Vil bidra til at EU2020 blir en grønn strategi

Hovedprioriteringene til den kommende miljøkommissæren fra Slovenia er grønn økonomi, naturmangfold og oppfølging av miljølovgivning. EU-delegasjonens miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer fra høringen av Janez Potocnik i Europaparlamentet.

Janez Potocnik er slovener og har de siste fem årene vært forskningskommissær i Barroso I-kommisjonen med gode skussmål. Han er økonom og har bakgrunn som leder for Slovenias EU-medlemskapsforhandlinger. I Barroso II-kommisjonen er han tiltenkt miljø-porteføljen, men uten GMO-sakene som overføres til Generaldirektoratet for helse og forbrukerbeskyttelse (DG SANCO) og klimasakene som overføres til et nytt generaldirektorat.  14. januar var Potocnik gjenstand for utspørring i Europaparlamentets miljøkomité.  

Hovedpunkter fra høringen
· Hovedprioriteringene er grønn økonomi, naturmangfold og oppfølging av miljølovgivning

· Ingen store problemer for Potocnik i miljøkomiteen i Europaparlamentet

· Pluss: solid, integritet, kunnskapsorientert, balansert og realistisk

· Minus: lite visjonær, forsiktig og uten store reformambisjoner; liten slagkraft internt i Kommisjonen?

· De konservative (EPP) i første rekke opptatt av grønn økonomi og kontroll /gjennomføring, men også naturmangfold

· Sosialdemokratene (S&D) opptatte av blant annet  fragmentering av miljøporteføljen, ny miljøhandlingsplan og kontakt med forbrukere

· De liberale (ALDE) opptatte av kontroll og gjennomføring, kost-nytte vurderinger og naturmangfold

· De grønne med spørsmål om kjemikalielovgivingen og naturmangfold

Potocniks generelle syn på arbeidet som miljøkommissær
Potocnik innledet med å fremheve de positive mulighetene som ligger i overgangen til en mer bærekraftig økonomi og med klart budskap om at miljø må integreres i alle sektorer. Han vil særlig bidra til at EU 2020 (post Lisboa strategi) blir en grønn strategi med grønne jobber, og ser EU som en leder i verden for å demonstrere kombinasjonen vekst og miljø. Han la vekt på sammenhengen mellom visjoner og konkrete tiltak. På spørsmål om et nytt 7. miljøhandlingsprogram fra 2012 (7th EAP) som det har vært sådd tvil om, svarte han at han så det som en stor mulighet å legge frem en slik plan, men at han ikke ville binde seg til det nå. Ellers fremhevet han at delingen av klima og miljø på to kommissærer vil øke mulighetene til å få oppmerksomhet og kraft i andre miljøsaker fremover. Sosialdemokratene (S&D) reiste nettopp dette spørsmålet, men presset ikke mer på hvordan koordineringen skal skje. Til spørsmål om regional og nasjonal samhandling bruket han frasen ”subsidiarity is no excuse for inaction” noe som ga ham applaus i salen.

Grønn økonomi
Trass i at dette punktet står som nummer en på Potocniks liste, ble han ikke utfordret på det nærmere innholdet i særlig grad. På spørsmål fra Satu Hassi fra de grønne om han vil foreslå konkrete mål og rettslig bindene grenser for råvareforbruk (resource efficiency) svarte han at det vil måtte utredes og at spørsmålet er hvordan det  evt kan gjøres praktisk.  Ut fra den manglende oppmerksomheten fra MEPer rundt dette temaet kan man spørre seg om Potocnik slapp for lett unna i høringen og om Europaparlamentet selv har dette for lavt på sin agenda.

Naturmangfold
Esther de Lange fra EPP (sentral person på temaet) fikk ingen lovnader om mer penger til oppfølging av verneområder (Natura 2000) eller ny regulering, men Potocnik ser behov for å videreutvikle systemene, følge opp manglende gjennomføring og spre kunnskap om beste praksis under direktivene. Han flagget ikke noen ny lovgiving på området nå, med mulig unntak for fremmede arter og jord (se nedenfor). Han ser et sterkt behov for integrering i sektorpolitikk, særlig fiske og landbruk. Videre la han vekt på kunnskapsoppbygging og forskning. Potocnik var opptatt av at han rår over ”negative” virkemidler, mens hans kollegaer i generaldirektoratet for fiskeri og maritime spørsmål (DG MARE) og generaldirektoratet for landbruk og distriktsutvikling (DG AGRI) i stor grad har ”positive” virkemidler som må snus i miljøretning og brukes mer aktivt.

Oppfølging av eksisterende miljølovgivning
De aller fleste spørsmålene omhandlet eksisterende miljølovgivning.  Det er tydelig at en samlet komité ønsker at Potocnik skal bruke pisken mer mot medlemslandene som gjentatt bryter EUs miljølovgivning. Potocnik svart at han selvsagt vil følge opp, men at dialog også er viktig. Han lovet ikke noen nye EU kontrollorganer eller prosedyrer nå, men pekte på en utredningsprosess som er underveis. Dette er noen steder blitt oppfattet som at han er for et nytt EU organ, noe jeg mener det ikke er grunnlag for. På de følgende konkrete områdene fikk han spørsmål om nytt regelverk og/eller justeringer, og ga følgende svar:
 -  Vann – evaluere først, antakelig rapport i 2012

-  Kjemikalier – legge til grunn regelverket, avvente noe mer hvordan byrået i Helsinki (ECHA) finner seg til rette, ikke love nye midler, ikke fornøyd med fremdrift, men mer regler er ingen løsning

-  Jord – vil ikke trekke forslaget som har ligget i Rådet siden 2006, men derimot kjempe for vedtakelse i Rådet

- Luft – vanskelig datamateriale, vil gjennomgå saken grundig før nytt forslag til nytt takdirektiv kommer

- Skog – ikke nå planer for felles skogpolitikk, men først ta debatt rundt grønn bok som kommer nå (i mars), ingen klar mening om tømmerhandle-direktivet som ligger til behandling (overraskende at han ikke støttet Kommisjonens forslag mer)

Generell vurdering
Potocnik kom greit fra høringen og fikk tildels applaus fra komiteen. Han møtte ingen særlig motstand fra noen politiske grupper. Han etterlot et inntrykk av en faglig solid kommissær med betydelig integritet, kunnskapsorientert tilnærming og ønske om balanserte løsninger. Samtidig fikk man inntrykk av at han ikke hadde noen tydelig visjon for sin periode og at han hadde svært få ordentlige, konkrete reformplaner for EUs miljøpolitikk. Etter alt å dømme vil Potocnik innebære ytterligere oppmerksomhet rundt gjennomføring av eksisterende regelverk samt ikke-rettslige initiativer.