Arbeids- og administrasjonsminister Laila Dåvøy:

Høring om barn og arbeidsliv i regi av Nordisk Råds Nordenutvalg

København 29 juni 1999.

For å forstå innretningen av den norske barne- og familiepolitikken er det nødvendig å ha kjennskap til enkelte utviklingstrekk ved det norske samfunnet. Siden 1970-tallet har det skjedd store endringer i barnefamilienes hverdagsliv. Den viktigste årsaken er at kvinner i økende grad har tatt utdanning og gått ut i yrkeslivet. Dette gjelder også i den perioden de har omsorg for små barn. Statistikken viser at 73,5 prosent av alle norske kvinner i alderen 25-66 var yrkesaktive i 1996. Undersøkelser viser at kvinner ønsker å kunne kombinere arbeid med det å ha omsorg for barna sine.

På 1970-tallet da kvinner i stort omfang valgte å ta arbeid utenfor hjemmet, var ikke tjenestetilbudet mv tilpasset kvinnens valg. Deltidsarbeid og private ordninger for pass av barn ble en løsning for mange. Først etter noen tid ble tjenestetilbudet og permisjons- og overføringsordninger tilpasset det faktum at kvinner ønsket å være yrkesaktive også når de hadde små barn. En viktig pådriver var kvinnebevegelsen. Denne tilpasningen har både medført en kraftig utbygging av ordningene, men også sikret at ordningene kan brukes fleksibelt. Å legge til rette for at barnefamiliene har tid til omsorg og samvær er svært viktig.

Permisjons- og stønadsordninger i tilknytning til fødsel og omsorg for små barn

Det er bred enighet om at det er viktig at en av foreldrene er hjemme med barnet i dets første leveår. Yrkesaktive kvinner har derfor i dag rett til ett års lønnet permisjon med 80 prosent lønn. Hun kan også velge å ta permisjonen ut over en kortere periode (42 uker) med full lønnskompensasjon. samme ytelsene som ved fødsel.

De som har rett til lønnet permisjon har anledning til å ta deler av denne ut i kombinasjon med redusert arbeidstid. Den såkalte tidskontoordningen innebærer at foreldrene kan gjenoppta arbeidet på deltid og beholde retten til delvis fødselspenger. Dette kan være en gunstig ordning for de som ønsker å beholde kontakten til arbeidslivet, samtidig som de har mye av omsorgen for sine barn. Ordningen forutsetter imidlertid at arbeidsgiver er enig i en slik løsning. Rundt 1.5 prosent av fedrene og drygt 3.5 prosent av mødrene benyttet seg av ordningen i følge en undersøkelse fra 1997.

4 uker av den lønnede fødselspermisjonen er forbeholdt faren; den såkalte fedrekvote. Dersom faren ikke benytter disse 4 ukene vil familien normalt miste retten til dem. Denne ordningen ble innført i 1993 og har vist seg å være et svært effektivt virkemiddel for å få flere fedre til å ta permisjon. Undersøkelser viser at nesten 8 av 10 menn benytter seg av sin rett til å ta fedrekvoten. Det er kommet fram at fedrene er godt fornøyd med denne ordningen og at de i økende grad velger å ta ut større deler av permisjonen.

Når far tar ut permisjon får han fødselspenger basert på egen lønn, men med morens stillingsbrøk. Neste skritt på dette området vil være å innføre selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre.

I tillegg til året med lønnet permisjon har hver av foreldrene rett til ett år med ulønnet permisjon.

Permisjonsrettighetene omfatter også retten til redusert arbeidstid for arbeidstakere som har omsorg for små barn. Videre har foreldre med barn under 12 år rett til fri med lønn i 10 dager hver ved barnets eller barnepasserens sykdom.

Kontantstøtteordningen for familier med små barn

1 august 1998 ble ordningen med kontantstøtte til småbarnsfamilier innført. Ordningen innebærer at familier som ikke har fulltids barnehageplass får utbetalt et månedlig beløp som tilsvarer statens tilskudd til barnehagedrift

(2 263 kroner i måneden). Ordningen gjelder for familier med barn som er ett og to år. Familier som har barn i korttidsbarnehage får utbetalt delvis kontantstøtte. Utover at barnet ikke kan ha fulltids plass i barnehage, er det ikke knyttet noen vilkår til retten til kontantstøtte. Ordningen legger til grunn at det er foreldrene selv som er de beste til å vurdere hvilke omsorgsløsninger som er best for barna; om de velger å være hjemme med barna selv, om de velger å ha barnet i barnehage, om de velger pass av privat tilsynsperson eller kombinasjoner av ulike ordninger. Det følgende er de tre hovedprinsippene bak ordningen:

• Småbarnsforeldre må få mer tid til omsorg for egne barn. Kontantstøtten gir småbarnsfamilier bedre økonomi og dermed bedre mulighet til å velge å bruke mer tid til barna.
• Kontantstøtten gir også foreldrene større frihet i valget av omsorgsform. Alle foreldre med barn i samme aldersgruppe skal i prinsippet nyte godt av støtte fra staten til familiens eget valg - enten dette går til at en av foreldrene er hjemme, privat organisert barnetilsyn, eller barnehage - privat eller kommunal.
• Kontantstøtten bidrar også til større likhet i fordelingen av statlige midler til de familier som henholdsvis benytter og ikke benytter barnehageplass. Denne likheten oppnås ved at beløpet for årlig kontantstøtte settes på nivå med det statlige driftstilskuddet til heldags barnehageplass (36 000 kroner).

Kontantstøtteordningen trådte i kraft for ett-åringer 1. august 1998 og for to-åringer 1. januar 1999. I følge statistikk fra Rikstrygdeverket for mai måned i år mottar totalt ca 69 prosent av ett- og to åringene full kontantstøtte og ca 9 prosent gradert kontantstøtte. Vi kan ikke ennå si noe om hvordan disse barna passes bortsett fra at de med gradert kontantstøtte har en deltidsplass i barnehage som utløser delvis kontantstøtte.

Barnehagetilbudet i Norge er blitt betydelig bygget ut siden midten av 1980-tallet. Målsettingen i barnehagepolitikken er full behovsdekning innen år 2000.

Et annet viktig tjenestetilbud til barnefamilier er skolefritidsordningen for barn fra 1. til og med 4. klassetrinn. Dette er et omsorgs- og aktivitetstilbud før og etter den obligatoriske skoletiden. Kommunene er pålagt å ha et slikt tilbud som er spesielt egnet for familier hvor begge foreldrene er i arbeid eller av andre grunner ikke har anledning til å være sammen med barna rett etter skoletid.