomi

Formannskapet foreslår at diskusjonen i Rådet konsentreres om følgende to spørsmål:

· Hvilken rolle mener du at utdanning har i forhold til å fremme vekst og arbeid samt sosial likhet og fellesskap?

· Hvordan kan undervisningsministrene sikre nødvendige ressurser til utdanningssektoren og bidra til den kommende EU 2020 strategien?