Pressemelding

Nr. 14/97
02.05.97

Stortingsmelding om havner og infrastruktur for sjøtransport:

Økt satsing på fiskerihavner og vedlikehold av fyr og merker

Regjeringen foreslår økt satsing på utbygging av fiskerihavner og farleder og økt vedlikehold av fyr og merker i farledene. Det går fram av stortingsmeldingen om «Havner og infrastruktur for sjøtransport», som ble lagt fram fredag. Oslo, Grenland, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø blir i meldingen utpekt som nasjonale havner. Regjeringen varsler at Fiskeridepartementet vil være en pådriver for å løse havneproblemene i Oslofjord-området.

• For Regjeringen er det viktig å utvikle en nasjonal politikk for havner og infrastruktur for sjøtransport, og det er vesentlig at vi kan forme en politikk der havner og sjøtransport settes inn i en helhetlig samferdselspolitisk sammenheng, sammen med veg, jernbane og lufttransport, sier fiskeriminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
• Vi står overfor tre hovedutfordringer i vårt videre arbeid. For det første å redusere næringslivets transportkostnader og styrke sjøtransporten gjennom bl.a. utvikling av effektive havner og bedre tilknytning mellom havnene og det landbaserte transportnettet. For det andre å tilrettelegge for økt verdiskaping i fiskerinæringen gjennom utbygging og vedlikehold av fiskerihavner, og for det tredje å øke sikkerheten og bedre framkommeligheten til sjøs gjennom utbedring av farleder og oppmerking av disse med merker og fyr, sier fiskeriministeren.

Økt økonomisk ramme

I perioden 1998 til 2001 vil Regjeringen legge til grunn en samlet økonomisk planramme for havner og infrastruktur for sjøtransport på 3,5 milliarder kroner. Dette er en økning på 306 millioner kroner i forhold til bevilgningen de fire forutgående år. Planrammen er veiledende og Regjeringen vil i opplegget for de årlige budsjettene legge vekt på at satsingen på ulike områder gjennomføres innen en forsvarlig realøkonomisk ramme. Innenfor den økte rammen er det særlig to områder som får prioritet: Utbygging og vedlikehold av fiskerihavner og vedlikehold av fyr og merker.

Regjeringen vil øke investeringene i fiskerihavneutbyggingen som et ledd i en strategi for økt verdiskaping i norsk fiskerinæring. Det skal gis særlig prioritet for havneutbygging på steder hvor utbyggingen har særlig stor betydning for å øke den nasjonale verdiskapingen. Samtidig er det også viktig å ivareta mindre lokalsamfunns havnebehov, der fiskerihavnetiltak er av avgjørende betydning for næringen og sysselsettingen på stedet.

Innenfor den samlede planrammen for perioden 1998 - 2001 legger Regjeringen til grunn at 854 mill. kroner benyttes til utbygging og vedlikehold av fiskerihavner og farleder, og med hovedvekt på fiskerihavner. De fire forutgående år er det bevilget 589 mill. kroner. Det legges således opp til en økning på 265 mill. kroner gitt de foran nevnte forutsetninger.

- Denne meldingen markerer altså med all mulig tydelighet at Regjeringen legger opp til en økt satsing på utbygging av fiskerihavner. Planrammen for fiskerihavner og farleder betyr en økning på 45 prosent i forhold til det som er bevilget de fire forutgående år, sier fiskeriminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Det er i dag et etterslep i vedlikeholdet av fyr og merker. Innenfor den samlede planrammen for perioden 1998 - 2001 legger Regjeringen til grunn at 833 mill. kroner benyttes til utbygging og vedlikehold av fyr og merker. I perioden 1994-1997 er det bevilget 790 mill. kroner. Det legges således opp til en økning på 43 mill. kroner i planperioden i forhold til de fire forutgående år. I forhold til en videreføring av dagens nivå er det en økning på 100 mill. kroner.

Når det gjelder lostjenester, som er fullt ut gebyrfinansiert, legger Regjeringen til grunn at eventuell økt aktivitet finansieres ved tilsvarende inntekstøkning.

Ny klassifisering av havner

Regjeringen legger opp til en klassifisering i nasjonale og regionale havner. Den statlige virkemiddelbruken skal utvikles og tilpasses denne klassifiseringen.

De nasjonale havnene er havner som har nasjonal betydning som knutepunkter mellom sjøverts og landverts transport til og fra utlandet. Regjeringen går inn for at Oslo, Grenland, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø klassifiseres som nasjonale havner. Regjeringen har ikke funnet det hensiktsmessig med en ytterligere inndeling innenfor gruppen av nasjonale havner, f.eks. ut fra at enkelte av disse havnene i større grad enn andre har en korridorfunksjon i forhold til utenriksfarten. De nasjonale havnene vil også være de havnene som ivaretar de viktigste korridorfunksjonene.

De regionale havnene skal være knutepunkt for regional samferdsel og næringsaktivitet. Fiskeridepartementet vil utpeke disse havnene. Det må i denne sammenheng vurderes hvilken rolle de ulike havnene har for regional næringsaktivitet og persontransport. Fylkeskommunen forutsettes også å vurdere dette, og vurderingen vil inngå som grunnlag for Fiskeridepartementets beslutning. I første omgang blir de havnene som tidligere er utpekt som sentralhavner etter fylkeskommunal planprosess å betrakte som regionale havner. Det gjelder Larvik, Ålesund og Sandnessjøen.

- Vi ønsker å styrke den statlige styringen av de nasjonale havnene, bl.a. gjennom økt statlig representasjon i havnestyrene. Vi legger opp til bedre tilknytning mellom havnene og det landbaserte transportnettet som veger og jernbane. Det er også viktig at havnene får tilgang på nok landarealer slik at det sikres en effektiv godshåndtering. For kommunene og fylkeskommunene innebærer det klare forpliktelser at havnen har nasjonal betydning. Sikres ikke de nasjonale havnene tilstrekkelige arealer og tilfredsstillende integrasjon med samferdselsnettet forøvrig, vil Regjeringen kunne vurdere bruk av statlig planleggings- og reguleringsmyndighet, sier fiskeriminister Schjøtt-Pedersen.

Initiativ til samarbeid i Oslofjorden

Regjeringen vil stimulere til økt interkommunalt havnesamarbeid for å redusere investeringskostnadene, øke arealtilgangen og bedre den samlede samferdselsplanleggingen. Fiskeridepartementet vil vurdere de framtidige utbyggingsbehovene i Oslo havn i nært samspill med Oslo kommune. Regjeringen mener det er et klart behov for å vurdere et nærmere havnesamarbeid i Oslofjordregionen, og ser det som en klar fordel om slikt samarbeid kan etableres på frivillig grunnlag. Fiskeridepartementet vil ta initiativ til å få vurdert de muligheter som ligger i interkommunalt samarbeid. De arealmessige begrensninger for Oslo havn gjør det naturlig å se det framtidige havnebehovet i Oslo i sammenheng med muligheten for et utvidet havnesamarbeid i Oslofjorden, sier fiskeriministeren.

Fiskeridepartementet legger stor vekt på å utarbeide et plansystem for infrastrukturen i sjøtransportsektoren. Departementet vil starte arbeidet med utvikling av et planverktøy, og vil legge opp til en planprosess der fylkeskommuner, kommuner og lokale etater og myndigheter trekkes inn. Plansystemet skal være tilpasset en framtidig samlet plan for alle transportsektorene.

Fiskeridepartementet vil legge til rette for økt ressursutnyttelse og økt kapasitet i Kystverket. Det vil bli gjennomført en organisasjonsgjennomgang med bred deltakelse. I denne sammenheng vil det også bli vurdert former for skille mellom forvaltning og drift i Kystverket. Lokalisering av Kystverkets distriktskontor vil ikke bli vurdert i denne forbindelse.

Regjeringen vil sette i gang en utredning om organiseringen og styreformen for norske havner. I denne forbindelse vil problemer knyttet til bruken av havnekassens midler, og hva som ligger i begrepet «havneformål» vurderes nærmere.

St.meld. nr. 46 (1996-1997) «Havner og infrastruktur for sjøtransport» på Internettadresse: linkdoc008005-040002#dochttp://odin.dep.no/repub/96-97/stmld/46