Skaun - Trasé for E-39, Buvika (jordvern)

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Miljøverndepartementet

Avgjørelse i innsigelsessak, 15.08.2000

Skaun –Trasé for E-39, Buvika

Skaun kommune – Innsigelse til kommuneplanens arealdel for valg av trasé for E39 Øysand-Thamshavn-trasévalg gjennom Buvika

Det vises til Fylkesmannens oversendelse av 27. juni 2000 av ovennevnte sak.

Miljøverndepartementet har behandlet saken 26. januar 2000 i forbindelse med innsigelse knyttet til kommunens opprinnelige valg av trasé gjennom Buvika. Departementet tok innsigelsen fra fylkesmannen til følge og godkjente ikke kommunens vedtak av 30.09.98 om trasé ytterst i fjæreområdet utenfor bebyggelsen (alternativ C-G).

Det er knyttet konflikter og innsigelser fra ulike instanser til alle alternativ. Miljøverndepartementet ga derfor sin anbefaling til hvilket alternativ som ut fra en samlet vurdering bør legges til grunn for videre planlegging. En slik anbefaling var ønskelig for å sikre nødvendig framdrift i saken. Kommunen fulgte opp denne anbefalingen gjennom behandling av saken i kommunestyremøte 12. april 2000, hvor alternativ E-H ble vedtatt.

Fylkeslandbruksstyret i Sør-Trøndelag behandlet 14. juni 2000 høringsforslaget til reguleringsplan for E39 gjennom Buvika, og opprettholdt innsigelsen mot kommuneplanens traséalternativ E-H, og anbefalte kommunen å planlegge etter alternativ C-G.

Miljøverndepartementets vedtak av 26.01.00 innebærer at kommunens valg av alternativ C-G ikke ble godkjent. Dette kan dermed ikke legges til grunn for videre planlegging.

Når konflikter mellom viktige samfunnsinteresser ikke finner sin løsning lokalt, er det Miljøverndepartementets ansvar å gjøre de nødvendige avveininger i saken. Etter en vurdering av de ulike motstridende hensyn i denne saken valgte departementet å anbefale kommunen å legge alternativ E-H til grunn for videre planlegging.

Miljøverndepartementet viser til at det også er konflikter knyttet til alternativ D-G i fjæra. Alternativet vil gi negative konsekvenser for miljøet i tettstedet Buvika og mulighetene for en utvikling av tettstedet der kontakten mot sjøen opprettholdes. Alternativet vil dessuten medføre et betydelig inngrep i et område med viktige naturverninteresser.

Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at de hensyn som taler mot både alternativ C-G ute i vika og alternativ D-G i fjæra veier tyngre enn hensynet til jordvernet i denne konkrete saken.

Departementet er oppmerksom på at det er stilt spørsmål ved grunnforholdene i området.

Dette var også en problemstilling som var framme under vurderingen av saken før vedtaket av 26. januar. Vegmyndighetene legger til grunn at sikkerheten kan ivaretas. Flere fagmiljø har gjort undersøkelser som alle konkluderer med at prosjektet er gjennomførbart og innenfor det sikkerhetsnivå som retningslinjer for vegbygging setter. Det forutsettes også at sikkerheten for grunnforholdene følges opp under detaljplan og anlegg, og at nødvendige tiltak iverksettes. Miljøverndepartementet legger vekt på samferdselsmyndighetenes vurdering av at sikkerheten kan ivaretas.

Miljøverndepartementet ser ikke at det nå er kommet fram noe som tilsier at kommunens vedtak, som er en oppfølging av departementets anbefaling i brev av 26. januar 2000, ikke kan godkjennes.

Vedtak:

I medhold av plan- og bygningsloven av 14. juni 1985, §20-5 femte ledd, finner departementet å kunne godkjenne Skaun kommunes vedtak i møte den 12.04.00 sak 0041/00.Innsigelsen fra Fylkeslandbruksstyret tas ikke til følge.

Kommunen gjøres kjent med avgjørelsen ved kopi av dette brevet.