Verner 26 viktige skogområder

Regjeringen verner 26 nye skogområder i sju fylker som naturreservater. Områdene er en del av samarbeidet om frivillig vern av privateid skog og er levested for mange truede arter. Vernet vil bidra til å ivareta disse artene i framtiden.

Bilde av Brøskjahagan naturreservat i Surnadal kommune.
Brøskjahagan naturreservat i Surnadal kommune har variert natur, med blant annet edellauvskog og furuskog i bratt terreng opp fra fjorden. Foto: Øivind Leren.

– Skogen spiller en avgjørende rolle for naturmangfoldet i Norge. Den er et viktig karbonlager, og en avgjørende klimapartner for å nå våre klimamål. Skogen er hjemmet til mye sårbar natur, som vi er helt avhengige av, og som vi må ta godt vare på. Regjeringen er opptatt av at skogvernet skal være treffsikkert, slik at vi fanger opp og beskytter truede arter, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Dagens vernevedtak omfatter om lag 30 kvadratkilometer (km2) nytt verneareal – med ca. 25 km2 produktiv skog – som vernes som naturreservat etter naturmangfoldloven.

Kart over 26 nye skogområder i sju fylker som vernes som naturreservater.
Regjeringen verner 26 nye skogområder i sju fylker som naturreservater.

  1. Brøskjahagan naturreservat i Surnadal kommune, Møre og Romsdal
  2. Skåraura naturreservat i Vanylven kommune, Møre og Romsdal
  3. Berdalen naturreservat i Lærdal kommune, Vestland
  4. Nedre Timenes naturreservat (utvidelse) i Kristiansand kommune, Agder
  5. Korseikåsen naturreservat (utvidelse) i Porsgrunn kommune, Vestfold og Telemark
  6. Skitnebufjellet naturreservat i Notodden kommune, Vestfold og Telemark
  7. Bjønnestille naturreservat i Notodden kommune, Vestfold og Telemark
  8. Muttjønn naturreservat i Notodden kommune, Vestfold og Telemark
  9. Rudsbekken naturreservat i Nesbyen kommune, Viken fylke
  10. Austadmarka naturreservat i Drammen kommune, Viken
  11. Larshus naturreservat i Lunner kommune, Viken
  12. Galtedalstjerna naturreservat i Jevnaker og Lunner kommuner, Viken
  13. Hånåhoppet naturreservat i Nord-Fron kommune, Innlandet
  14. Svartdalstjerna naturreservat (utvidelse) i Østre Toten kommune, Innlandet
  15. Middagsberget naturreservat i Stange kommune, Innlandet
  16. Nideng naturreservat i Trondheim kommune, Trøndelag
  17. Flåstranda og Hisdalen naturreservat (utvidelse) i Sunndal og Tingvoll kommuner, Møre og Romsdal
  18. Ramnfloget naturreservat i Molde kommune, Møre og Romsdal
  19. Almbekken naturreservat i Surnadal kommune, Møre og Romsdal
  20. Kviteflogi naturreservat (utvidelse) i Bygland kommune, Agder
  21. Åmtona naturreservat (utvidelse) i Åmli kommune, Agder
  22. Urvassliene naturreservat i Gjerstad kommune, Agder
  23. Ørnehallen naturreservat i Drangedal kommune, Vestfold og Telemark
  24. Østeråfjellet naturreservat i Drangedal kommune, Vestfold og Telemark
  25. Navassfjell naturreservat (utvidelse) i Drangedal kommune i Vestfold og Telemark og Gjerstad i Agder
  26. Storfelten naturreservat (utvidelse) i Aurskog-Høland kommune, Viken

Oslomarka får færre restriksjoner for organisert idrett og friluftsliv

I tillegg endres verneforskriftene for fire friluftslivsområder i Oslomarka etter markaloven. Endringene innebærer at det blir færre restriksjoner for organisert idrett og friluftsliv.

Det er særlig arrangementer som orienteringsløp og terrengløp som nå blir tillatt uten søknad, når tiltakene ikke vil skade verneverdiene.

  1. Skjennungsåsen friluftslivsområde i Oslo kommune, Oslo
  2. Godbekken friluftslivsområde i Oslo kommune, Oslo
  3. Hauktjern friluftslivsområde, Oslo kommune, Oslo
  4. Spinneren friluftslivsområde, Oslo kommune, Oslo

Stor interesse for frivillig skogvern

Samarbeidet mellom skogeierorganisasjonene og miljømyndighetene om frivillig vern av privateid skog startet i 2003. Til nå er 739 skogområder blitt vernet på denne måten.

Interessen for frivillig vern av privateid skog er stor, og det pågår arbeid med en rekke nye skogområder med sikte på vern de nærmeste årene.

– Jeg er glad for at vi viderefører skogvernet på et høyt nivå. Mange av de områdene vi verner i dag, har vært klare for vern lenge. Det er bra at vi nå kommer i mål med dette vernevedtaket. Neste år planlegges vern av ytterligere en rekke viktige skogområder. Samtidig skal vi i gang med et arbeid som ser på hvordan ordningen skal bli enda mer treffsikker, sier Espen Barth Eide.

Frivillig vern av skog innebærer at miljømyndighetene definerer hvilke skogtyper og skogarealer som bør vernes. Ut fra dette tilbyr skogeier areal for vern.

Miljømyndighetene vurderer om området har naturfaglige kvaliteter som tilsier at det bør vernes. Deretter forhandles det fram en avtale om frivillig vern mellom skogeier og staten.

Skogeier avstår retten til å drive skogbruk i naturreservatet, og vil derfor få erstatning for tapet av framtidige inntekter knyttet til skogbruk i området.

Normalt er jakt, fiske og høsting av bær og sopp tillatt. Skogeier beholder eiendomsretten, samt jakt- fiske og beiterettighetene i området.

Eventuelle hytter eller setrer kan brukes og vedlikeholdes som før.

Dersom skogeier ikke er fornøyd med utfallet, kan han/hun trekke seg underveis i verneprosessen.

Mål og prioriteringer i skogvernet

Vernevedtaket vil bidra til at særlig to nasjonal mål for naturmangfold blir oppnådd:

  • Et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner.
  • Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truende arter og naturtyper skal bedres.

Vernevedtaket er også et skritt mot det vedtatte målet om vern av 10 prosent av skogen. Etter vernevedtaket i dag er det vernet noe over 5,1 prosent av all skog, og noe over 3,8 prosent av den produktive skogen i Norge.

Stor variasjon mellom skogområdene som vernes

Skogområdene som er vernet i dag har mange ulike skogtyper og vernekvaliteter.

  • Skåraura naturreservat i Vanylven kommune i Møre og Romsdal har store verneverdier knyttet til rik edellauvskog. Særlig er det mye hassel i området, og en rik plantefloka med arter som kusymre, vivendel, myske, ramsløk, sanikkel og de to orkideene breiflangre og nattfiol. Flere rødlistede planter og sopparter lever i området.
  • Muttjønn naturreservat i Notodden kommune i Vestfold og Telemark har nasjonal verneverdi særlig på grunn av gammel brannpåvirket lavlandsfuruskog. Skogen har stedvis mye død ved, og det er påvist et rikt mangfold av krevende gammelskogsarter, deriblant en rekke rødlistede arter.
  • Svartdalstjerna naturreservat i Østre Toten kommune i Innlandet har store arealer med flersjiktet gammel granskog. I området fins den største kjente forekomsten i Europa av den truede lavarten huldrestry. Det er også store forekomster av andre krevende arter som er knyttet til gammel granskog, blant annet flere rødlistede sopparter og lavarter.
Bilde av lavarten huldrestry i Svartdalstjerna i Østre Toten kommune
Den vakre lavarten huldrestry er påvist på rundt750 trær i Svartdalstjerna naturreservat i Østre Toten kommune. Arten er sterkt truet, og Europas største kjente forekomst er i dette naturreservatet. Foto: Rein Midteng.