Fiskeriminister Peter Angelsen:

Fiskeri- og kystforvaltning er miljøpolitikk

Ingen er mer avhengig av et rent havmiljø enn fiskeri- og havbruksnæringen. En god miljøpolitikk er i dag en grunnleggende del av Fiskeridepartementets arbeid på alle viktige felter. Fiskeridepartementet er med andre ord både et næringsdepartement og et miljødepartement. Det gjelder i den bærekraftige forvaltningen av havets ressurser der føre-var-prinsippet og hensynet til det biologiske mangfoldet og til økosystemet ligger til grunn, det gjelder i havbruksforvaltningen med vekt på miljøvennlige driftsformer og sykdomsforebyggende arbeid og i havne- og farvannspolitikken der sjøtrafikksikkerhet og miljøsikkerhet i farledene langs kysten er basisen. Fiskeridepartementet vil til høsten legge fram en miljøhandlingsplan som fastsetter mål, tiltak og virkemidler på de forskjellige områdene.

Et rent hav er en forutsetning for å bevare og utvikle det produksjons- og høstingspotensialet som er grunnlaget for vår næringsaktivitet. For å oppnå dette er vi avhengige av et nært samarbeid med andre myndigheter og instanser, og vi må sørge for å drive vår egen forvaltning på en miljømessig forsvarlig måte.

Et løfterikt samarbeid er i godt gjenge mellom miljø- og fiskerimyndighetene i alle nordsjølandene og EU-kommisjonen med sikte på å redusere forurensingen og fremme en bærekraftig forvaltning av Nordsjøens økosystem og levende ressurser. Nordsjøen er et av de mest produktive havområder i verden, samtidig som den lenge har vært sterkt belastet med utslipp og en mangfoldig næringsvirksomhet. Den blir også stadig viktigere som rekreasjonsområde for millioner av mennesker. Vi ser klare, positive resultater av samarbeidet. Norge var i 1997 vertskap for en ministerkonferanse om Nordsjøen, og er vertskap for den neste store nordsjøkonferansen i år 2002.

Leverer sjømat over hele verden

Norge har rettigheter til og ansvar for noen av verdens mest produktive kyst- og havområder. Det gir et enestående utgangspunkt for verdiskaping basert på fornybare ressurser i havet og på utvikling av intensiv oppdrettsproduksjon. Fiskeri- og havbruksnæringen orienterer seg mot markeder over hele verden, og leverer i dag ca. 2000 produkter til over 160 land. Forbrukerne stiller i økende grad krav til at sjømatproduktene er miljøriktig produsert og i minst mulig grad inneholder negative fremmedstoffer.

Fiskeri- og havbruksnæringen har de siste ti år fordoblet eksportverdien. Den totale inntekten fra næringen utgjør ca. 34 milliarder kroner og eksportverdien nærmer seg 30 milliarder kroner på årsbasis. Dette gjør næringen til Norges nest største eksportnæring, og for Norge ligger det store fremtidige inntekstmuligheter i å sikre næringsgrunnlaget basert på fiske og havbruk.

Forvaltning av marine ressurser

Norske fiskerimyndigheter har vært og er, en pådriver i internasjonale forhandlinger for en bærekraftig forvaltning av marine ressurser. Det er en slik forvaltning som på lengre sikt både gir det beste økonomiske utbyttet basert på sterke og livskraftige bestander og det beste miljømessige resultat. Det helhetlige og økosystemorienterte perspektivet er nedfelt i en rekke internasjonale og regionale avtaler og konvensjoner som Norge har sluttet seg til i senere år, som Havrettskonvensjonen, FN-avtalen om forvaltningen av vandrende bestander på det åpne hav, Verdens matvareorganisasjons (FAO) retningslinjer for ansvarlig fiske og konvensjonen om biologisk mangfold.

Da Havforskningsinstituttets undersøkelser viste at korallrev langs norskekysten er skadet av trålfiske grep vi raskt inn sist vinter og fastsatte trålforbud for de mest utsatte korallområder. Dette er et eksempel på det alvoret vi legger i økosystemforvaltningen og hensynet til å verne viktige oppvekstområder for fisken. Generelt er utforsking og overvåking av havmiljøet en viktig del av Havforskningsinstituttets arbeid.

Norsk fiskeriforvaltning er i dag forpliktet til å gjennomføre en økologisk riktig forvaltning av havets ressurser, og forvaltningen har nødvendige hjemler til å gjøre dette. To viktige stikkord i denne sammenhengen er å utvikle forvaltningsstrategier for årlige uttak av fiskebestandene på kortere og lengre sikt, og å påvirke fiskemønsteret i ønsket retning. Fiskemønsteret påvirkes av såkalte tekniske reguleringer som for eksempel maskevidde og minstemål på fisken og stenging av felt når innblandingen av undermåls fisk er for stor. Vi legger vekt på at reguleringene skal være skånsomme og selektive overfor ungfisken, og vi utvikler redskapsteknologi ut fra samme prinsipp.

Innenfor rammen av de årlige fiskeriforhandlingene med EU har Norge og EU i senere år satt i verk et viktig samarbeid om utvikling av forvaltningsstrategier for de sentrale nordsjøbestander, og vi tar i bruk informasjonsteknologien for å styrke kontroll og håndheving. Det skjer også i samarbeid med Russland, Færøyene og Island.

Havbruk i pakt med naturen

Havbruk er en ung næring i Norge, og har på 30 år vokst fra gryende forsøk til en årsproduksjon på 380.000 tonn, hovedsaklig laks og ørret. Produksjonen i tonn er mer enn 1,5 gang høyere enn den samlede kjøttproduksjonen i norsk landbruk, mens arealbruken er vesentlig mindre. Det er ventet at havbruk vil spille en stadig viktigere rolle i verdens matforsyning.

Ved lover og forskrifter er det lagt vekt på å utvikle miljøvennlige driftsformer og det er gjort en betydelig innsats når det gjelder sykdomsforebyggende tiltak. Bruken av antibiotika er eksempelvis redusert fra 48 tonn i 1987 til under 0,7 tonn i 1998, mens produksjonen av fisk er åttedoblet i samme tidsrom.

Det er satt i verk flere tiltak for å redusere rømmingen fra oppdrettsanlegg til et minimum, og for å redusere problemet med lakselus. Dette arbeidet vil bli videreført, og Fiskeridepartementet vil i høst sende til høring forslag til endringer i oppdrettsloven som skal gi hjemmel for ytterligere miljøtiltak, blant annet typegodkjenning av oppdrettsanlegg for å hindre rømming av laks, primært av omsyn til villaksbestanden. Vi vil dessuten sette i gang arbeidet med en generell revisjon av oppdrettsloven.

Navigasjon og miljøsikkerhet i farledene

Sjøtransporten kommer samlet sett bra ut sammenlignet med de andre transportmidlene både når det gjelder luftforurensing, støy og arealbruk. Godstransport til sjøs er dessuten kostnadseffektivt, og alt dette ligger til grunn når det er et uttrykt politisk mål å legge til rette for overføring av gods fra veg til sjø. Ulykker til sjøs kan imidlertid skape miljøproblem, spesielt om ulykkene rammer fartøy som fører farlig gods. Fiskeridepartementet forvalter politikken som skal forebygge ulykker, og virkemidlene er fyr og merker, utdypning av havner og farleder, lostjeneste og maritime trafikksentraler og elektroniske navigasjonshjelpemidler. Det settes særlig store krav til alle disse tjenestene på grunn av norskekystens geografi og harde klimatiske forhold.

Arbeidet med å forbedre miljøsikkerheten i norske farvann sikter først og fremst mot å hindre skipsulykker. En annen viktig side er å begrense miljøskadene dersom ulykker likevel inntreffer. Økt sikkerhet og bedre fremkommelighet kan være med å styrke sjøtransportens konkurranseevne og føre større transportmengder over fra land til sjø, noe som også vil ha positive miljømessige følger. God miljøsikkerhet i farleder og havner bidrar også til å trygge rene oppvekstvilkår innen havbruk og fiskeri.

Bærekraftig næringsvirksomhet

Jeg har her nevnt en del av de områder hvor miljøperspektivet er en integrert del av vår fiskeri- og kystforvaltning. Flere kunne nevnes. Det gjelder arbeidet for å redusere utslipp fra fiskefartøy, oppdrettsanlegg og fra fiskeindustrien. Det gjelder også innsatsen for å bedre samspillet med friluftsinteressene gjennom økt satsing på kystsoneplanlegging, og arbeidet for å legge til rette for et forsvarlig turist- og fritidsfiske. Hovedmålet for all virksomheten er å verne og utnytte det marine miljøet i havet, langs kysten og i fjordene for å sikre grunnlaget for en balansert og bærekraftig næringsvirksomhet langs kysten vår.