Årsberetning for Bedriftsdemokratinemnda 2001

Bedriftsdemokratinemnda legger med dette fram sin beretning for virksomheten i 2001.

1. Nemndas mandat
Bedriftsdemokratinemnda ble opprettet ved kongelig resolusjon 15. desember 1972.

Grunnlaget for nemndas avgjørelser i 2001 har vært følgende regelverk:

Reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer i lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 44 og lov om allmennaksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 45 samt forskrift om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers styre og bedriftsforsamling m.v., fastsatt ved kongelig resolusjon 18. desember 1998 (representasjonsforskriften).

I lov om stiftelser m.m. av 23. mai 1980 nr. 11 er Kongen gitt myndighet til ved forskrift eller enkeltvedtak å avgjøre hvilke ansatte som er knyttet til næringsvirksomheten og hvilke saker som gjelder denne, jf § 29 andre ledd, andre punktum og fjerde ledd, andre punktum. Myndigheten til å fatte enkeltvedtak etter disse bestemmelser ble ved Kommunal- og arbeidsdepartementets vedtak av 3. januar 1982 delegert til Bedriftsdemokratinemnda.

Grunnlaget for nemndas avgjørelser i ansvarlig selskaper og kommandittselskaper har vært reglene om ansattes rett til representasjon i styringsorganer i lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper av 21. juni 1985 nr. 83 og forskrift til selskapslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i styringsorganene, fastsatt ved kongelig resolusjon 13. desember 1985, senest endret 6. juli 2001.

Grunnlaget for nemndas avgjørelser i statsforetak har vært lov om statsforetak av 30. august 1991 nr. 71 og forskrift til statsforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i statsforetaks styre og bedriftsforsamling m.v. fastsatt ved kongelig resolusjon av 20. desember 1991.

Grunnlaget for nemndas avgjørelser i Statens Postselskap BA (Posten) og Statens jernbanetrafikkselskap BA (NSB) har vært henholdsvis lov om statens postselskap av 22. november 1996 nr. 65 og forskrift til postselskapslovens bestemmelser om de tilsattes rett til representasjon i selskapets styre og bedriftsforsamling m.v. fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 1998, og lov om statens jernbanetrafikkselskap av 22. november 1996 nr. 66 og forskrift til jernbaneselskapslovens bestemmelser om de tilsattes rett til representasjon selskapers styre og bedriftsforsamling m.v. fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 1998. 

Grunnlaget for nemndas avgjørelser i forhold til europeiske samarbeidsutvalg har vært lov om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. av 23. august 1996 nr. 63, forskrift til lov om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. og forskrift om allmenngjøring av tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. fastsatt ved kongelig resolusjon 18. oktober 1996.

Nemnda arbeider etter eget vedtak 31. januar 2000 om delegasjon og regler om saksbehandling.

2. Nemndas sammensetning
Ved kongelig resolusjon 22. desember 1999 ble følgende oppnevnt som medlemmer og varamedlemmer av nemnda for perioden 1. januar 2000 til 31. desember 2002:

Advokat Gudmund Knudsen,  leder
Varamedlem: Regjeringsadvokat Bård Tønder

Lagdommer Sveinung Koslung, nestleder
Varamedlem: Seniorrådgiver Annette Selmer

Lovrådgiver Liv Synnøve Taraldsrud
Varamedlem: Avdelingsdirektør Henriette Munkebye

Medlemmer oppnevnt etter innstilling fra arbeidsgiverorganisasjoner:
Advokat Ingebjørg Harto
Varamedlem: Seksjonssjef Vidar Lindefjeld

Advokat Johan Kr. Øydegard
Varamedlem: Direktør Sigrun Vågeng

Medlemmer oppnevnt etter innstilling fra arbeidstakerorganisasjoner:
Rådgiver Gro Granden
Varamedlem: Sekretariatsleder Pål Gundersen

Advokat Jakob Wahl
Varamedlem: Advokat Karen Sophie Steen

Medlemmet Johan Kr. Øydegard fratrådte som medlem av nemnda 1.august 2000. I henhold til forslag fra NHO oppnevnte Kommunal- og regionaldepartementet advokat Nicolay Skarning som nytt medlem av nemnda ut perioden.

Medlemmet Karen Sophie Steen fratrådte som varamedlem av nemnda 6. juli 2001. I henhold til forslag fra LO oppnevnte Arbeids- og administrasjonsdepartementet advokat Ragnhild Hagen som nytt varamedlem av nemnda ut perioden.

Med hjemmel i kongelig resolusjon 7. januar 1983 foretok nemnda i møte 31. januar 2000 oppnevning av følgende medlemmer og varamedlemmer til arbeidsutvalget:

Leder: Advokat Gudmund Knudsen
1. varamedlem: Lagdommer Sveinung Koslung
2. varamedlem: Lovrådgiver Liv Synnøve Taraldsrud

Medlem oppnevnt etter innstilling fra arbeidsgiversiden:

Advokat Ingebjørg Harto
1. varamedlem: Advokat Johan Kr. Øydegard
2. varamedlem: Seksjonssjef Vidar Lindefjeld
3. varamedlem: Direktør Sigrun Vågeng

Medlem oppnevnt etter innstilling fra arbeidstakersiden:

Rådgiver Gro Granden
1. varamedlem Jakob Wahl
2. varamedlem Karen Sophie Steen
3. varamedlem Pål Gundersen

Som tidligere opplyst har medlemmet Johan Kr. Øydegard fratrådt som medlem av nemnda. Advokat Nicolay Skarning har derfor tatt Øydegard sin plass som 1.varamedlem for Ingebjørg Harto i arbeidsutvalget. Videre har Ragnhild Hagen tatt Karen Sophie Steen sin plass som 2. varamedlem for Gro Granden i arbeidsutvalget.

3. Nemndas virksomhet i 2001
Det har i 2001 vært avholdt to møter i samlet nemnd og 10 møter i arbeidsutvalget.

I 2001 mottok nemnda 33 søknader. Av disse ble 30 søknader godkjent. To søknader ble kun delvis godkjent. En søknad ble ikke godkjent.

Nemnda har i 2001 mottatt en valgklage. Valgklagen ble ikke tatt til følge.

Nemnda har behandlet en søknad i forbindelse med selskapsloven.

Nemnda har ikke mottatt noen saker i forbindelse med statsforetaksloven, stiftelsesloven, jernbaneselskapsloven, postselskapsloven eller reglene om europeiske samarbeidsutvalg.

Nemndas arbeidsutvalg har i løpet av året supplert samlingen av nemndas praksis med prinsipielle saker fra 2000 og 2001.     

Nemndas arbeid har i 2001 medført en samlet utgift på ca. kr 104 823. Dette er en oppgang på ca. kr 24 823 i forhold til 2000. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift for nemndas medlemmer og varamedlemmer.

4. Oversikt over nemndas avgjørelser etter aksjeloven og allmennaksjeloven i 2001

1.3.1 Fritak fra plikt til å etablere bedriftsforsamling 

Nemnda har godkjent en søknad om fritak fra plikt til å etablere bedriftsforsamling i datterselskapene i et konsern mot at de ansatte ble gitt utvidet styrerepresentasjon i morselskapets styre jf aksjeloven § 6-4 tredje ledd (sak 01/23 Expert Eilag ASA).

Nemnda har i tre øvrige saker godkjent søknad om fritak fra plikt til å opprette bedriftsforsamling i selskaper der det ikke er oppnådd enighet med et flertall av de ansatte. I to av sakene var det et klart flertall blant de avgitte stemmer for å avvikle bedriftsforsamlingen (sak 01/15 InfoCare ASA og sakk 96/11 Nycomed AS). I den siste saken var det flertall blant de avgitte stemmer om å avvikle bedriftsforsamlingen. 56% av de avgitte stemmer gikk mot å ha bedriftsforsamling i selskapet. 68 % av de ansatte i selskapet avga stemme. Nemnda la også vekt på at selskapet kun hadde en eier (sak 01/12 Enitel AS).

1.3.2 Konsernordninger

Nemnda har i 2001 tatt stilling til 12 søknader om etablering av felles representasjonsordninger for flere selskaper innen et konsern.

I tillegg har nemnda tatt stilling til fem søknader om endringer i tidligere godkjente konsernordninger.

I en  sak ble innført konsernordning opphevet (sak 99/8 Stokke Gruppen AS).

10 selskaper fikk godkjent en ordning hvor alle ansatte i konsernets selskaper har stemmerett og er valgbare til styret i morselskapet ( sak 01/26 Bravida ASA, sak 01/25 Nordic Paper AS, sak 01/17 Odim Hitec ASA, sak 01/14 Aluminium Recycling Norway AS, sak 01/18 Studentsamskipnaden i Trondheim, sak 01/10 Fjord Seafood AS, sak 01/14 Thyssen Aufzüge Norge AS, sak 99/7 Tomra Systems ASA, sak 00/28 Nexans Holding Norway AS og sak 01/26 Coop Norge Industrier AS).

To selskaper fikk godkjent en ordning hvor ansatte i konsernets norske og utenlandske selskaper har stemmerett og er valgbare til styret i morselskapet (sak 01/26 Bravida ASA og sak 01/17 Moelven Industrier ASA).

To selskap fikk godkjent en ordning hvor alle ansatte i konsernets selskaper har stemmerett og er valgbare til bedriftsforsamlingen i morselskapet (sak 01/16 ABB Konsern og sak 01/17 Moelven Industrier ASA).

Fem selskaper fikk godkjent endringer i tidligere vedtatte konsernordninger p.g.a. omorganiseringer i konsernene (sak 96/18 Hafslund ASA, sak 01/22 Buskerud Energi AS, sak 01/9 Norske Skogindustrier ASA, sak 00/22 Aker Verdal Holding AS og sak 01/1 Alcatel STK AS). Ett selskap fikk godkjent endring i gjeldende konsernordning som innebar at også utenlandske datterselskaper ble inkludert i konsernordningen (sak 98/23 S. D. Cappelen ANS/ Ulefos Niemisen Valimo AS).

Nemnda godkjente i to tilfeller at et selskap som ikke inngikk i konsernet i aksjerettslig forstand skulle være med i konsernordningen. Nemnda viste til at etter allmennaksjeloven §§ 6-5 andre ledd og 6-35 femte ledd åpnes det for at et selskap kan innlemmes i en konsernordning når selskapet tilhører samme ”gruppe” som det selskap det søker om representasjon sammen med ( sak 96/3 Orkla ASA og sak 00/22 Aker Verdal Holding AS).

1.3.3 Særskilt valgordning til styret og bedriftsforsamling

Et selskap fikk ikke godkjent søknad om unntak fra skriftlighetskravet ved bruk av elektronisk meldingssystem ved gjennomføring av valg. Arbeidsutvalget begrunnet avslaget med at det ikke fra søkeren var redegjort nærmere for hvordan man skulle ivareta hensynet til anonymitet. Det ble også vist til at det måtte innhentes uttalelse fra de ansatte (sak 01/6 Bekk Consulting AS).

Nemnda godkjente en overgangsordning ved valget av utvidet styre som følge av at det ikke lenger skulle være bedriftsforsamling i selskapet basert på varamedlemmene fra forrige valg rykket opp som faste representanter mens de personer som ved forrige valg fikk det høyeste antall stemmer uten å bli valgt rykket opp som vararepresentanter. Ordningen ble godkjent som midlertidig løsning (sak 96/11 Nycomed AS).

Nemnda godkjente en ordning hvor de samme personene skulle utgjøre styrene i morselskapet og i datterselskapene. Utvalget bemerket at ordningen brøt med lovens ordning som er at de ansattes styrerepresentanter skal velges av og blant de ansatte i selskapet. Lovens ordning måtte ses i sammenheng med at det enkelte styre også innenfor et konsern har ansvaret for forvaltningen av sitt selskap og det er dette som treffer vedtak i selskapets saker. Det er derfor av betydning at de ansattes styremedlemmer er representative for selskapets egne ansatte på en slik måte som loven legger opp til. Utvalget ville spesielt peke på aksjeloven § 6-16 annet ledd om plikt for morselskapet til å forelegge saker for datterselskapenes styrer. Denne bestemmelsen kunne  få redusert betydning om de ansattes medlemmer i datterselskapenes styrer ikke er representative for de ansatte i disse selskapene. Nemnda kom likevel til at det ville godkjenne søknaden. Det ble lagt vekt på at alle de tre datterselskapene var sikret representasjon i styrene slik at det de ansatte i det enkelte datterselskap ikke vil bli uten representasjon i sitt eget styre samt det var bred enighet om den ordningen det var søkt om (sak 01/25 Nordic Paper AS)

Nemnda godkjente en søknad om at styret i morselskapet også skulle utgjøre styret i datterselskapet. Nemnda la vekt på at det var etablert konsernordning slik at de ansatte i datterselskapet valgte medlemmer av bedriftsforsamlingen i morselskapet og gjennom dette også representantene i morselskapets styre.  Ettersom det kun var ett datterselskap ville det være de samme ansatte som ville valgt de ansattes medlemmer av datterselskapets styre. Ordningen ble godkjent som midlertidig løsning (sak 01/16 ABB konsernet).

Nemnda godkjente ikke en ordning hvor de ansatte som ledd i konsernordning skulle velge representanter til styret direkte i tillegg til representanter til bedriftsforsamlingen. Nemnda uttalte at styrevalget er en av bedriftsforsamlingens hovedoppgaver og den kunne ikke se at det forelå tilstrekkelig grunn til å frata bedriftsforsamlingen denne oppgaven (sak 01/26 Bravida ASA)

1.3.4 Valgklage

Nemnda har mottatt en valgklage i forbindelse med vedtak gjort av valgstyret i et selskap.

Valgklagen gjaldt valgstyrets vedtak om at ordning med direkte valg til styret skulle opprettholdes fremfor at det ble etablert bedriftsforsamling i selskapet. Bakgrunnen var at det i selskapet var inngått en muntlig avtale om ikke å ha bedriftsforsamling. Det oppstod tvist om en slik muntlig avtale var gyldig ettersom avtale om ikke å ha bedriftsforsamling skal inngås skriftlig. Det ble deretter fra selskapets side tatt initiativ til å formalisere denne avtalen. Det ble derfor avholdt uravstemning blant de ansatte. Avstemningen ga derimot ikke selskapet det nødvendige flertall blant de ansatte for å inngå avtale med de ansatte om ikke å etablere bedriftsforsamling jf aksjeloven § 6-35 andre ledd. Spørsmålet var så om det dermed skulle opprettes bedriftsforsamling i selskapet. Til dette uttalte nemnda at for det første kunne den muntlige avtalen i dette tilfellet måtte likestilles med en skriftlig avtale. Det var dermed klart at det forelå en avtale om ikke å ha bedriftsforsamling i selskapet. Den senere uravstemningen var dermed bare et mislykket forsøk på å formalisere denne avtalen. Det var derfor ikke plikt til å opprette bedriftsforsamling i selskapet. Klagen ble på denne bakgrunn ikke tatt til følge. (Sak 01/2 Eurest Support Services AS).

1.3.5 Unntak fra funksjonstiden

To selskaper har søkt om forkortet funksjonstid for de ansattes sittende representanter i de styrende organer. Ett av selskapene fikk godkjent at funksjonstiden ble forkortet slik at selskapet kunne avvikle bedriftsforsamlingen før funksjonstiden utløp (sak 01/11 Oslo Lufthavn AS. Ett av selskapene fikk godkjent forkortet funksjonstid slik at det kunne gjennomføres valg i henhold til nyetablert konsernordning (sak 01/8 Studentsamskipnaden i Oslo). Det siste selskapet fikk ikke godkjent en ordning hvor halvparten av de ansattes representanter i styret skulle velges hvert år. Nemnda pekte på at det ikke forelå uttalelse fra de ansatte vedrørende ordningen og kunne dermed ikke godkjenne et slikt unntak fra hovedregelen om funksjonstid (sak 01/6 Bekk Consulting AS)

1.3.6 Unntak fra kravet til valgbarhet og stemmerett

Fire selskaper fikk dispensasjon fra kravene om ansettelse i selskapet i henholdsvis tre måneder og ett år som vilkår for stemmerett og valgbarhet (sak 01/20 Kontanthåndtering AS, sak 01/5 Cerealia Norge AS, sak 01/29 BaneTele Nett AS og sak 01/3 Siemens Business Partner AS).

1.3.7 Fritak fra plikten til å ha styrerepresentasjon

Nemnda har ikke godkjent en søknad om det ved innføring av konsernordning ved valg til styret i morselskapet ikke skulle være representasjon for de ansatte i det enkelte datterselskap. Nemnda viste til at selv om det er slik at det er  morselskapet som  treffer de vesentlige beslutninger av betydning for datterselskapene, er ikke styrene i disse selskapene uten realitet. Etter aksjeloven er datterselskap i konsern egne aksjeselskaper med eget styre som treffer avgjørelser i datterselskapets saker. For nemnda var det sentralt at styrene idet enkelte selskap, som i konsernforhold ellers, vil ha et selvstendig ansvar og ha selvstendige oppgaver i forhold til det selskap det er styre for. Datterselskapenes styrer vil behandle saker som ikke behandles på morselskapsnivå. Videre vil datterselskapenes styrer treffe avgjørelser i forbindelse med gjennomføringen av vedtak som er truffet av morselskapets styre og uttalelse fra datterselskapenes styrer vil inngå i morselskapets beslutningsgrunnlag jf aksjeloven § 6-16 andre ledd (sak 01/26 Coop Norge Industri AS).

1.4 Nemndas avgjørelser etter selskapsloven i 2001

Nemnda har behandlet en sak etter selskapsloven. Nemnda godkjente opphør av gjeldende konsernordning i et selskap som på grunn av redusert eierandel i datterselskapet ikke lenger var morselskap (sak 98/23 S. D. Cappelen ANS)

1.5 Nemndas avgjørelser etter statsforetaksloven i 2001

Nemnda har i 2001 ikke mottatt noen saker etter statsforetaksloven.

1.6 Nemndas avgjørelser etter stiftelsesloven i 2001

Nemnda har i 2001 ikke mottatt noen saker etter stiftelsesloven.

1.7 Nemndas avgjørelser etter reglene om europeiske samarbeidsutvalg i 2001

Nemnda har i 2001 ikke mottatt noen saker i forbindelse med reglene om europeiske samarbeidsutvalg.

Gudmund Knudsen
nemndas leder

Kristoffer Wibe Koch
nemndas sekretær