Arbeids- og administrasjonsminister Laila Dåvøy

Svar på spørsmål vedr. statlig innsigelse mot tomtesalg på Marienlyst i Oslo

Spørretimen, 28. april 1999, spørsmål nr. 26 fra represententanen Annelise Høegh

Stortingets president

"I spørretimen 14. april 1999 opplyste statsråden på et spørsmål vedrørende Statsbyggs varslede stansing av et tomtesalg til boligformål på Marienlyst i Oslo, at departementet har godkjent bruk av statlig innsigelse mot prosjektet.

Kan statsråden forklare hvorfor departementet har gitt Statsbygg "grønt lys" til å forhindre en hardt tiltrengt boligutbygging på rundt 300 boenheter i Oslo?"

President!

Jeg redegjorde for en annen side av denne saken i spørretimen 14. april 1999 etter spørsmål fra representanten Lars Rise, og mye av det jeg sa i mitt svar da gjelder også dette spørsmålet.

Det aktuelle tomteområdet er på 12.700 m2. NRK kjøpte 5.300 m2 av tomten fra Statsbygg i 1995. Statsbyggs forutsetning for salg var at området skulle benyttes til offentlige formål, noe NRK også opplyste i sin konsesjonssøknad. NRK AS som eier tomten har funnet at det ikke er behov for området som ledd i videre utbygging av NRK AS sin virksomhet. Gjennom salg av dette området ønsker NRK AS å finansiere nybygg i sitt kjerneområde. NRK ønsker derfor en omregulering av området, slik at deres fortjeneste ved salg maksimeres. De statlige etater som har uttalt seg i saken ønsker å opprettholde dagens reguleringsformål. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har selvsagt ingen interesse i å "stikke kjepper i hjulene" verken for en nødvendig boligutbygging i Oslo eller for NRK AS sine planer om finansiering av egen utbygging. Problemstillingen har imidlertid flere sider og må nyanseres.

I denne saken må det foretas en interesse- avveining hvor behovet for arealer til offentlige virksomheter konkurrerer med arealer til boliger. Begge disse formålene er viktige. For Statsbygg er det en viktig oppgave å sikre tomtereserver til offentlig virksomhet på lengre sikt. Det er viktig å ivareta det langsiktige boligbehovet i Oslo, men jeg må som administrasjonsminister søke å ha et samlet og helhetlig perspektiv på slike forhold, og i lys av dette foreta en balansert interesseavveining.

Det er naturlig å ta utgangspunkt i dagens regulering av området. Den reguleringsstatus området har i dag, er resultat av langsiktige statlige arealdisposisjoner i den såkalte "Blindern-aksen". Dette området strekker seg fra Slemdalsveien via Blindern, og helt opp i Gaustadbekkdalen. Det er stadig behov for tomter med tilknytning til undervisningsformål og institusjonsmiljø i dette området. Viktige etater er allerede lokalisert her bl. a Universitetet i Oslo, Menighetsfakultetet, Musikkhøyskolen/ Musikkonservatoriet og Politihøgskolen. Selv om NRK nå er organisert som aksjeselskap, må bedriften vurderes som offentlig virksomhet når det gjelder reguleringsplanens formål.

Arealreservene i området er knappe, og det er viktig at de eiendommene som allerede er regulert til offentlig formål, fortsatt reserveres til offentlig bruk. Jeg ser behovet for økt boligbygging, men i dette tilfellet er de offentlige interessene så sterke at boliginteressene etter min vurdering bør vike.

Det er på denne bakgrunn departementet ikke har innvendinger mot at Statsbygg har fremmet statlig innsigelse til NRK's reguleringsforslag.

Da jeg i mitt svar til representanten Lars Rise i spørretimen 14. april i år sa at departementet har godkjent Statsbyggs bruk av statlig innsigelse, ligger det i dette at departementet ikke har hatt innvendinger mot Statsbyggs vurderinger som fagetat. Konsekvensen av en statlig innsigelse er ikke at den automatisk tas til følge, men at reguleringsplanen må behandles og eventuelt stadfestes av Miljøverndepartementet dersom Oslo kommune ikke tar innsigelsen til følge. Man får altså en prosess hvor fagdepartementet for plansaker avveier de statlige innvendingene mot kommunens planer og behov.