Statssekretær Odd Anders With

Trenger flere barnehageplasser

Både nestleder Jens Stoltenberg og andre Arbeiderparti-politikere har skrevet landsomfattende avisinnlegg om ”bråstans i barnehageutbyggingen”. Heldigvis bygges det fortsatt barnehager. Det er det også behov for.

At byggeomfanget avtar når stadig flere kommuner oppnår full dekning eller overdekning, bør ikke overraske. Utbyggingen skal jo ikke passere omfanget av det behov foreldrene etterspør? Men der det ikke er full dekning kreves en ekstra innsats.

Tilbud til alle

Regjeringen og Arbeiderpartiet er helt enige om at alle som søker barnehageplass bør få tilbud om dette. Dette betyr at det ennå gjenstår noen tusen plasser på landsbasis. Her er det meget store forskjeller fra kommune til kommune, både når det gjelder behov og ventelister. En stor undersøkelse i samtlige kommuner skal gi oss et sikrere grunnlag for hvor mye som gjenstår. Dette vil bli presentert i barnehagemeldingen som legges frem til høsten.

Mange kommuner har gjort - og gjør - en flott innsats som ansvarlig for kommunens totale barnehagetilbud. Men mange kommuner har til nå forsømt seg i forhold til barnehagetilbudet.

Tre forsømmelser:

• En stor andel kommuner hadde ikke, inntil i vår, gjort skikkelige behovsundersøkelser.
• En stor andel kommuner har ikke vedtatt målsettinger og tiltak for å nå full dekning av behovet innen utløpet av år 2000, selv om denne målsettingen er blitt holdt frem av flere regjeringer og flere storting.
• I forholdet til private barnehager opplever de fleste en økonomisk diskriminering i forhold til målet om en likeverdig behandling fra kommunenes side.

Staten gir likt tilskudd til alle godkjente barnehager uavhengig av om den er offentlig eller privat. Vi ønsker mangfold, fordi småbarnsfamilier har ulike behov. Uten at man får gjort noe vesentlig med ovenfor nevnte forsømmelser, er det umulig for Staten å garantere full behovsdekning for alle aldersgrupper allerede neste år. Barnehageutbygging er et felles løft, et samspill hvor Stortinget har forutsatt at Staten dekker 40 prosent av utgiftene, kommunene 30 prosent og foreldrebetaling som dekker de siste 30 prosentene. Her er det største bruddet på forutsetningene: De private barnehagene får ingenting – eller i snitt bare drøyt 8 prosent som tilskudd fra kommunene! Erfaringene viser at der diskrimineringen er størst, er ofte utbyggingen også kommet kortest. I tillegg er den økonomiske diskrimineringen av de private barnehagene med på å presse opp prisene generelt. Dette kan det gjøres noe med lokalt.

Økt tilskudd, flere plasser

Sentralt er fradragene for dokumenterte barnehageutgifter økt, og nylig vedtok Stortinget i revidert nasjonalbudsjett en økning på 91 millioner kroner til barnehagene, noe som fører til høyere tilskudd allerede fra august i år. Dette håper vi skal bidra både til bedre økonomi, mindre prisøkning og om lag 5000 nye barnehageplasser utover de 2500 som var lagt inn fra før.

Økte valgmuligheter for småbarnsforeldre vil også påvirke barnehagekøene. Kontantstøtten til ett- og toåringene gjør det, selv om dette synes å påvirke mye mindre enn det hele årskullet av 6-åringer som ble løftet ut fra barnehagen og inn i skolen. Muligheten for deltidsløsninger (kombinasjon av kontantstøtte og barnehageplass) korter også ned køene.

Men valgfriheten er likevel ikke god nok før alle som ønsker det har tilbud om enten barnehageplass eller kontantstøtte - eller kombinasjoner av disse – og til en kostnad som gjør familiens ønskede omsorgsalternativ realistisk.