Ålesund - Reguleringsplan, Flisnes næringspark og Havnevika (trafikksikkerhet)

Avgjørelse i innsigelsessak, 13.09.2002

Ålesund – Reguleringsplan, Flisnes næringspark og Havnevika

Ålesund kommune – Innsigelse fra Statens vegvesen til reguleringsplan for Flisnes næringspark og Havnevika

Vi viser til fylkesmannens oversendelse av 1. februar 2002 i ovennevnte sak.

Saken er i henhold til plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 2 oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse fordi Statens vegvesen, Møre og Romsdal har reist innsigelse mot planen. Innsigelsen knytter seg til rekkefølge/tidspunkt for opparbeiding og omlegging av dagens løsning i Flisneskrysset på riksveg 60, sett i forhold til tidspunkt for utbygging av næringsvirksomhet og boliger i planområdet.

Departementet stadfester ikke reguleringsplanen for Flisnes næringspark og Havnevika.

Innsigelsen fra Statens vegvesen, Møre og Romsdal er etter dette tatt til følge. Departementet legger hovedvekten på hensynet til trafikksikkerheten.

Bakgrunn for saken:

Reguleringsplanarbeidet for Flisnes næringspark ble påbegynt i 1998 ved en omregulering av gjeldende plan, som ble ansett som uhensiktsmessig, selv om arealene også tidligere var disponert til industriformål. Reguleringsplanarbeidet for det tilstøtende området Havnevika ble startet i 1999, hvorpå de to planene i løpet av prosessen ble slått sammen.

Hovedproblemet med foreliggende plan har vært kryssløsning til riksveg 60. Flere ulike forslag til løsninger har vært vurdert og tegnet inn. Kommunen foreslo også ulike etappevise utbygginger.

Ved første gangs utleggelse av planen til offentlig ettersyn, reiste vegvesenet innsigelse og krevde at kryssområdet ble tatt med i planen. Kommunen fulgte opp dette og det ble lagt opp til et toplanskryss med en etappevis utbygging der fotgjengerundergang ble bygget som første byggetrinn. I forbindelse med andre gangs høring kom vegvesenet på nytt med innsigelse. Det ble da stilt krav om kjørbar undergang kombinert med gangveg.

Kommunen mente disse vilkårene ville føre til full byggestopp i området, da det etter kommunens syn var Statens vegvesen sitt ansvar å bygge ut krysset og det ikke var bevilget midler til prosjektet. Prosjektet er heller ikke prioritert i investeringsplanen for riksvegutbygging. Kommunen mener at det neppe er realistisk at utbygger vil stå for kostnadene alene, og det er ingen hjemmel for å fordele kostnadene i form av refusjon, siden dette er en del av riksvegsystemet. Kostnaden ved utbyggingen må derfor fordeles gjennom frivillige avtaler med aktuelle utbyggere, i samarbeid med kommunen.

I møte med vegsjefen 13. februar 2001 kom det fram at vegvesenet ikke fant å kunne trekke sin innsigelse, og at kravet om toplanskryss ble opprettholdt av trafikksikkerhetsmessige grunner. Dersom kommunen kunne akseptere at veien blir "nedgradert" til 60 km/t ville vegevesenet kunne vurdere om et toplanskryss kan erstattes av en rundkjøring.

Foreliggende reguleringsplanforslag baserer seg nå på en rundkjøring på riksvegen. Det er satt av areal til mulig framtidig toplankryss, dersom det skulle bli behov for dette. Videre er det lagt inn rekkefølgebestemmelser til planen der det er et vilkår at fotgjengerundergang blir bygd før industriområdene A og B kan utbygges. Fra undergangen må det bygges en gangsti-/vegforbindelse til Eikenosvegen. Resterende byggeområder kan ikke utbygges før rundkjøring er etablert, men kommunen forutsetter at enkelttomter ( ikke feltutbygging) kan utbygges dersom det ligger til rette med tekniske løsninger.

Reguleringsplanen er i samsvar med gjeldende kommunedelplan, arealplanen for Blindheim – Emblem, vedtatt av kommunestyret 3. mai 2001.

Statens vegvesen peker i sin innsigelse av 7. juni 2001 på at planen viser en rundkjøring uten spesiell fartsdempende utforming på tilfarten for riksveg 60. For å få et mer trafikksikkert kryss må reguleringen derfor etter vegvesenets mening kombineres med redusert fartsgrense på riksvegen.

Vegvesenet forutsetter at rundkjøringen i sin helhet skal være etablert før de nye utbyggingsarealene tas i bruk.

Ålesund kommune peker på at reguleringsplanprosessen har gått over relativt lang tid. Kommunen har lagt ned betydelige midler til regulerings- og annet planarbeid. Grunneierne har vente lenge på å få bygge ut og ønsker nå å komme i gang. Dette gjelder særlig for industriområdene A og B. Ålesund kommune har få tilgjengelige arealer til industriformål og har gjennom planarbeidet for Flisnes næringspark forsøkt å rette på dette. Kommunen eier deler av industriområdet. Utgangspunktet for planarbeidet har hele tiden vært at en skal kunne komme raskt i gang med utbyggingen og planen nå bør godkjennes slik at det kan skje utbygging i området.

Kommunestyret vedtok enstemmig i møte 4. oktober 2001 reguleringsplanen for Flisnes næringspark og Havnevika.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal gjennomførte mekling i saken den 17. august 2001 hvor en gikk gjennom de alternative mulighetene som syntes aktuelle, men meklingen førte ikke fram til resultat som partene kunne bli enige om.

Fylkesmannen peker for øvrig i sitt oversendelsesbrev hit av 1. februar 2002 på at partene er enige når det gjelder selve plankartet med kryssløsning og vegsystem for både kjørende og gående. Når det gjelder spørsmålet om opparbeiding av vegsystemet legger kommunen opp til at utbygging på industriområdene A og B, samt enkelttomter for boliger skal kunne skje samtidig med opparbeiding av fotgjengerundergang, mens øvrig utbygging må avvente full opparbeiding av rundkjøringen.

Vegkontoret forutsetter på sin side at det ut fra hensynet til sikkerhet for de kjørende også blir iverksatt utbygging av nytt kryss/rundkjøring i sin helhet før noen form for utbygging kan skje i byggeområdene.

Det er fra kommunens side lagt opp til at finansiering av gangvegsystemet skal forestås av utbygger og kommunen i fellesskap. For øvrig finner kommunen det både urimelig og urealistisk at kommunen og utbyggerne eventuelt skal forestå fullstendig finansiering av opparbeiding/omlegging av hele dette riksveganlegget for at utbyggingen skal kunne skje innen rimelig tid.

Slik fylkesmannen ser det dreier uenigheten seg dels om det faktiske behov for å legge om kjøremønsteret av hensyn til trafikantene, dels om det finansieringsmessige.

Fylkesmannen uttrykker i sitt oversendelsesbrev forståelse for kommunens syn om at det neppe kan være kommunens og utbyggernes eneansvar å opparbeide riksveganlegget. Etter fylkesmannens vurdering har kommunen og utbyggerne ved å påta seg kostnadene ved en bortimot full opparbeiding av gangvegsystemet, vist rimelig stor vilje til å få området byggeklart. Det pekes også på de sterkt begrensede muligheter kommunene har etter kommuneloven til å foreta låneopptak med tanke på investering/forskottering i f.eks. riksveganlegg.

Vegkontoret legger til grunn at økt trafikkbelastning over eksisterende X-kryss vil medføre økte og vesentlige risiko for trafikkuhell.

Det må likevel etter fylkesmannens mening tillegges vesentlig vekt at en gjennom de tiltak kommunen foreslår gjennomført vil få en god og forbedret situasjon for fotgjengerne. Spørsmålet blir langt på veg om den samlede trafikksituasjon etter gjennomføring av utbyggingstiltakene som kommunen foreslår, samt økt belastning på vegnettet som følge av nye aktiviteter i området, samlet sett framstår som forverret i forhold til dagens situasjon. Om så blir tilfelle vil det etter fylkesmannens mening ikke være riktig å tillate utbygging før krysset i sin helhet er opparbeidet.

Fylkesmannen finner det for sin del vanskelig å innta holdepunkt som motgår vegkontorets faglige vurdering og konklusjon når det gjelder trafikkfaren knyttet til de ulike kryssløsninger, men vil be sentrale fagmyndigheter vurdere de trafikktekniske spørsmålene som saken reiser.

Videre vil fylkesmannen uttrykke det syn at denne saken primært burde løses gjennom statlig medvirkning til finansiering av rundkjøringen.

Saken ble ved Miljøverndepartementets brev av 3. april 2002 oversendt Samferdselsdepartementet til uttalelse.

I brev av 10. april 2002 kom utbygger ARKPLAN AS v/Jens Lervåg med noen tilleggsopplysninger i saken.

Møte med befaring i saken ble avholdt den 13. mai 2002, hvor representanter for Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet, vegkontoret i Møre og Romsdal, fylkesmannen, kommunen og Miljøverndepartementet var tilstede. På selve befaring møtte også utbygger og hans arkitekt.

Under befaringen fastholdt kommunen at en viss utbygging vil være forsvarlig da den foreslåtte opparbeidingen av nytt gangvegsystem samlet sett vil medføre en forbedring i forhold til dagens situasjon. Kommunen så det som lite realistisk med ytterligere privat finansiering av riksveganlegget.

Fra Vegkontorets side ble det vist til utrygghetssituasjonen på vegstrekningen og det spesielle kjøremønster forårsaket av nærliggende fergeforbindelse. Hensynet til nabokommuner tilsa også at vegens transportevne ikke burde reduseres på en uheldig måte. Sett i forhold til dagens trafikktall med ÅDT ca. 2000 ville en full utbygging av hele planområdet kunne innebære en trafikkøkning i størrelsesorden ÅDT 700-1000.

Fra Vegdirektoratets side ble det stilt spørsmål ved bruk av rundkjøring i det aktuelle området og pekt på andre muligheter basert på T-kryss.

Som grunnlag for Vegdirektoratets faglige vurdering og tilrådning ble vegkontoret i fylket bedt om å gjøre nærmere rede for:

- Kostnader for de tiltak vegkontoret forutsetter ( pålagt ) gjennomført før arealene tas i bruk, med vekt på rundkjøring, busslommer etc.

- Oversikt over dagens ulykkessituasjon, samt trafikktall før og etter utbygging

- En beskrivelse av antatt måloppnåelse/nytteeffekt av de aktuelle tiltakene

Utbygger mente en opparbeiding av gangvegsystemet eventuelt i kombinasjon med nedjustert fartsgrense ville være tilfredsstillende.

Muligheten for midlertidig å endre dagens X-kryss til et T-kryss, ved å omregulere dagens trafikk fra området nordøst for planområdet/rv 60 til kryss lenger øst ble drøftet. Kommunen anså det imidlertid verken enkelt eller ønskelig å gå over på en slik løsning.

Samferdselsdepartementet avga uttalelse i brev av 3. juni 2002. I uttalelsen viser Samferdselsdepartementet til innhentet tilråding fra Vegdirektoratet av 21. mai 2002. I tilrådingen viser Vegdirektoratet på den ene siden til at det ut fra opplysninger gitt på befaringen om begrenset utbygging i første etappe, ikke er grunnlag for å kreve den foreslåtte kryssutbedringen ( rundkjøring ) i første omgang. På den annen side settes det som vilkår at Ålesund kommune er villig til å stenge den kommunale vegen fra nord og at gang-/sykkelvegen i kryssområdet skilles fra kjørende trafikk som planlagt. Dette innebærer at krysset bør ombygges fra X-kryss til et godt oversiktlig T-kryss, jfr. redegjørelsen i vedlagte brev fra Vegdirektoratet.

Vegdirektoratet viser videre til at det ut fra ulykkesrisikoen og tilfredsstillende trafikkavvikling er behov for utbedringer på hele strekningen på rv 60 mellom Blindheim og Magerholm. Aktuelle kryssløsninger, herunder rundkjøring i Flisneskrysset, er en statlig utredningsoppgave som vegkontoret har ansvaret for.

Ut fra trafikksikkerhetsmessige hensyn slutter Samferdselsdepartementet seg til Vegdirektoratets vurdering og anbefaling av løsning. Det er ikke satt av midler til rv 60 i handlingsprogrammet for perioden 2002-2011. Med hensyn til manglende finansiering fra staten, vil Samferdselsdepartementet understreke at fylkeskommunenes prioriteringer innenfor fylkesfordelt ramme til investeringer i øvrig riksvegnett skal tillegges avgjørende vekt, innenfor føringer fastlagt av Stortinget og Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementet forutsetter at spørsmålet om eventuell forskuttering fra utbyggerne med refusjon fra staten vil bli vurdert dersom dette ikke alt er gjort. Dersom dette ikke er mulig og Ålesund kommune og utbyggerne ikke ønsker å utsette utbyggingen, er Samferdselsdepartementet i likhet med direktoratet av den oppfatning at kommunen og utbyggerne er de nærmeste til å bære kostnadene, da de vil ha inntekter av utbyggingen i området.

Samferdselsdepartementet anbefaler på denne bakgrunn at innsigelsen fra Statens vegvesen Møre og Romsdal tas til følge.

Miljøverndepartementets merknader.

Konflikten i saken knytter seg til rekkefølge/tidspunkt for opparbeiding og omlegging av dagens løsning i Flisneskrysset på rv. 60 sett i forhold til utbygging av næringsvirksomhet og boliger i planområdet.

Innsigelsen fra Statens vegvesen Møre og Romsdal er begrunnet ut fra trafikksikkerhets-messige hensyn. Det er enighet mellom vegmyndighetene og kommunen om at de foreslåtte rekkefølgebestemmelser innebærer at forholdene for de myke trafikantene blir forbedret ved utbygging av industriområdene A og B.

Statens vegvesen Møre og Romsdal mener imidlertid at det må gjennomføres en mer omfattende omlegging av kjøre- og gangvegsystemet samtidig med utbyggingen i området.

Vegdirektoratet peker på at ulykkesproblematikken på rv 60 er av en slik størrelse at den må tas alvorlig og at situasjonen for trafikkavviklingen heller ikke er tilfredsstillende. Det pekes på at det er store trafikkmengder og høy kjørefart, og at det er behov for utbedringer på hele strekningen fra Magerholm til krysset Ev 39.

Miljøverndepartementet legger stor vekt på trafikksikkehetsmessige hensyn i plansaker. Vi kan derfor slutte oss til synspunktet fra vegmyndighetene om viktigheten av å finne tilfredsstillende løsning på trafikksituasjonen på rv 60 Magerholm – Blindheim. Utbyggingen og omleggingen av Flisneskrysset må være en del av denne.

Vi kan også slutte oss til Vegdirektoratets løsning på kort sikt. Denne innebærer at dagens X-kryss endres til et T-kryss, og at en rundkjøring som vist i reguleringsplanen ikke bygges i denne omgang. Omlegging av kryssituasjonen til et T-kryss innebærer at den kommunale vegen fra nord ( Langrabben ) stenges i Flisneskrysset, og trafikk fra nordsiden skjer via Langrabbens tilknytning til rv 60 i øst. Samtidig må gang og sykkeltrafikken i kryssområdet skilles fra kjørende trafikk slik det er vist på planen.

Vegdirektoratet peker på at kostnadene for ombygging av Flisneskrysset til T-kryss og planskilt kryssing for myke trafikkanter antas å være langt mindre enn det som ligger i forslaget til reguleringsplan. Vegdirektoratet viser også til at utbyggerne og Ålesund kommune vil ha inntekter av utbyggingen ved Flisneset og Havnevika, og at de derfor bør bære kostnadene når det ikke finnes statlige midler dersom en ikke ønsker en utsettelse av utbyggingen.

Miljøverndepartementet har forståelse for kommunens synspunkt om at en kryssomlegging i Flisneskrysset er en statlig oppgave og at staten derfor burde bevilge midler til gjennomføring av denne. Vi ser imidlertid at dette er vanskelig å få til innen rimelig tid, og finner derfor at vegmyndighetenes løsning på kort sikt bør anbefales. Med denne som utgangspunkt bør kommunen utarbeide en revidert reguleringsplan for Flisneskrysset i samarbeid med vegmyndighetene.

Konklusjon

På bakgrunn av ovennevnte og en samlet vurdering av sakens opplysninger slutter

Miljøverndepartementet seg til vegmyndighetenes standpunkt. Innsigelsen fra Statens vegvesen Møre og Romsdal tas til følge og planen stadfestes ikke.

Vedtak:

I medhold av § 27 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 finner ikke Miljøverndepartementet å kunne stadfeste Ålesund kommunes vedtak i møte den 4. oktober 2001 om reguleringsplan for Flisnes næringspark og Havnevika.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brev.

Til toppen